Overraskelsen er stor. Tre store hoder i støpejern plassert vis a vis redningsskøyta på Phønibrygga. Ikke overrasket fordi skulpturene er fire meter høye som annonsert. Men fordi de er vakre. Likevel har dette kunstprosjektet vært omdiskutert i byen. Hvorfor en utenlandsk kunstner?
Vender øret til verden
I mediterende uttrykk fremstår de som dypt tenkende, sanselige, sunket inn i hvile, i livet med lukkede øyne. Ja, så står man fritt til å tolke kunsten som man ser den. Opplevelsen er alltid subjektiv. Det kunsteren, Juame Plensa kan si om sitt eget verk, er at de vender øret til verden. Det at de lytter var en prosess som ble tydelig da han arbeidet med de store hodene og plasseringen ved elven.
– De forsøker å fange lyden av landskapet rundt, forklarer han.
Øret er fremhevet, håret lagt bak for å understreke. Det sies at de er portretter av unge jenter – men for kunstneres del kan de være det vi ønsker at de skal være. Det sier han på denne dagen, hvor de røde båndene klippes og kunstverket endelig tilhører Fredrikstad.
Modellert av virkelige personer
De tre hodene er modellert av virkelige personer. Deretter er hodene strukket, og støpt i jern, liksom formet inn i landskapet på bryggen i Norges best bevarte festningsby.
De oppleves annerledes enn annet man har sett innen skulptur: todimensjonale. Grafikk i landskap. Kunstneren sier han er inspirert av Solveig og hennes sang i Ibsens «Peer Gynt». Dette er Plensas lenke til Norge, men man kunne også ønske han hadde utelatt flørten og latt skulpturene snakke for seg.
Plensa røres av Solveigs sang
– Du blir rørt av Solveigs sang, sier han og understreker hvordan han oppfatter at øret er et viktigere organ enn øyet.
Plensas Ibsen-inspirasjon er tatt ut fra scenen og Peer og Solveigs dialog når han er kommet tilbake. Han spør henne hvor han har vært hele livet. Hun svarer: “I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet.”
Plasseringen viktig
Jaume Pensa har oppført offentlig kunst i byer omrking i hele verden. På Phønixbrygga er landskapet åpent. Akkurat her tar Glomma seg selv igjen etter avstikkeren gjennom Skinnerflo, som så og si skjærer Fredrikstad ut av landskapet og gjør byen til en øy på kartet. Her ligger redningsskøyta og Fredrikstad bibliotek er plassert like ved siden av. Vannet har en stor betydning for byen. Plasseringen ved elven var Plensas valg. Her kommer statuene til syne både for folk som går og for folk som kommer i båt.
– Sparebankstiftelsen byr på kunst i det offentlige rom. Hvorfor det?
Sissel Karlsen er gavesjef i Sparebankstiftelsen DNB og forklarer at målet med Skulpturstopp er å bidra til økt bevissthet og kunnskap om kunst ved å plassere kunstverk av anerkjente samtidskunstnere i norske lokalmiljøer. Det startet på bakgrunn av at Lillehammer Kunstmuseum gjorde en undersøkelse og fant at kunst var lite offentlig eksponert i sitt område, foruten statuer av kjente personer.
Kan bruke kunsten
– Når kunst står så tilgjengelig som dette, så er det til for alle, forklarer Karlsen, – og som Jaume Pensa selv foreslo; her kan man bare komme og bruke statuene som benk, sitte ned og få et forhold til kunsten uten at man nødvendigvis tenker så mye over det. Derfor har vi gjort dette prosjektet, det var sånn det startet.
– Du blir rørt av Solveigs sang, sier Jaume Plensa og understreker hvordan han oppfatter at øret er et viktigere organ enn øyet.
Prosjektet Skulpturstopp har finansiert 11 skulpturprosjekter på Østlandet av utenlandske, men også norske kunstnere, blant annet Per Inge Bjørlo, Marianne Heske, Gitte Dæhlin og Sverre Wyller.
Utekunsten kurateres
En gruppe bestående av Svein Olav Hoff og Birthe M. Selvaag fra Lillehammer Kunstmuseum, kurator Maaretta Jaukkuri, Anders Bjørnsen og Sissel Karlsen fra Sparebankstiftelsen DNB, velger kunstnerne. Siden 2002 har Sparebankstiftelsen DNB generelt bidratt med fire milliarder kroner fordelt på 6035 store og små kulturprosjekter.
– Forhistorien til Skulpturstopp forteller om mangel på kunst å vise frem. Er vi dårlige i Norge på å vise kunst i det offentlige som?
– En kommune har prioriteringer som sykehjem, barnehager og skole. Kanskje de ikke har muligheten til å prioritere kunst. Vi tenker at vi har ressurser til å bidra her. Vi vil også gjerne gjøre en forskjell, så da må vi gjøre det kommunen selv ikke klarer å gjøre. Det finnes kunst andre steder hvor vi har vært, men kanskje ikke kunst av internasjonalt anerkjente kunstnere, sier Karlsen.
– Hva kan folk oppleve når de kommer hit?
– Først og fremst tenker jeg at statuene snakker til deg, og at du selv kan velge hva du vil høre , sier Karlsen.
– Her kan du oppleve kunsten på din egen måte. Selv om kunstnerens tilnærming er Peer Gynt, så sier han jo også at det er tre kvinnehoder, men det kan også være bare tre hoder. Det kan være menn. Det kan være oss. Når man først har et slikt kunstverk tilgjengelig, kan man bruke det og legge i det det man selv ønsker. Det var flott å høre om hvordan han hadde prioritert ørene og det vi hører fremfor det vi ser, sier Sissel Karlsen.
Fredrikstad omfavner Jaume Plensa
Det har ikke vært fritt for at diskusjonene har gått varmt både hva gjelder prosjektet lokalt, valg av internasjonal kunstner fremfor en lokal kunstner og plassering i byen. Men i dag har Fredrikstad omfavnet spanske Jaume Plensa. Og kanskje bringer hans spanske bakgrunn med seg en kontrast til brygga ved Glomma. Noen fremmøtte lurte med glimt i øyet på om de nå ikke måtte flytte redingsskøyta for å kunne se statuene bedre fra alle kanter.