Kan kunstig intelligens vinne over menneskesinnet? - PLNTY | kulturmagasinet

Kan kunstig intelligens vinne over menneskesinnet?

Kan maskiner og datamaskiner simulere eller fullt ut være en form for selvstendig intelligens? Hvis ja, bryr den seg om mennesket?

Har egentlig mennesket en intellektuell egenart hvis full kunstig intelligens finnes? En intelligens som er «kunstig», er mekanisk – laget – og har sitt opphav i våre menneskelige intensjoner og aktiviteter, fremfor det som organisk er vokst frem. Den organiske intelligensen er den vi mennesker og dyr utviser hver dag. Vi prøver fortsatt å forstå hva intelligens er for noe. Et vesen kan for eksempel karakteriseres som intelligent, og utvise respons, som på forskjellige situasjoner, på kreativitet, problemløsning og manipulering. Dette kan flere typer dataprogrammer nå også gjøre. 

Men så blir det komplisert. For når vi nå produserer kunstig intelligens, kan egentlig maskiner og dataprogrammer forstå noe?

Vi prøver fortsatt å forstå hva intelligens er for noe. Et vesen kan for eksempel karakteriseres som intelligent, og utvise respons, som på forskjellige situasjoner, på kreativitet, problemløsning og manipulering. Dette kan flere typer dataprogrammer nå også gjøre.

Forsøk med kunstig intelligens

Helt siden 60-tallet og muligens før, har vi mennesker forsøkt å lage kunstig intelligens. Altså sann kunstig intelligens, ikke bare den som virker litt intelligent eller innfløkt! Vi snakker ikke om automatiske maskiner som virker smarte fordi de har mange svaralternativer eller dukker som har responser som virker levende i kombinasjon med et livlig ytre design. Nei, vi snakker om maskiner som skal forstå, lære og kanskje til og med oppleve noe. 

Noen hevder at vi allerede har oppnådd dette. Andre er mer kritiske og vil hevde at vi – ikke nå og kanskje aldri – er i nærheten av å kunne lage intelligente maskiner. Så hva skjer da, når dataprogrammer i dag lager kunst?

Allerede nå er dataprogrammer lansert der offentligheten kan spørre kunstig intelligens om å lage det som for de fleste er ganske imponerende, nemlig kunst. I august 2022 ble det rapportert om furore og raseri hos kunstnere som tapte en offentlig konkurranse på en kunstmesse i Colorado, mot kunstverket «Théâtre d’Opera Spatial». Spilldesigneren Jason M. Allen deltok med et verk fremstilt av AI-generatoren MidJourney.

Les også:  Rotevatn-jazz og house åpner rom du ikke visste du hadde
Programmer for bilderedigering har eksistert siden begynnelsen av internett og behandles av mennesker. AI-programmer har derimot gjennom tusenvis av innsamlete algoritmer og informasjon fra hele internettet kommet dit at den lager kunst selv.

Kunstig kunst?

Kunsten er ganske imponerende, detaljert, til og med vakker. Mye AI-kunst minner faktisk litt om surrealistiske malerier som Salvador Dalí skapte på 50 og 60-tallet. For selv om programmer for bilderedigering har eksistert siden begynnelsen av internett, så behandles de av mennesker. AI-programmer derimot, har gjennom tusenvis av algoritmer samlet inn informasjon fra hele internettet – og kommet dit at de «selv» lager kunst. Og nå vinner de over menneskelige kunstnere som bruker fire ganger tiden på å lage et verk! Det er visstnok kompleksiteten til systemene, som DALL-E, Imagen og ovennevnte MidJourney kombinert med hvor raskt de jobber, som nå gjør denne kunstproduksjonen mulig. 

«Noen ganger virker det som at hvert nye skritt i retning kunstig intelligens – i stedet for å produsere noe som alle kan være enige i at er sann intelligens – i stedet avslører hva intelligens ikke er.»
– Douglas Hofstadter 

At MidJourneys program vant kunstkonkurransen, er nesten like bemerkelsesverdig som da superprogrammet Deep Blue vant over daværende verdensmester i sjakk, Garry Kasparov den 12. februar 1996. Folk var nærmest i sjokk da Kasparov måtte melde tapet. 

Det menneskelige sinnet og kaffen

Kommer menneskelige kunstnere til å bli utkonkurrert av at kunstig intelligens kan lage imponerende kunstverk? Antakelig ikke! Som mennesker er vi opptatt av om maskiner eller programmer kan være i besittelse av intensjoner. Det omfatter ikke bare ideer om hva man skal lage eller gjøre, men sinnets «rettethet»: altså at ethvert sinn er «om noe», at det har i seg noe annet enn seg selv.

Du drikker for eksempel morgenkaffe, og gjennom sansene dine, opplever du at «denne kaffen var jammen sterk!». Du tenker: «i morgen skal jeg ikke lage den fullt så sterk». Du ofrer en liten tanke til kaffens opprinnelsesland Etiopia, og kontemplerer over hvor bemerkelsesverdig det er at du, i iskalde nord, kan kvikke deg opp på avkoket av pulveret til en tørket, brent bønne. 

Les også:  Shabana Rehman ga oss «kultursjokk». Takk og pris.
Når du drikker morgenkaffe opplever du eksempelvis gjennom sansene at kaffen er sterk, du tenker at den er dyrket i Etiopia og at der er rart at vi drikker kaffe her i iskalde nord.

Hvorfor kroppen er viktig

Disse opplevelsene er knyttet til både kroppslige erfaringer, mentalt liv og dets forventninger, samt håp og gleder om fremtiden. I tillegg kommer antagelser av hva du tenker kaffe er, og det meningsnettverket kaffe er bundet til. Kroppen er viktig her. Hvorfor det? 

Fordi det meste av læring skjer ved hjelp av og gjennom en levende kropp som kan sies å ha sin egen form for stilltiende intelligens. Alle erfaringer som sinnet besitter er knyttet til å gripe kaffekoppen, lære seg å manipulere kaffemaskinen, prøve og feile, «for varmt, jeg brant meg» … «æsj, lunkent» … «kommer denne kaffekoppen fra Kina?» 

Maskiner imponerer, men bryr de seg?

Vi opplever, forstår, sanser og erfarer. Og kanskje viktigst av alt, vi bryr oss. Ikke det at maskiner ikke kan programmeres til å gjøre imponerende ting – og allerede utfører funksjoner vi mennesker ikke er i nærheten av gjøre like raskt – men spørsmålet er selvfølgelig hvem programmene lager intelligensen for, og ikke minst hvorfor. 

Følelsen av at en ny tid var i emning, var i ’96 da Kasparov tapte til Deep Blue. Men 26 år senere er sjakk like populært, og mennesker spiller det fortsatt. Kasparov er fortsatt i sving, og maskinen han tapte mot, er likegyldig både tap og nederlag, akkurat som den er likegyldig sjakkens kulturelle verdi, opplevelsen av å spille dette eldgamle, noble spillet, eller de åndelige høyder man kan nå ved å spille mot en verdig motstander.

 

Close