Ánddir Ivvár Ivvár, aka Iver Jåks, utstilt i Tegnerforundet - PLNTY | kulturmagasinet

Ánddir Ivvár Ivvár, aka Iver Jåks, utstilt i Tegnerforundet

.«Materialfølelse og virkekraft» er Tegneforbundes invitasjon til en visitt inn i en av Sápmis mest innflytelsesrike kunstnerne Ánddir Ivvár Ivvár, aka Iver Jåks’, univers og virke. Flere av tegningene i utstillingen er tidligere ikke vist.

 

I den fjerde trykte spesialutgaven av PLNTY, «Alt for samene», skriver kunstkritiker Tommy Olsson om Iver Jåks: «Det å som kunstner tilhøre en etnisk minoritet, og komme fra et land som på en måte ikke finnes, er en spesiell utfordring. Litt på samme måten som når palestinske kunstnere ikke får lov til å være noe annet enn politisk motiverte, får ikke arbeidet til samiske kunstnere særlig lov til å handle om annet enn det å være samisk kunstner.»

Denne utstillingen handler utelukkende om samisk kunst og kunstnerne. Og tegning. Og vindusverk. Og performance. Og lysdesign. Det skjer i året hvor nettopp kunst fra Sápmi har stått i sentrum for verdens blikk under Veneziabiennalen 2022. 

Iver Jåks. Fotografi fra boks 56, konvolutt 7, bilde 1. Inger og Iver Jåks stiftelses samling © Iver Jåks, BONO 2022

Kunst som overlevelsesmekanisme

Men det må være lov å si at Ánddir Ivvár Ivvárs, eller Iver Jåks (1932 – 2007) kunst oppsto som en nødvendighet. En ren overlevelsesmekanisme. Som veldig ung pådro han seg en alvorlig hofteskade i reindrifta og var tvunget til å bo på institusjoner tidlig i livet. Det – og ikke minst krigen – gjorde kommunikasjonen med det norsktalende  samfunnet vanskelig.

Utstillingen «Iver Jåks, Materialfølelse og virkekraft» på Tegnerforbundet – Senter for tegnekunst, står frem til 22.12.2022. Labba laget et vindusverk som fungerer som et prisme for utstillingen.

Tegning ble hans språk

Med årelange opphold på kysthospitalet i Vadsø og ved Norges Samemisjons vanførerhjem i Tromsø, skulle han få anledning til å utvikle sitt kunstneriske talent. 

Samisk kultur, tradisjon, religion og filosofi er grunnpilaren i Ánddir Ivvár Ivvárs, eller Iver Jåks, virke

Tegning ble hans språk og virke resten av livet, og kunsten hans tok mange retninger, slik som maling, skulptur, og han ble en anerkjent duojár (samisk kunsthåndverker journ.anm).

Iver Jåks. U094 objekt 07_13. Inger og Iver Jåks stiftelses samling © Iver Jåks, BONO 2022

Samtidskunstnere invitert med inn

Utstillingen i Tegnerforbundet – Senter for tegnekunst, er kuratert av Hanne Hammer Stien og Kristoffer Dolmen, som har invitert samtidskunstnerne Laila Labba (1995), niilas helander (1983) og Kurt Hermansen (1948), hvis nyproduserte verker står i dialog med Jåks’ tegning. Og det er interessant, for i 2022 forteller forfatter av boka Iver Jåks – formidler av den samiske kulturarven, Irene Snarby, i en artikkel i Idunn, at Jåks ble fremstilt som en «forsinket modernist» at «verk har heller ikke ofte blitt diskutert i relasjon til annen urfolkskunst, og dermed har urfolksperspektiv uteblitt i beskrivelser av Jåks’ kunstnerskap». 

Les også:  Tolv kunstgiganter på Hadeland forsvinner i bokser og kuber
Iver Jåks. Sieidi offerstein, 1972. Skulptur i kleberstein. Innlånt fra Tromsø kommune. Foto: Tegnerforbundet / Øystein Thorvaldsen.

Urfolksbakgrunnen han selv dyrket

Bra eller ikke. Om man vet det, så fornemmer man det samiske i Jåks moderne, grafiske uttrykk. Men det er ikke viktig. Uttrykket i seg selv treffer. Denne utstillingen kommer som bestilt i relasjon til perspektivet om at samisk kunst også for et større publikum kan forstås som samisk eller som kunst, person og bakgrunn, alene eller sammen. Her kommer utvilsomt Jåks’ urfolksbakgrunn til forgrunnen. Den han selv dyrket, reflekterte over, bevarte og spredte og utfordret samfunnet med. Men også tegningene, streken, hva en kan gjøre med en blyant, eller at den er et arbeidsverktøy som formidler ideer, fascinerer.

Det er også mulig å se, at i den grad andre samiske samtidskunstnere selv har satt seg i dialog med andre urfolks kunst og historie, så vil nåtiden kunne koble Jåks kunst på liknende måter – og ganske sannsynlig til det at han har vært en stor inspirasjonskilde for sine etterkommere. 

For et bredt publikum er Iver Jåks først og fremst kjent for grafikk, skulptur og installasjon, men tegning var en viktig del av hans kunstneriske praksis. Han brukte gjennomgående tegning for å kartlegge, systematisere, tenke, forstå, sette sammen og skape.

Jåks dyrket sin kultur og bredde

«Jåks forholdt seg til en definisjon av duodji som viser til all skapende aktivitet. Blant annet omfatter materialet som vises i utstillingen dokumentasjon av duodji hentet fra museumssamlinger, forskjellige områder av Sápmi og skisser til egne arbeider. De etterlatte tegningene viser samtidig bredden i Jåks’ arbeid», skriver kuratorene.

Ánddir Ivvár Ivvárs, eller Iver Jåks, bodde mesteparten av livet i Kárášjohka (Karasjok). Der arbeidet han med alt fra kunst, doudji-kunstnåndverk og design. Han jobbet med materialer som skinn, tre og bein, underviste, illustrerte skolebøker på 50-tallet, barnebøker, skjønnlitterære bøker og bidro til barneprogrammer i NRK. I 1959 debuterte han på Den Nordnorske kunstutstilling, som som førte til 40 år med deltakelse i utstillinger og han fikk en mengde offentlige oppdrag. Han er representert i en rekke samlinger. 

Les også:  Sverre Malling på mikromuseum i London
Iver Jåks, skulptur rein. Foto: Tegnerforbundet.

En av de mest innflytelsesrike kunstnere

Så langt er Ánddir Ivvár Ivvár er en av de mest innflytelsesrike kunstnerne Sápmi har. Han var en kunstner som la vekt på sin samiske kultur, sine røtter og tradisjoner. De tre inviterte kunstnerne Laila Labba, niilas helander og Kurt Hermansen tilhører ulike generasjoner med ulike kunstneriske praksiser. De bidrar hver for seg til å utvide utstillingsrommet og skape forbindelser til Iver Jåks på tvers av tid og sted. 

Utstillingen står frem til 22.12.22

 

Close