Begge filmene har fått flere nominasjoner og priser internasjonalt, og gir dype inntrykk av konsekvensene av krig og viktigheten av historiene som ikke har blitt fortalt – før nå.
«The Eclipse» (Formørkelsen)
«The Eclipse» er en prisvinnende film som er internasjonalt anerkjent for intimitet og delikat skjønnhet. Filmen er et dokumentar-essay, laget av norske Nataša Urban og skutt på analog 16 mm film og sett med en kunstners øye er det en sterk kollasj av minner, traumer og refleksjoner fra Urbans egen oppvekst i Serbia på 90- og tidlig 2000-tallet.
Om «The Eclipse» sier juryen at regissøren våger å se seg i speilet av en urolig nåtid
Filmens sentrale motiv er den totale solformørkelsen 11. august 1999. Mens verden feiret, barrikaderte det meste av Serbias befolkning seg i sine hjem og atombunkere, i frykt for måneskyggen. Ved å bruke denne hendelsen som en metafor for nasjonens urene samvittighet om konsekvensene av dets politiske valg, konfronterer regissøren landets krigstid og kriminelle fortid, og ondskapen som det fortsatt ikke er slutt på i dag.
Fire priser og syv nominasjoner
«The Eclipse» har fått fire priser og syv nominasjoner. Den prestisjetunge filmprisen DOX: AWARD er blant fire priser som deles ut under en av verdens største dokumentarfilmfestivaler, Copenhagen International Documentary Festival (CPH: DOX).
Juryen for CPH: DOX-prisen sa: «Regissøren våger å se seg i speilet av en urolig nåtid, regner med spøkelsene fra en blodig fortid, og hevder at historisk hukommelsestap er en byrde som bæres på tvers av generasjoner. Som vår nåtid av krig og vold truer med å en dag bli gårsdagens nyheter, forteller denne filmen oss i utvetydige termer: ikke se bort, ikke glem!». Torsdag 13. oktober vises filmen på filmfestivalen Mirage på Vega scene i Oslo.
«A House Made of Splinters»
Et hus laget av splinter følger tre barn som venter på sin skjebne – vil de gå tilbake eller flytte til et nytt hjem – mens en gruppe dedikerte sosialarbeidere skaper små øyeblikk av glede og pusterom fra en barndom som nesten er tapt. Filmskaper Simon Lereng Wilmont kommer tilbake med en oppfølging av sin anerkjente første film, «The Distant Barking of Dogs» fra 2017, og tilbyr et unikt innblikk i hvordan de langsiktige konsekvensene av hvordan krig er en anstrengelse for et samfunn og påvirker de mest sårbare. Et gripende, dypt og intimt portrett av en bemerkelsesverdig mellomstasjon, fylt med omsorg, støtte og tillit til en gruppe barn som har desperat behov for mer.
En gruppe dedikerte sosialarbeidere skaper små øyeblikk av glede og pusterom fra en barndom som nesten er tapt
«A House Made of Splinters» ble spilt inn før Russlands invasjon av Ukraina, men har bare blitt mer aktuell etter at millioner av ukrainere har blitt drevet på flukt. Filmskaperen Simon Lereng Wilmont har vunnet flere priser for sitt arbeid, og den siste har ikke gjort det dårligere. Den har vunnet hele seks priser og fått fem nominasjoner, en av dem fra POLITIKEN: DOX, også den under Copenhagen International Documentary Festival. Den første filmen hans, «The Distant Barking of Dogs» har vunnet mer en trettifem priser over hele verden.
Dokumentar er journalistikk og kunst
Dokumentar har lenge blitt sett på som en forlengelse av journalistikken, men det er også mye mer. Filmfestivalen Mirage sier at de ønsker å slå et slag for at dokumentarfilm som kunstretning, på lik linje med fiksjonsfilmer. Her er det mulig å la reisen du opplever i filmene fortsette selv om historien er forbi.
Viktigheten av å støtte norskfilmkultur har aldri vært større. Dokumentarfilm kan være helt nødvendig for å forstå verdenen vi lever i. Potensialet i den visuelle måten å formidle en virkelighet på, er enormt. Dokumentarfilm-kunstens rolle handler om å ikke manipulere det filmskaperen ser og å opplyse seeren med reelle fakta. Gjennom dokumentarens påvirkning kan verden bli mer demokratisk, fordi den gir rom for publikum til å engasjere seg i regissørens eget engasjement. Slik kan man formidle lokale og internasjonale historier og problemer som mennesker over hele verden kjenner seg igjen i.