Tre studenter redder det overmalte gatemaleriet i april, vasker vekk en del maling med neglelakkfjerner og selger det for omlag 300 000 kroner.
– Håper en stor del av pengene går til de som trenger det mest, sa AFK til Dagbladet i prosessen. Kunstneren selv har ikke tjent penger på kunstverket.
Ville donere til Kode i Bergen
Kjøperen, Tore Gudmestad, har hatt bildet utstilt i Gategalleriet i Bergen, hvor det ifølge Dagbladet er brukt til å samle inn rundt 260 000 kroner for kreftsaken. Gudmestad har også kontaktet Kode Kunstmuseum i Bergen og tilbudt bildet til deres samling. Dette har Kode avslått. Men de ser muligheten for at gatekunsten er i ferd med å finne veien inn i galleriene.
Kan gatekunst som tas inn i de etablerte kunstgalleriene fremdeles kalles gatekunst?
– «Makin a Martyr» ble ikke tatt inn i Kode med den begrunnelsen at vi ikke har en samling som gjør at verket havner i riktig kontekst. Skulle vi hatt dette maleriet måtte det kommet til sin rett gjennom en riktig presentasjon, det kan ikke vi tilby i dag.
Tror gatekunsten finner veien inn
Annette Basso, kommunikasjonsrådgiver i Kode Kunstmuseer og komponisthjem i Bergen, bekrefter at deres faggruppe har vurdert å ta inn AFKs gatekunstmaleri «Makin a martyr- Distraction by polarisation».
– Hvilken posisjon tenker du at gatekunsten har?
– Det er liten tvil om at gatekunsten både evner å sette søkelyset på, og skape debatt om samtiden. «Makin a martyr» er et klart eksempel på det.
– Tror du gatekunst vil finne veien inn i de etablerte galleriene fremover?
– Hvis vi ser på utlandet er det tendensen, ja. Det finnes flere internasjonale eksempler på at anerkjente gatekunstnere stiller ut i etablerte gallerier. Men det kommer nok mye an på hva gatekunstnerne ønsker selv – om de arbeider i format som er mulig å ta inn i galleriet.
Gatekunsten ved et grenseskille
Basso tror en annen mulighet også er at galleriene går ut av egne lokaler, omfavner verk i det offentlige rom:
– Her regner jeg med at motivasjonen er delt blant gatekunstnere. Noen ønsker kanskje å beholde det anonyme preget, gatekunst opererer ofte i et grenseskille mellom lovlig og ulovlig aktivitet. Andre ønsker seg muligens flere oppdragsgivere, inkludert gallerier, sier hun.
– Skulle vi hatt dette maleriet måtte det kommet til sin rett gjennom en riktig presentasjon, det kan ikke vi tilby i dag. Annette Basso, Kode Kunstmuseum
Verket som ble oppført i Bergen sentrum 2. april i år fikk mye oppmerksomhet og skapte voldsomme reaksjoner, da det portretterte Fremskrittsparti-politikeren Sylvi Listhaug etter at hun nylig avgått som justisminister. I løpet av de få døgnene verket var oppført, ble det utviklet av gatekunstneren, deretter destruert av publikum gjennom å bli malt over med sort maling. Tore Gudmestad har besluttet at «Makin a Martyr» skal auksjoneres ut til inntekt for kreftsaken.
Kunsten som er for alle
Diskusjonene om verket og ikke minst om betydningen av det, ble i stor grad tolket blant folk flest, og reflekterer noe av gatekunstens kjerne; å være tilstede som kommentar i det offentlige rom utenfor kunst- og kulturinstitusjonene. Kan gatekunst som tas inn i de etablerte kunstgalleriene fremdeles kalles gatekunst?
Gatekunstner Anders Sunna bor i Sverige men jobber mye i Norge. Han arbeider både med legale kunstprosjekter og tradisjonell gatekunst. Maleriet på Alta ungdomsskole i 2016 er et eksempel på et bestillingsoppdrag Sunna har utført sammen med Linda Zina Aslaksen.
Bestillingsverket politikere ville fjerne
Oppdragsgiveren, Alta kommune, ga kunstneren frie tøyler. Verket kommenterer naturforvaltning og samtidspolitiske spørsmål knyttet til samisk kultur og vakte sterke reaksjoner. Enkelte lokalpolitikere gikk ut og krevde verket fjernet, men maleriet står enda. Sunna forklarer:
– På en måte kan man tenke at det er bra at et verk blir bevart. Men samtidig strider det mot grunnprinsippet av hva gatekunst er og skal være: Midlertidig, drevet av en motivasjon utenfor de kommersielle kreftene. Anders Sunna, artist.
– Mitt kunstneriske virke er todelt. Jeg tar betalte oppdrag som jeg signerer og fakturerer i eget navn, som maleriet i Alta. Men jeg jobber også som gatekunstner. Da signerer jeg ikke. Det ligger da i sakens natur å ta seg til rette i det offentlige rom, kreve sin plass blant betalt reklame, uavhengig om det er tillat å presentere kunst der eller ikke, sier Sunna.
Det midlertidige prinsipp
Det er et grunnleggende prinsipp at gatekunst skal være tilgjengelig for alle og møte mennesker som ellers kanskje ikke ville oppsøkt et galleri. Den skal dekorere og kommentere samtid og samfunn.
– Trangen til å uttrykke seg ligger i den menneskelige natur, folk har dekorert og kommentert helt siden hellerisningene. Samtidig ligger det i gatekunstens vesen at den er midlertidig. Den lever og har sin funksjon der og da, sier han.
– Hva tenker du om at elementer fra gatekunst havner i etablerte gallerier?
– Det spørsmålet er todelt. På en måte kan man tenke at det er bra at et verk blir bevart. Men samtidig strider det mot grunnprinsippet av hva gatekunst er og skal være: Midlertidig, drevet av en motivasjon utenfor de kommersielle kreftene. Tilgjengelig for alle, et allemannseie, sier Sunna.
Den viktige debatten der og da
Han forklarer videre at «Makin a martyr»-verket nådde sin topp de dagene det sto oppført i Bergen sentrum. Det skapte debatt og oppmerksomhet, noe som hørte hjemme der og da. At verket lever videre i gallerier, på auksjoner og i private samlinger kan ses på som en utvanning av verket. Det kan miste sin kraft i forhold til den levetiden det hadde i Bergen sentrum.
– Det kan være kunst i eller på gaten, det kan være et maleri på veggen, men det kan også være en forestilling, en installasjon, et klistremerke, en stensil, noe som eksisterer i det offentlige rom. James Finucane, Nuart Stavanger
– Dersom gatekunst blir en kommersiell handelsvare mister den sitt fokus, sier Anders Sunna.
Oslo kommunes handlingsplan for gatekunst
Plnty har tidligere skrevet om Hvordan snakke om gatekunsten. Den anerkjente arrangøren av gatekunstfestivalen i Stavanger, Nuart, avholdt i mai et seminar ved Kunstnernes Hus i Oslo, som en del av Oslo kommunes handlingsplan for gatekunst.
På spørsmål om hva gatekunst er, svarer prosjektleder James Finucane:
– Det kan være kunst i eller på gaten, det kan være et maleri på veggen, men det kan også være en forestilling, en installasjon, et klistremerke, en stensil, noe som eksisterer i det offentlige rom. Men den store forskjellen mellom gatekunst og offentlig kunst er stedet. Definisjonen på offentlig kunst er at den eksisterer på et offentlig sted. Når man snakker om gatekunst handler det i hovedsak om publikumet, hvor kunstformen er sekundær. Så mange mennesker misforstår gatekunst som sjanger. Det er en bevegelse mer enn noe annet, sier han.