Tross innholdet handler boka «Alt om bilen» minst om bil - PLNTY | kulturmagasinet

Tross innholdet handler boka «Alt om bilen» minst om bil

En rød boble med takstativ vekker minner og breier seg ut på forsiden. Selv om det absolutt ikke ser sånn ut, så påstår forfatter av boken «Alt om bilen», Karl Eirik Haug, at dette ikke handler om bil. 

«Småfrekke ord og uttrykk om bilder og bilister» er underteksten på forsiden av boka «Alt om bilen» som kom ut i slutten av 2021. Karl Eirik Haug var eier og redaktør av magasinet «Carl’s Cars», som første gang ble lansert som papirmagasin i 2001 og fikk flere designpriser under grafisk designer Stéphanie Dumont. 

En rød boble på forsiden av boka «Alt om bilen» vekker minner. – Boken handler ikke om bil, påstår forfatter Karl Eirik Haug.

Folk bruker sjargonger

Karl Eirik Haug har intervjuet langt mer enn 750 personer angående bilinteressen deres gjennom forskjellige spalter han skriver, og notert seg «småfrekke ord og uttrykk», sjargonger mange forskjellige trafikanter har når de snakker om hverandre og sitt forhold til bilkultur.  

– Det er gøy å bruke ord i forhold til bil, å beskrive noe med et ordforråd. Og gøy å erte litt.

– Folk sier morsomme ting, og det er synd å la det passere. Sånn sett kunne det vært en mye større bok, sier Haug. Han mener at bilen som fokus er sekundært. Sjargonger – spennende ord og uttrykk – finner man også andre steder, som for eksempel i hundemiljøer eller på katteutstillinger. Her vil folk ha podier for å uttrykke noe som har temperatur i seg. Boka omhandler også noen misforståtte ting om bilkultur, som for eksempel oppfatningen av at rånere gjør mye galt. 

– Men de opprettholder jo det kulturtilbudet som kommuner ofte ikke har råd til, tar en pause fra iPad og får opplæring i sosialisering veldig tidlig, sier han. 

I 2001 ga Karl Eirik Haug ut magasinet «Carl’s Cars», som omhandlet bilkultur. Magasinet vant mange designpriser under Stéphanie Dumont.

– Det finnes ord for alt

I 2021, 20 år etter lanseringen, og etter å ha lagt ned det trykte magasinet, gått digitalt med en FB-side og nettadresse, feiret Haug med å lansere to filmer. Også denne boken kom ut som en hommage til bilkulturen – eller skal vi si til kultur og menneskene som deler bilinteresse – som i tillegg interesserer seg for et spekter av musikk, design, populærkultur, kunst, litteratur, mote og mer. 

– Folk sier morsomme ting, og det er synd å la det passere.

– Man kan være interessert i bil på den måten at man vet at kunstnere har designet biler, og det er spennende. Men for min del handler det om at jeg er blitt veldig interessert i ord. Det er ord for alt, på norsk, på italiensk eller engelsk; hva er ordet for en list, et rør, en renne, og så videre. Går du inn på et kjøkken, er det ord som beskriver verktøyene der og prosesser for å lage mat. Det er gøy å bruke ord i forhold til bil, at det er mulig å beskrive noe med et rikt ordforråd. Og da er det gøy å erte litt. 

Hva vil det si å være en «audianer»? Boken tar for seg mange morsomme sjargonger som bilkulturen bruker for å beskrive seg selv eller andre.

Hva er en «promilletralle»

Ta for eksempel ordet «promilletralle». Hva tillegger det en motorisert elsparkesykkel av betydning hvis du tenker over hva dette fremkomstmiddelet faktisk gjør. Og hva er egentlig en «audianer»? Det at nordmenn investerer i sakte bobilisme har så klart også fått et avsnitt i boka som er enkelt illustrert som et humoristisk oppslagsverk. Bobilisme er en trend som beskrives som både «kontaktløs» og «hotellfri», eller også et «ustødig palass». En kan si det er en hyllest til adjektivene. 

Om å mekke bil, mener Haug at det å ha noe å ta vare på, demontere, skru, montere, pusse, fikse – er en ganske avansert form for kulturhistorie. 

– Man kan være interessert i bil på den måten at man vet at kunstnere har designet biler, og det er spennende. Men for min del handler det om at jeg er blitt veldig interessert i ord, sier Haug. Så hva står ordet «wunderbaum» for?

Å mekke bil handler om å ta vare på

– Jeg er kun en formidler. Det er ikke jeg som skrur eller kan ta fra hverandre en motor, men det kan enkelte bilfolk. Det er beundringsverdig og veldig kult. Jeg er ingen spåmann når det kommer til bilens fremtid, men jeg tror at alle som lager regler for framtiden ikke tar med et slags nedarvet behov vi har for å fikse ting sjæl. Det er ikke så spennende å diskutere om bilkultur kommer til å overleve, sier han. Han tillater seg å si at konvensjonell el-bilisme i seg selv er ganske kjedelig. Men han legger vekt på at hvis man gjør noe med den – sin greie – uten å skade andre, det er ytterst spennende. Det gjelder uansett biltype, nåtid eller fremtid.

– Det morsomme er at folk går utenfor formatet og skaper noe helt personlig, sier Haug. 

Pompøse navn på bilmodeller er det mange av. Karl Eirik Haug har samlet flere av dem, og som en kolleksjon kan man studere hva de egentlig sier.

Observasjon av trafikanen i oss alle

Kanskje viktigst, blant «Perfekt provoserende pompøse navn» (bilmodeller kalles «Dictator» eller «Senator») og «Ferraris fy-ord» (egenskaper merket aldri vil bli assosiert med), er forfatterens observasjon av trafikanten i oss alle – enten vi kommer rekende på en italiensk Ducati eller amerikansk Harley Davidson, i en van eller lastebil, på sykkel eller moped – at kjøretøyet sier noe om vår enkelte personlighet. 

Om helt til slutt, om det handler om bil eller ord eller et sted i mellom: det aller største trikset i boka er nok å ikke hisse seg opp i trafikken. Prøv det, den som kan!

 

Close