Myndigheter forfølger kunstneriske ytringer i Europa - PLNTY | kulturmagasinet

Myndigheter forfølger kunstneriske ytringer i Europa

FNs menneskerettighetsparagraf 18 erklærer at alle mennesker har rett til ytringsfrihet. I en spalte-serie på fire artikler har PLNTY sett på norske kunstneres ytringer og spør om kunsten virkelig er fri her i Norden. Møt Shwan Dler Qaradaki.

Vi har sett på fire kunstnere i en serie om hvordan kunstnerisk ytringsfrihet mottas i Europa og valgt verk som problematiserer ytringsfriheten – og ikke minst drøfter spørsmålet: Er det enklere å uttrykke seg visuelt – og unngå sensur – i forhold til det skrevne ord?

Shwan Dler Qaradaki og «Salte Kyss» 

Shwan Dler Qaradaki er en kunstner det norske folk først la merke til med hans sterke og personlige trilogi «Salte Kyss» fra 2010-2012. Verket er en miks av film, lyd og frihåndstegning og viser Qaradakis egen livshistorie fra barndommen i Kurdistan, flukten over to år til Iran, gjennom Asia og til Europa – og til slutt hans opphold i Norge fra 1999 –  hvor han i 11 år levde med den usikre statusen som MUF-er (midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening). 

«Den tatoverte solen» er en kortfilm på 20 minutter, som ble vist på nettkino.no i april 2020. Manus, tegninger, regi ved Shwan Dler Qaradaki,
produsent var Vibeke Christensen, Kulturbyrået Mesén.

Utfordrer konvensjonene

Sommeren 2011 fikk han endelig beskjed om at han har fått varig oppholdstillatelse i Norge. Siden det har kunsten hans skapt debatt med problemstillinger knyttet til asylpolitikk, samfunnsdebatt og religiøs praksis. Qaradaki er en kunstner med en svært viktig stemme og uttrykk på den norske kunstarenaen – en kunstner som ønsker å nå ut til folket og vekke oss opp fra vår lille boble.

Scener fra filmen «Den tatoverte solen» av Shwan Dler Qaradaki som ble vist på nettkino.no i april 2020. Produsent, Vibeke Christensen, Kulturbyrået Mesén.

«The Golden Wish», 2020

I 2020 laget Qaradaki installasjonen «The Golden Wish» som ble utstilt på Interkulturelt museum i Oslo – en kommentar til de såkalte «smykkelovene» som den danske regjeringen innførte i 2016 og som går ut på at det danske Folketinget vedtok innstramminger i asylpolitikken ved å kunne frata asylsøkere verdigjenstander og kontanter over 10 000 kroner. Qaradaki reiste til flyktningleiren Arbat i irakiske Kurdistan, og samlet inn gull fra flyktningene som befant seg der. Dette brukte han som grunnlag for installasjonene, videoene og tegningene i utstillingen på museet.

Kunstverket «Everything will be ok» av Shwan Dler Qaradaki (2020) er en kommentar til den danske «smykkeloven» som kan frata asylsøkere verdigjenstander og kontanter over 10 000 kroner. Bokstavene er i 12 karat gull og materialet hentet fra flyktningleiren Arbat i Kurdistan. Utstilt på Interkulturelt museum i 2020.

Hvordan relaterer Qaradakis verk seg til ytringsfrihet?

«I bunn og grunn er verket «The Golden Wish» en kritikk av den danske asylpolitikken som ikke behandler mennesker med verdighet når mennesker på flukt oppsøker deres trygge soner. Verket er en ren kritikk av deres inhumane behandling av mennesker i nød. Unntatt fra «smykkeloven» er gifteringer og andre ting med stor affeksjonsverdi. For å bevise at gjenstandene har følelsesmessig betydning, må asylsøkerne fortelle en personlig historie, ifølge danske medier». Dette forteller Qaradaki i et intervju med NRK.

Loven er fortsatt på kunstnerens side når det gjelder ytringsfrihet gjennom kunst, så lenge man ikke bryter de juridiske grensene

Så når vi lurer på om kunstnere er frie, kan si og skape fritt uten sensur i Europa idag, finner vi dette svaret: 

Loven er fortsatt på kunstnerens side når det gjelder ytringsfrihet gjennom kunst, så lenge man ikke bryter de juridiske grensene. Samtidig er det ikke så lenge siden vår tidligere statsminister Erna Solberg uttalte seg om den mest omtalte teaterstykket i etterkrigstiden «Ways og Seeing» uten at hun engang hadde sett stykket. Hun beklaget heller ikke kritikken i ettertid.  

Den tyrkiske ambassaden i Oslo reagerte sterk på Galawesh Waledkhanis arbeid i Rosenkrantz gate i Oslo med tittelen «Rojava: The Women’s Revolution». Kuratert og fotografert av Kulturbyrået Mesén.

Tyrkia reagerte på Galawesh Waledkhanis kunst i Oslo

Det er heller ikke så lenge siden både det tyrkiske utenriksdepartementet og den tyrkiske ambassaden i Oslo reagerte sterk på Galawesh Waledkhanis arbeid i Rosenkrantz gate i Oslo med tittelen «Rojava: The Women’s Revolution». Øverst på tegningen sto et sitat fra den kurdiske forfatteren og lederen Abdullah Öcalan; «A society can never be free without women’s liberation». De krevde at arbeidet skulle fjernes, men heldigvis ble kravet deres avslått av Oslo kommune.  

Kunstner og journalist Zehra Doğan dømt til nesten tre år i fengsel

Er det lettere å uttrykke seg visuelt? Unngår man da å bli sensurert som det skrevne ord? Nei, dessverre. Den kurdiske billedkunstneren og journalisten Zehra Doğan ble dømt til 2 år, 9 måneder og 22 dagers fengsel. Ifølge organisasjonen Pen America ble hun beskyldt for å ha delt «terrorpropaganda» på grunn av en nyhetsdekning, innlegg og deling av et maleri hun hadde skapt i sosiale medier. Maleriet hennes skildrer ødeleggelsen av Nusaybin, byen i det sørøstlige Tyrkia, etter sammenstøtene mellom statlige sikkerhetsstyrker og kurdiske opprørere. 

 

Close