På litt avstand ser utstillingen Rammeproblemet ut som farge-eksplosjoner, motiver med intrikate mønstre trekker oppmerksomheten din besnærende til seg. Går du litt nærmere, vil du kjenne en energisk følelse av farger og kompleksitet – men så blir mønstrene tydeligere og du begynner å lete etter betydning. Hva ser du?
Fargeblyanter og tusj
Er du i fremtiden, i universet, på en ukjent romstasjon? Er du en liten prikk inne i en data-maskin? Eller er du rett og slett kommet til fantasiens rike? Her er det mange muligheter. Men når kunstnerens intensjon blir klar for deg, kan jeg love deg én ting; du blir helt med!
Blir du først hekta på et bilde, vil det liksom ingen ende ta. Det kan tenkes at du går inn i en transe eller i alle fall meditativ tilstand om du ser på dem for lenge
Men først: Tegningene viser bruk av tusj fylt med akrylmaling på papir som medium, hvor Andreas Lærum (1975) utforsker det store hele og den minste detalj, i hva som skjer i grenselandet mellom det menneskeskapte teknologiske og det naturlig organiske. Det er her han henter inn Rammeproblemet. Men hvor går grensen da, spør du deg, eller ja – rammen – og hvordan henger dette sammen?
Det egentlige Rammeproblemet
Rammeproblemet er en tenknologisk term som beskriver en metode for å diskutere datamaskinens evne og handlingsrom opp mot menneskelig intelligens. Og opp mot menneskets bevissthet, som datamaskinen ikke har.
– Det er jo mennesket som har skapt denne teknologien, og så er det mange som tror at teknologien er så mye smartere enn oss, sier Lærum. – For 35 år siden var det kalkulatoren som representerte kunstig intelligens, så det er noe som er i evolusjon her, sier han og refererer til Stephen Hawkins som i sin forskning nevner det som kalles teknologisk singularitet.
Singularitetsproblemet er en teknologisk hendelse der datamaskinen oppnår intelligens som på et tidspunkt vil overgå den menneskelige – og videre vil utvikle seg selv til en form for superintelligens. Hvorfor ønsker mennesket å gi datamaskinen så mye makt?
Komplekse strukturer
Detaljerte og nøyaktig avstemte motiver. Komplekse strukturer møter mønstre og farger, organiske elementer og geometriske former. Det er ikke kunstnerens jobb å besvare spørsmålene. Men sett i lys av den digitale problematikken, kan Lærums verker få ny betydning for tilskueren – en dypere og mer alvorlig mening enn kun lekne fargemønstre du først fascineres av.
Det kan være ganske uhyggelig å tenke på at en datamaskin kan utvikle moral i fremtiden
Men det er jo også i dette punktet, i oppdagelsen av et alvorlig tema i et crescendo av farger, at kunstverkene får en annen mening. Når du kjenner det bakenforliggende, endrer det visuelle seg.
Krysningspunktet teknologi og biologi
Som et grunnleggende tema er Andreas Lærum nettopp opptatt av hva som skjer i krysningspunktet mellom teknologi og biologi, det organiske versus det digitale. Og menneskets trang til å utforske seg selv blir også sentralt i spørsmålene han stiller. Vil en teknologisk utviklet maskin på noe tidspunkt kunne ha moral i fremtiden? Det er i så fall en uhyggelig tanke.
Uansett hvor mye man vil grave etter fasitsvarene i kunsten eller kunstnerens «riktige» forklaring, blir det snart klart at kunsten pirrer nysgjerrigheten. Forklaringen kan du la fare. Det er ditt valg. Kunsten trenger ikke ha noen dystopisk mening overhodet, du behøver bare å nyte stimulansen i vakre farger og mønstre alene, la deg fange av ørsmå detaljer eller la blikket hvile på det store bildet. Likevel utfordrer kunstneren deg.
Djevelen i detaljene
The Devil is in the Detail. Hovedverket består av ni tegninger satt sammen til ett verk. På avstand kan det ligne et kart. Har du kompass? Lærum avslører at han har gjemt elementer i motivet.
Med tiden vil du kanskje finne dem. Blir du først hekta på et bilde, vil det liksom ingen ende ta. Det kan tenkes at du går inn i en transe eller i alle fall meditativ tilstand om du ser på dem for lenge. Kan kunst være helsebringende? I ytterste konsekvens kan det også være ditt valg å sette en ramme for hvor mye informasjon du er i stand til å absorbere.
Andreas Lærum stiller ut i Asker kunstforening frem til 27. mars. Han er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, avd. Kunstakademiet. Han har deltatt på flere utstillinger i Norge og utlandet og er blant annet antatt på Østlandsutstillingen i 2020 og Tegnerforbundet i 2017.