Redningsvester og kelimputer i en rosemalt skuveseng står utstilt i sin siste uke frem til 6.2.22. Et iransk teppe påmalt en hvit skikkelse i akryl av et fortvilet barn eller en kvinne har fått tittelen «Selburosa». Anne Ingeborg Biringvads utstilling «Anne Jonsdotters mare» på Galleri Semmingsen på Tjuvholmen, er en sterk politisk vandring og en sinna pekefinger mot oss nordmenn. Det, om du tør å lete under lage av norske akantuser og korssting – som ikke er så norske allikevel.
Tekstile verk av en som ikke er tekstilkunstner
Anne Biringvad (f. 1967) er en kunstner som har gjort seg bemerket på kunstscenen siden hun gikk ut av Kunsthøyskolen i 1992. Som så mange av hennes generasjon kunstnere jobbet hun med halvfigurative minne-malerier som antydet en barndoms historier i duse oljefarger – en av de første innen dette uttrykket. Karrieren fikk en god start da hun ble innkjøpt av en japansk kunstsamler ved første deltakelse på Høstutstillingen. Deretter et kraftig brudd:
– Anne jobber med tekstiler, men er bestemt på at hun ikke er tekstilkunstner! Håndarbeidslæreren sa hun var udugelig med nålen, og i protest tok hun aldri i en nål igjen. At Kunstindustrimuseet kjøpte inn verker med broderier og tekstilene etter morfar, kom som en stor overraskelse sier, forteller gallerist Hilde Semmingsen.
Biringvad drøfter politiske valg om flyktiningepolitikk
Det er på Galleri Semmingsen at Biringvads utstilling står, frem til 6. februar. Bakgrunnen for utstillingen er det europeiske samarbeidet om mottak og behandling av søknader om beskyttelse av mennesker på flukt, som rakner høsten 2015. En ny politisk strategi etableres i Norge som sier at mennesker på flukt må holde seg i sine nærområder og få søknader behandlet der.
Biringvad drøfter vår tanke og valg om å ikke hjelpe mennesker og gi dem en ny mulighet i Europa og Norge. Hun setter dette opp mot kulturarven som har beveget seg fra øst til vest og dannet grunnlaget for vår norske kulturarv, folklore og estetikk. Bør ikke dette få oss til å tenke?
Sandkakeform-sølje og spiddede puter
De som ikke kjenner Biringvads verk kan vite at hun skapte en flere meter høy søyle av sandkakeformer i blikk til minne etter sin morfar som var baker, på Galleri Trafo i 2012. Et annet verk består av fem spyd som har spiddet et dusin korsstingbroderte puter. Trådsneller er blitt til høyreiste skulpturer i en installasjon. Brød bæres i broderte bunadsbelter. En plaststol er rosemalt i sort nærmest som en heldekkende tatovering.
Anne Ingeborg Biringvad drøfter vår tanke og valg om å ikke hjelpe mennesker og gi dem en ny mulighet i Europa og Norge
Telt og båter er blitt dekket med norske broderier. Små suvenirdukker i alle verdensdrakter danner en drømmefanger og er en kritikk til vår naive politiske lek med kineserne. Gamle forkler er hengt til tørk på en snor. Bjørkenever, påler, røde hjerter, pels i ulike sammenstillinger danner mange av kunstobjektene til Biringvad – som kan minne om nye sakrale ritualer og fortellinger.
Vår felles kulturarv
Til syvende og sist brytes alt ned til dette: vi har alle en felles kulturarv – og vi må inkludere og forstå at vi alle er ett. Den norske rosemalingen med rosen og akantusen har opphav i Østen. Slik leker hun med form, farge, mytologi, ursymboler, taktilitet, stoffer og det vi tror er erkenorsk i et helt eget univers.
En rosemalt kiste er lukket med små barneklær hengende utover – som viser til vår overflod
– Sengen har påskriften «Anne Jonsdatter 1872» og «Søtt sover den som frykter Gud». Over henger en marekvist, slik man brukte i eldre tider for å holde marerittene borte. Biringvad har fylt sengen med norske redningsvester og iranske kelim-puter. Det er ikke så vanskelig å forstå hva hun sikter til: en skrøpelig smuglerfarkost over havet hjelper lite selv om du tror på en gud, forklarer Semmingsen.
DU!
En rosemalt kiste er lukket med små barneklær hengende utover – som viser til vår overflod. Akantusranken er malt i sort på tre store akvareller som danner et triptykon. En kollasj har påsydde bokstaver i lysende oransje: DU. Og DU kommer ikke unna. Og slik ansvarliggjør Anne Ingeborg Biringvad alle som kommer inn og ser denne utstillingen. Vi kommer fra samme sted – der knuterosen kommer fra – og alle har et ansvar for alle.