Den klassiske og nostalgiske følelsen av å bli transportert inn i en helt annen tid enn vår egen, akkompagnert av duften – en liflig en – står sentralt i det du entrer museet, av gammel, kjølig sten. De tykke murveggene innenfor den tre meter høye grønnmalte inngangsdøra, kaster skygger og får øynene til å hvile etter det gnistrende dagslyset utenfor.
Men det er fortsatt lyst og innbydende på innsiden av det nye naturhistoriske museet i Oslo, hvor den nye permanente førhistoriske utstillingen som går over fire etasjer har vært jobbet med i 10 år.
En dedikert dokumentasjon av livet på jorda
Det har vært et enormt kostbart, ambisiøst, vanskelig og storslagent prosjekt som i 2022 har fått sin fullbyrdelse. Ingeniører, naturhistorikere, geologer, kunstnere, arkitekter, pedagoger og bibliotekarer har vært med. Professor i paleontologi, Jørn Hurum, annonserte museet for åpnet i mai, og utstillingene fra dette tidspunktet er permanent åpne for alle som vil besøke museet. Men hva handler de om?
Utstillingen er stilmessig av det minimalistiske slaget, for å gi fossilene, skjelettene og steinene ekstra fokus
Vi snakker om dedikert dokumentasjon og fremvisning av livet på jorda fra livets spede begynnelse, til og med fremveksten av den arten vi mennesker hører til; homo sapiens sapiens.
Dinosaurene, de aller første
Interessant nok begynner den med det som kanskje er morsomst for de fleste: Dinosaurene. I det første rommet i østfløyen på Brøggers hus, kommer de publikum i møte, nærmest brølende.
Gigantiske skjeletter av forhistoriske skapninger, ett av tyrannosaurus rex, (den beryktede rovdinosauren med tenner på størrelse med bananer), og en veldig oviraptor (tobent altetende dinosaur med et spektakulært hode) står foran t-rexen, flyveøglen i taket – og mest slående av alt: et gigantisk hode med kam og tre horn står midt i rommet: den fossiliserte hodeskallen til en triceratops.
Hils på Roar
Professor Hurum, den mest kjente formidleren av dino-kunnskap spesielt, og førhistorie generelt i Norge, kunne informere en lyttende tilhørerskare om at en ivrig og høyst bemidlet norsk privatperson hadde fått tak i dette spektakulære hodet, og var villig til å selge det til Naturhistorisk museum for en forholdsvis billig penge.
Triceratopsen har faktisk et navn, må vite, og Hurum sier: «hils på Roar!» Det gjør vi. Vi hilser på det 150 millioner år gamle dyret, med hode på størrelse med en barnevogn. Så ser vi oss videre rundt i utstillingen. Hva finner vi her?
Lekre fossiler i utsøkte montre
Rundt omkring på veggene, henger de lekreste fossiler, utstilt i de mest utsøkte montre som tenkes kan. Utstillingen er stilmessig av det minimalistiske slaget, for å gi fossilene, skjelettene og steinene ekstra fokus. Kantene, veggene og listene er malt i mørk marinegrønn, som for å minne oss på livets begynnelse i havet. Og sikkert også fordi fargepsykologien kan informere oss om at det er beroligende for øyet.
Det gir også utstillingsrommene en organisk følelse, som gjør at det føles litt som å gå ut i et vakkert, vilt men gemyttlig naturlandskap som nærmest ser ut som at det har formet seg selv.
Livets utvikling i hele fire etasjer
I hele fire etasjer, og seks utstillingsrom, følger vi livet på jorda og dens utvikling. Fra den første hallen, der dinosaurene raskt dør ut, og gir etter for pattedyr både til lands til vanns, i trærne som inkluderer våre apelignende forfedre, og i lufta med, går vi innover og oppover, og føler at vi er på en hemningsløs reise der fantasien knapt evner å følge med på naturens vanvittige krumspring.
Paleontologien er sin egen kunst, nemlig naturen og dens voldsomme, eldgamle og vakre historie
Men noe av det morsomste og mest imponerende er at museet føles tidløst. Ikke bare fordi det stiller ut eldgamle levninger, tapt i tiden, og funnet igjen, men fordi de har valgt å la museet være et såkalt «dagslys-museum». Det naturlige lyset fra utsiden kommer gjennom de tre meter høye vindusruter for å la utstillingsobjektene komme til sin rett i det opprinnelige lyset de ofte ble funnet i.
Interiørstil og teknologi hyller Naturhistorisk museum
Da Brøggers hus i Botanisk hage i Oslo ble bygget, var første verdenskrig nettopp ferdig og optimismen var på vei tilbake. Museets grunnleggende interiør, med mørke panelvegger rundt tunge søyler og 1900-talls ornamenter langs veggene, samt en lys farge i gangene som spinner rundt et jernrekkverk med utsikt nedover etasjene, er en stil noen kunne kjent igjen i 1925.
Dette, kombinert med den avanserte teknologien der vi elektronisk kan spinne oss gjennom millioner av år ved å se på lekker datagrafikk som simulerer månens voldelige tilblivelse, bare for å nevne ett eksempel, gjør at nye Naturhistorisk museum er en hyllest til det gamle Naturhistorisk museum, og til måten de ser publikum på. Paleontologien er sin egen kunst; for gjennom kulturen besiktiger vi det som alltid er utenfor og overgår denne; nemlig naturen og dens voldsomme, eldgamle og vakre historie.