Fra Sør-Afrika til Irland og hjem til Norge igjen; Tom Roger Aadlands musikalske reise er noe for seg selv. Trykk på avspilleren for å lytte.
Nært og sårt
Mannen som ofte kalles landets fremste Dylan-tolker er selv en rockepoet av høyt kaliber. Bare spør Aftenposten eller Klassekampen. Sammenligninger med Cohen og Tom Petty er lette å komme over.
– Jeg tror knapt jeg har vært så nervøs for mottakelsen av et album før, sier Aadland om «Motgift», som har tittelen sin utfra hans egen mening om at musikk er motgiften til alt negativt i livet.
– Jeg følte jeg fikk fortalt andre ting når jeg tok vekk melodien og rimene ble tettere.
I podkasten vår forteller rogalendingen, som har gitt ut plater jevnt siden 2007, at denne gangen ville han lage noe helt på egne premisser. Samme kunne det være hva kritikere måtte mene. Men når man leverer sitt hittil mest personlige prosjekt og er i kontakt med sin sårbare side som Aadland er, da må man erkjenne at kritikken betyr noe.
«Motgift», artistens åttende album, er sårt, nært og ærlig; i alle fall i den grad at følelsene er ekte. Aadland har åpenbart ikke knekt nakken på ei løve, som han synger i «Før di tid». Men følelsene fremstår som genuine, på en måte som gjør at du føler du blir kjent med mannen som synger. Han er gammel nok til at stemmen er værbitt og ung nok til å levere all energien man ønsker seg som lytter.
56-årig norsk rocker inspirert av britisk rap
Lydbildene som Aadland maler svinger mellom moderne Springsteen, Cohen og noe annet som er eget for artisten.
På sporet «April i 64» hører vi en rytmisk vokalfremføring hvor alt som sies, sies med intensitet og rytmikk, og ikke med sang. En slags poetisk form for rap over mørk, bølgende rockeinstrumentering. Artisten viser til britiske rappere som Stormzy som inspirasjon, på bakgrunn av deres evne til å kommunisere rå følelser.
– Jeg følte jeg fikk fortalt andre ting når jeg tok vekk melodien og rimene ble tettere.
Artistens uttrykk er nok nærmere Cohen og Petty enn Stormzy, men det å hente inspirasjon så langt utenfor sidelinjen av populær rock har gitt ham et uttrykk ingen andre i norsk rock kan sidestille sine verk med – i alle fall på et knippe av låtene på «Motgift».
«Små sår» og «Hjørdis Marie» er begge to helt på andre siden av skivas spekter og trygt plassert innenfor tradisjonell rock. Du kan lett se for deg disse skrevet om til engelsk og sunget av nåtidens Springsteen.
Du kan høre Aadland fortelle selv om hva som har gjort ham til artisten han er idag, med eksempler fra hans nye album, i ukens podkast øverst i artikkelen.