En pop-up-lansering på designbutikken F5 på Grünerløkka var startsskuddet for nye plagg i kleskonseptet Gobmi i Oslo i november. De to gründerne er tydelige på at klærne er noe alle kan bruke, ikke bare samer som vil vise sin identitet. De har tidligere laget skinnklær av reinskinn, og tilnærmer seg urban streetwear fra en moderne design. Denne gangen antrekk med metallisk overflate. Ikke bare samisk design og identitet, men også et statement.
Skulle egentlig ikke lage klær
– Vi kommer ikke fra motebransjen, og vi hadde egentlig ikke tenkt til å lage klær. Det var jo fordi vi ønsket at akkurat denne historiefortellingen gjennom mote skulle finnes, sier den ene halvdelen av duoen bak merkevaren, Live Moen Johannessen, – det finnes nemlig ikke mye samisk design på markedet i dag.
Gjenoppdagelsen av samisk kultur skjer over alt. Besteforeldregenerasjonen var opplært til at de ikke skulle være samiske og har dermed skjult kulturen sin for omverdenen
Selv er hun utdannet musikalartist fra musikkteaterhøgskolen i Oslo, har vært med på mange kulturprosjekter og tar nå en master i landskapsarkitektur. Hanna Moen Reinsnes har bakgrunn som musiker og bandene Biru Baby og Polardegos, sistnevnte et rap-pønk-band.
Den samiske hornlua
Hvite plagg som t-skjorter og collegegensere danner lerretet for nakne kvinner brodert i forskjellige farger, skapt av kunstneren Kamilla Marie Triumf, tilknyttet det samiske kunstnerkollektivet Dáidadállu. Kvinnene er kun iført den «djevelske» hornlua, og flytter dermed kolleksjonen fra «basic» til «bad», noe designerne har uttalt til avisa Ságat. Bakgrunnen for ideen med kleskonseptet var at de oppdaget hvor samiske de var. Ifølge Hanna har de alltid visst det og er oppvokst i samisk kultur – men det var ikke før en slektning fikk slag og begynte å snakke samisk – at familien begynte å grave og etterhvert fant alle de manglende brikkene.
– Det falt på plass og det syntes vi var veldig spennende, ganske trist og veldig gøy samtidig, sier Hanna.
Gjenoppdager samisk kultur
De to gründerne understreker at nettopp deres generasjon er med på å gjenoppdage samisk kultur og at det er veldig vanlig.
– Det skjer over alt, nettopp fordi besteforeldregenerasjonen var opplært til at de ikke skulle være samiske og dermed har skjult sin kultur for omverdenen. For oss personlig så handler dette prosjektet nettopp om akkurat det, sier Live, – og vi har et ønske om at flere vil lære mer om samisk kultur og bli nysgjerrig på det. Derfor mener de det er stas at unge samiske folk i dag tar kulturen frem.
– Dette året må vel nesten sies å være samenes år, med tanke på at Veneziabiennalen i år var fokusert på Sápmi som en egen nasjon. Det kan nesten virke som at det er flere ute i verden som kjenner samisk kultur bedre enn folk i Norge?
– Ja, det er sant. Til og med vi som er fra Finnmark har lært lite om samisk kultur. Det begynner nok å bedre seg, men folk vet utrolig lite fortsatt, sier Hanna.
Europas eneste urfolk
– Men det er jo så kult at vi har urbefolkning i Norge, sier Live, – Europas eneste urfolk, og vi vil jo at alle skal være stolte av det selv om man kanskje ikke er samisk sjøl.
– Hvordan merker dere responsen?
– Det har egentlig vært litt overveldende helt fra start, sier Hanna og forklarer at de gjorde en førlansering i fjor der de hadde laget noen prototyper som de avfotograferte på modeller. De la bildene ut i sosiale medier og de fikk mye oppmerksomhet.
– Vi ønsket å sjekke om folk hadde lyst på dette og se hvordan det ble tatt i mot.
Ingen fare for kulturell appropriasjon
Før de egentlig hadde produsert noe, ble de nominert til det som i motemiljøet kalles Fusion Tribute Award, sammen med Livid, Michael Olestad og FWSS, nærmest for ideen. På det tidspunktet hadde de ikke produsert noe særlig. Hvordan forholder vi oss til kulturell appropriasjon?
– Hvis du føler at du kan gå med dansk design, kan du gå med samisk design, sier Hanna. – Det er ikke en kofte vi har laga.
– Vi har lyst til å fortelle en samisk historie, skyter Live inn, – men det var klart fra starten at vi ikke henter noe fra tradisjonell bekledning, bekrefter hun.
Gobmi betyr spøkelse på norsk og ghost på engelsk og henspeiler på den samiske arven som kommer tilbake. Utviklingen av kleskonseptet er støttet av blant annet Sametinget og har deltatt i forretningsutviklingsprogrammet til Arctic Accelerator i 2021.