Mannen er skutt i stykker av piler og iført hodetelefoner slik at all støy og kanskje smerte stenges inne eller snarere forsterkes. Han har fått filosofens skjegg, men hva hjelper det når alt innholdet lekker ut? Treenigheten toppes av en ulende hund med mose fra Kristiansand som endrer seg gjennom månedene kunstinstallasjonen på Oslo S vises for publikum. Du kan ikke unngå å ikke legge merke til Erik Pirolt siste kunst i offentlige rom på landets travleste tog-stasjon: «Naturen er så sabla åndelig». Men hva i huleste er det dette handler om?
– Nå spør du vanskelig. Jeg er en av de som kan filosofere meg vekk nå jeg jobber, så skulpturene er spekket med lag av filosofisk innhold for min del. Og så kommer denne dagen hvor man skal formidle alle disse ytterst kloke tankene. Gang på gang så ender det opp med at ordene mine reduserer eller skader verkene. Å skulle formidle ting som berører åndsvesenet i oss blir fort så patetisk. Men om jeg skal å prøve meg ut på tynn is, så tenker jeg at vi alle har en åndelig dimensjon i oss. Vi mennesker elsker å sette oss selv på toppen av naturen som om bevisstheten vår er det ultimate kronverket på naturen. Men det begynner å gå opp for oss at vi lever i symbiose med en helhet. Og mulig vi kan tilnærme oss en forståelse av at kanskje denne åndeligheten ikke er noe som kun oppstår i oss selv, forteller Erik Pirolt. Installasjonen vil vises frem til sommeren 2022.
Menstruerende bestemor
Erik Pirolts verden glemmer man sjelden. Vi ble kjent med ham da han som ung kunstner bodde i en tretopphytte på begynnelsen av 2000-tallet, og ikke gikk ned derfra i en lang periode. Kunstverket var hytta og det levde livet der oppe. Verket ble satt opp i en stor sal på Kunstnerens Hus under Høstutstillingen. Senere kom Pirolts KYS (en båt-reise), Jergerlarven (en organisk sort alien-lignende vesen som kan trilles som en trillebår og enkelt tas med seg), pengeenheten Piro, en fontene med tittelen Bestemors siste mens, malerier av mennesker som skjærer av seg kroppsdeler, vitenskapsmenn som studerer kvinnelig underliv, ape-astronauter, rosa gigantiske muskuløse hunder, likkiste med påhengsmotor som den siste båtreisen, altfor store insekter som farkoster og en sykkel-sag.
Den nesten godmodige hunden er døpt «Drengens draugtunge dag»
Pirolts verden er full av humor, det groteske og tanken om en reise – å dra fra et sted og komme til noe – herlige pirk i det å være menneske og det vi holder på med på jorda med å bygge og bo og leve. Slik har hans skulpturer etter hvert blitt synlige i de mange offentlige rom.
Å tegne er en måte å tenke på
– Å tegne blir en måte å tenke på. Deretter styres prosjektet av rommet og plassen man skal bruke. Hva man har til rådighet? Det er vakre indre bilder som skinner frem. En visjon overlapper en annen visjon. Jeg bruker mye tid på å se på en slags indre elv. En elv som består av ideer som flyter forbi. Så kommer den viktige delen: å iaktta seg selv og hvordan man reagerer på en ide. Det er mye vrakgods og mislykka prosjekter på veien. Jeg stoler på denne friheten, og håper den vedvarer, forteller Pirolt.
Overvektig turner
Men tilbake til Oslo S. Også et sted vi reiser fra noe, på vei til noe annet. Både den feite turneren og de store hundene har blitt Pirolts signaturformer. Den kvapsete figuren har både opptrådd som menstruerende bestemor i en meget omtalt fontene for noen år siden, og den har balansert i line over Oslos tak.
Den enkle ideen handler om hvordan vi finner styrken innover i oss selv
På Oslo S har den fått tittelen «Indre styrke rooler». Kanskje kan man ane referanser til Frida Kahlos pilbeskutte, malte kropper for å vise sin smerte. En mer komisk assosiasjon kan være til dagens reality-program som Mesternes Mester og Farmen, der det å holde armene ut til siden, enten med melkespann eller andre vekter – er selve symbolet på vår tids styrke.
Forsterke den indre eller ytre stemmen
Er det mannens indre stemmer og styrke som skal forsterkes med høretelefoner eller er det støyen rundt som skal forminskes? Er vi alle han som holder armene rett ut til melkesyra tar oss og innholdet vårt lekker ut – og vi ikke merker at vi er skutt ned – mens vi lukker øyner og øre for å erkjenne hva som skjer?
– Denne ideen er vel egentlig veldig enkel for min del. Den handler om hvordan vi finner styrken innover i oss selv, forteller Pirolt, om hva disse figurene handler om.
Hunden som har kræsjet
Hunden til Pirolt som har kræsjet i vinduet og ser forkomment ut på de der ute, har tidligere blitt laget i stål på Veitvet skole med tittelen «Meg og alt der ute». Denne gangen er den dekket av intrikate bilder som er alt for nøyaktige til at det kan bli kategorisert som tagging – med alt fra kinesiske tegn, en slange, en fisk, bie, sinna hunder og tegneseriefigur – med øyne som er poppet ut. Den nesten godmodige hunden er døpt «Drengens draugtunge dag». Forteller dekoren oss noe?
– Nei, svarer Pirolt.
26 ulende hunder
Utenfor skulpturene bak glasset står den ulende hunden på fem meter, nok et varemerke fra Pirolt. De ulende hundene har både blitt malt, vist i stål og snekret opp. Opprinnelig ble det lagd 26 ulende hunder til Pirolts installasjon som var med på hans kanskje største utstilling på Bomuldsfabrikken i Arendal i 2018. Hva er det egentlig med hunden?
– Synet av ulende hunder kan på en måte åpne et usynlig sakralt rom. Det er som om de er i kontakt med noe bak naturen. Så da er vi tilbake til dette med at naturen er så sabla åndelig, avslutter Pirolt.
Erik Pirolt (f. 1977) er en idébasert kunstner som jobber eksperimentelt med mange ulike materialer og teknikker. Alltid med utgangspunkt i en tanke eller idé, benytter Pirolt virkemidler som humor, eksistensielle temaer, materialvalg, formbevissthet og poesi. Slik har han fordypet seg i et bredt spekter av materialer, teknikker og medier, og har gått i mange tematiske retninger. Pirolt er utdannet kunstner ved kunstakademiet i Trondheim og i Oslo. Han har stilt ut ved en rekke steder, som Bumuldsfabrikken i Arendal, Palais de Tokyo, og har gjort mange utsmykningsprosjekter. Han har nylig installert verket “Tankens kraft” (2020), en skulptur i taket på Algarheim skole, kuratert av Kulturbyrået Mesén