Hvordan ser det ut på innsiden av et opplyst hode? - PLNTY

Lovordene om kunstverket som består av 400 meter munnblåste glassrør i hvitt og gult og litt blått, og som lyser opp i neon idet du kommer inn hoveddøren på det nye hovedbiblioteket i Oslo, er mange. De mange metrene håndlagde glasstuber i en utdøende håndverkstradisjon fascinerer, og da er vi bare kommet til førsteinntrykket.

Avdukingen av kunstverket «Brainstorm» av Lars Ø Ramberg i Deichman Bjørvika

Dyp research av hjernen og læring

Lars Ø Ramberg har gjort sine studier av hjernen, om læring, om opplysning og folkeopplysning tilbake til 1700-tallet. Krusedullen i taket, som det har tatt fire år å bringe til et fullendt verk, har dermed lag på lag av informasjon i seg. Og er det ikke nettopp derfor det henger i et bibliotek?

Kurator Per Hess og kunstneren Lars Ø Ramberg med blomster og lovord for en lang og dyp prosess, som også er kalt sprek og dristig. Kunnskap er det mulig å strekke langt – i alle fall 400 meter i munnblåst glass.

Nysgjerrigheten selv

Konstrasten er stor mellom kunstverket og det ryddige biblioteket der bøker lydig står alfabetisk i bokhyllene, og de som befinner seg der. Mange har, ifølge Ramberg, ofte blitt møtt med et «hysj» da de ankom. Om noen har opplevd å bli hysjet på, går kunstverket «Brainstorm» ikke på noen måte stille i dørene. Det vekker oppsikt og nysgjerrighet, ja – man kan nesten si at måten det slynger seg rundt på, så er verket nysgjerrigheten selv. Kaster seg urolig og flyktig, svinger seg, ut i et hjørne, inn i midten, alt dette på en og samme tid.

Byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal (SV), kunne stolt innlemme kunstverket «Brainstorm» i Oslo kommunes kunstsamling.

Slik jobber hjernen

Er det slik kunstneren sier, at det er slik hjernen jobber, kan vi jo stadig lure på hvorfor vi skatter den lineære måten å tenke, lære og leve på så høyt, når kaoset antakelig må til for å få en orden i sakene. Ramberg har bedrevet grundige undersøkelser for å forstå hvordan hjernen fungere.

Målet var å finne frem til aktuelle muligheter for kunst som kunne møte bygget og biblioteket på en god, spennende og overraskende måte.

Lysklusset i taket har mange flere assosiasjoner til «opplysning» enn det vi kan få med oss med det blotte øye: han nevner alt fra «en lys idé» til «lysår» og måleenheten for tid, og at lyset er universets raskeste hastighet. Og all denne kunnskapen finnes på biblioteket. Slik henger det sammen.

Hvert år avsettes 0,5 prosent av Oslo kommunes investeringsbudsjett til kunst i offentlig rom. Her ser vi Omar Samy Gamals tale til publikum under Lars Ø Rambergs kunstverk «Brainstorm» like før det tennes.

Det er arkitektene Lundhagem og Atelier Oslo som har skapt bygget, som trygt kan kalles et moderne sted for moderne tanker. Her finner man fasiliteter som 3D-printere, symaskiner og podkast-studio. Og her venter biblioteket på to millioner besøkende mot 344.000 besøk på Hammersborg i 2019. Den litt gammelmodige følelsen av kunnskapens bibliotek er borte, fremtiden kaller.

Kunst som kunne møte bygget Deichman

– Dette er et dristig og spektakulært verk, sier kurator for kunstprosjektet Per Hess fra scenen; – som inviterte til en symbiose mellom bygget, biblioteket og kunsten sammenfattet i ett ord: opplysning.

Han kan fortelle at kunstutvalgets forprosjekt til konkurransen startet i 2013. Det hadde da som mål å finne frem til aktuelle muligheter for kunst som kunne møte bygget og biblioteket på en god, spennende og overraskende måte.

Kunstverket avgir en energisk følelse av koblinger, slik de også skjer i hjernen. Kunstner Lars Ø Ramberg understreker at der er det ganske kaotisk. Lys er også medium for å frakte digital informasjon i optiske kabler, og det er universets høyeste hastighet. Lys representerer de gode ideer og er en metafor for kollektiv kunnskap. Verket står godt i kontrast til bibliotekets ellers stramme, men luftige design. Man kan si det er høyt under taket.

Det er koblingene som teller

I biblioteket representerer kunstverket blant annet koblinger mellom mennesker og tanker, mellom steder og kulturer. Det relaterer seg også til nåtidens kaotiske informasjonsflyt der alt skjer i skyen.

Lars Ø Ramberg anses som en av Norges fremste konseptkunstnere.

Men i kunstnerens behov for å gå helt tilbake til Emanuel Kants hovedverk Was ist Aufklärung? (Hva er opplysning?), er han svært opptatt av at vår egen opplysningstid utfordrer oss. Han gjør oppmerksom på at vi må være ekstra påpasselig med kunnskap vi tilegner oss. Han nevner eksempler som «Dark Web» og falske nyheter. Ikke minst er han opptatt av mengden informasjon vi må forholde oss til og prosessere daglig.

Klokken ble sent før kunstverket «Brainstorm» i Deichman Bjørvika ble tent rett før sankthans. Bygget, som huser byens hovedbibliotek, har fått navnet «Diagonale». Det henspeiler på sikt- og bevegelseslinjer og er skapt av arkitektene Lundhagem og Atelier Oslo.

Oslo kommunes kunstsamling

Omar Samy Gamal (SV) er byråd for kultur, idrett og frivillighet. Han kunne stolt innlemme kunstverket «Brainstorm» i Oslo kommunes kunstsamling.

– Kunstsamlingen, som tilhører alle som bor i Oslo by finner man overalt i byen. Oslo kommunes kunstverk er plassert ut i bygninger og i det offentlige rom, der folk jobber og bor, sa han.

Neon består av en rekke edelgasser, og er et flyktig materiale. Fra dette til resonnementet over hvordan informasjonsflyten i verden flyktig beveger seg via servere, binder Lars Ø Ramberg det hele sammen med lys.

Lars Ø Ramberg i konkurranse med flere

Elise Haavik i Kulturetaten i Olso kommune har vært prosjektleder for kunstverket i Deichman Bjørvika. Lars Ø Ramberg ble trukket ut i sterk konkurranse med kunsterne Ai Weiwei, Carsten Höller, Bente Sommerfeldt-Colberg, Marte Johnslien, Do Ho Suh og Doug Aitken.

Lars Ø Ramberg anses som en av Norges fremste konseptkunstnere. Han jobber først og fremst med ideer og konsepter.