Færre timer kunst og kultur i en stadig kjedeligere skole - PLNTY | kulturmagasinet

Færre timer kunst og kultur i en stadig kjedeligere skole

Professor i kreativitet, Anne Bamford kommer nå til Norge for å forklare hvorfor barn får færre timer med kunst og kultur og tvert i mot mer teori i skolen. Det er vanskelig å forstå i en tid der kreativitet anses å være en av fremtidens viktigste egenskaper.

Smilende mennesker og fargerike bilder preger Kulturtankens nettsider. Det er lett å tenke at barn og unge blir glade av kunst og kultur, at de opplever mestring, lek og personlig utvikling gjennom det. Kulturtanken er en statlig fagetat som i 2021-22 viderefordelte 306,5 millioner Den kulturelle skolesekken-midler for at barne- og ungdomsskoler skulle oppleve kultur i Norge, og blant annet «bidra til barn og unges deltakelse i kulturlivet», som det står på etatens nettsider. Men hvordan er DKS koblet på skolen og hva har det med taktilitet som sløyd og tekstilarbeid i skolen å gjøre?

Anne Bamford kommer til Norge og Henie Onstad Kunstsenter 15. november for å snakke om Kunst og kultur i skolen. Forsiden til PLNTY er tegnet av Tilde Walaker. Foto, Anne Bamford: Mi Edvinsson.

Jobber med gårsdagens kultur

«Vi må stille oss spørsmålet hva kultur er NÅ og hva kultur vil være i fremtiden. Det virker som vi alle jobber med gårsdagens kultur, ikke morgendagens». Ordene er sakset fra professor Anne Bamfords rapport «Arts and Cultural Education in Norway 2010-11. I den rapporten undersøkte hun hvordan det sto til med nettopp kunst og kultur i utdanningen i Norge, og fant blant annet at man setter pris på kunst og kultur, men oppfatter det som «kos» og ikke egentlig viktig. 

Anne Bamford trekker blant annet frem Kulturskolen som et eksempel på kunst- og kulturprogram som tilbys norske barn, og sier at Den kulturelle skolesekken er ett av de største satsningene på kunst og kultur for barn i verden. Til tross for dette, og at den generelle befolkningen synes å sette pris på kulturaktiviteter, spesielt musikk, etterlyser hun en overordnet oversikt over den faktiske effekten av disse investeringene. 

Påstanden om at satsingen på kunst- og håndverksfagene er lav, at det er mangel på fagutdannede lærere og at fagene har liten status i norsk skole, kommer til uttrykk gjennom disponeringer som at andre faglærere forbarmer seg over kunst- og håndverk-fagene.

Bekymring for at arbeidsrom forsvinner

Bamford trekker også frem at det er avdekket bekymring for at klasserom for praktisk gjennomføring av praktiske og estetiske fag forsvinner. Dette kan kunst og håndverkslærer Josefine Berger bekrefte i PLNTYs utgave 2, Kunst og kultur i skolen. Hun har opplevd at skoler hun har jobbet på ikke har hatt egne rom for kunst- og håndverksfag. Også nybygde skoler har ofte har en åpen planløsning som ikke egner seg for kunstundervisning og nye skolebygninger mangler også steder å vise frem elevarbeider. 

Les også:  Løkka-lykke gatekunstfestival bringer gatekunsten til Oslo

Men Bamford har også funnet ut at det motsatte eksisterer, og at ideen om flerbruksbygg rommer et mer sammensveiset miljø som bygger bro mellom skole og kultur, elev og samfunn. 

Morten Schjelderup Wensberg er dekan og professor i dirigering ved Fakultet for utøvende kunstfag ved Universitetet i Stavanger (UiS). Ifølge ham har kunstfagene uten tvil tapt terreng i skolen.

Kunst- og kulturfag ned fra 20 til 12,5 prosent

Ifølge Morten Schjelderup Wensberg, dekan og professor i dirigering ved Fakultet for utøvende kunstfag ved Universitetet i Stavanger (UiS), har kunstfagene uten tvil tapt terreng i skolen. Andelen kunst- og kulturfag har falt fra 20 prosent på 1970-tallet til 12,5 prosent i dag, gjennom fire skolereformer, som alle har redusert kunstfagene, mener han. Praktiske og estetiske fag omfatter i dag kunst og håndverk, mat og helse, kroppsøving og musikk.

I en Facebook-gruppe for kunst- og håndverkslærere for 8. klasse sist høst skriver en fortvilt lærer: «Jeg er nyutdannet norsk- og samfunnsfaglærer som ikke anser meg selv som kreativ, nå skal jeg ha 8. klasse i kunst og håndverk dette året. Er det noen som kan hjelpe meg med oppgaver?» 

I boka «Læring. Et samspill mellom hjerne, kropp og omverden», beskriver den danske hjerneforskjer Kjeld Fredens estetiske fag de som passer menneskets natur best.

Å tegne er grunnleggende for å uttrykke seg

Påstanden om at satsingen på kunst- og håndverksfagene er lav, at det er mangel på fagutdannede lærere og at fagene har liten status i norsk skole, kommer til uttrykk gjennom disponeringer som at andre faglærere forbarmer seg over kunst- og håndverk-fagene. Likevel er det kjent, og formidlet av blant annet av hjerneforskere, at det å kunne tegne er helt grunnleggende for å kunne «uttrykke ideer, erfaringer, budskap og sammenhenger», som det står beskrevet i faget Visuell kommunikasjon. 

I boka «Læring. Et samspill mellom hjerne, kropp og omverden», beskriver den danske hjerneforskjer Kjeld Fredens estetiske fag de som passer menneskets natur best. 

Les også:  Klar for en samtaleåpner? Startsskuddet har gått for Mirage filmfestival

Kan ikke fylles med informasjon og testes etterpå

– Det at kunsfagene nedprioriteres til fordel for de teoretiske, handler om en misforståelse blant politikere om at den menneskelige hjerne fungerer som en slags datamaskin. Man tror at barnet kan fylles med informasjon og testes etterpå. Dette er helt galt og er en tankegang som ikke lenger finnes i dagens forskermiljø, sier han.

Professor Anne Bamford kommer til Norge og Henie Onstad Kunstsenter for å holde foredrag den 15. november 2022.

 

Close