Ventetiden er over. Nasjonalmuseet er åpent. - PLNTY | kulturmagasinet

Ventetiden er over. Nasjonalmuseet er åpent.

Den lange ventetiden er over. Endelig åpner det nye Nasjonalmuseet for publikum. Museet har vært kritisert for å være for passive overfor publikum i byggeperioden, som også har budt på forsinkelser. Men nå er åpningen et faktum og folk kan se sitt nye kunstopplevelsessenter. 

Hva er vi uten kunst? Det er et spørsmål det nye Nasjonalmuseet kan svare på. I bygningen som representerte det gamle Nasjonalgalleriet, eller Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som det het tidligere, spilte de tekniske fasilitetene en stor og viktig rolle.

Vi vet at Nasjonalmuseet, slik det fremsto, ble nektet internasjonale utstillinger på grunn byggets dårlige forhold, som høy luftfuktighet og hadde oppbevaringsrom som ikke besto internasjonale krav. Etter at det tyske arkitektfirmaet Kleihues + Schuwerk har ferdigstilt det nye bygget, ser det praktiske livet til kunstinstitusjonen ganske annerledes ut.

Nasjonalmuseet er endelig åpent for publikum og viser sine 400 000 gjenstander innenfor kunst, arkitektur i splitter nye utstillingsrom på 55 000 kvadratmetre. Planene for å vise dem frem er mange.

Mye kritikk til Nasjonalmuseet i flytteperioden

Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo har måttet tåle mye kritikk i den såkalte flytteperioden. For mens MUNCH aktivt bød på utstillinger og engasjerte publikum mens de var på flyttefot, tok Nasjonalmuseet en passiv holdning og stengte ned. Publikum undret seg over dette, og ønsket om å være i kontakt med museets kunstsamling har vært like tilstedeværende. Dette kunne museet gjort noe med. Nå har imidlertid museets 400 000 gjenstander innenfor kunst, arkitektur og design fått nye utstillingsrom på 55 000 kvadratmetre og planene for å vise dem frem er mange.

Den 11. juni 2022 er en dato som står ut i museets historie og unektelig en festdag for kunstnasjonen Norge. I en gammel utredning fra 2006 bestilt av Finansdepartementet og tidligere Kirke- og undervisningsdepartementet, er et mål å øke utstillingsandelen av samlingene «fra 5 til 15 %.»

Kontroversielt samarbeid med Fredriksen

Også det kontroversielle samarbeidet med skipsredersøstrene Fredriksen, som ble lansert i 2019, vakte blandede følelser. I hvilken grad skal et nasjonalmuseum inngå direkte økonomiske samarbeid med enkeltstående kunstsamlere? Svaret på slike intrikate spørsmål er som alltid: uten et slikt samarbeid vil publikum ellers aldri få se denne kunsten. Et slikt svar virvler opp blandede følelser og tanker. Antakelig ville det være mange måter å jobbe med enkeltstående samlere på, dersom det var i publikum alene at Nasjonalmuseet investerte sin kunnskap. Utstillingen The Fredriksen Family Collection vises i Søylerommet på åpningsdagen. 

Design, mote og tekstil blir stikkord for en av Nasjonalmuseets visningsrom som vil vise vår historie og forhold til bekledning opp gjennom tidene.

11. juni, en stor dag for Nasjonalmuseet

Den 11. juni 2022 er en dato som står ut i museets historie. Det er unektelig en festdag for kunstnasjonen Norge. I en gammel utredning fra 2006, fra konsulentselskapene Terramar as og Asplan Viak as for Finansdepartementet og den gangen Kirke- og undervisningsdepartementet, står det blant annet at dimensjoneringen av prosjektet blant annet er basert på et «mål om å øke utstillingsandelen av samlingene fra 5 til 15 %.»

Nasjonalmuseet presenterer 6500 verker fra oldtiden frem til i dag og satser på å gi publikum ikoniske verk, men også overraskelser og det de kaller grensesprengende uttrykk som har vært med på å forme livene våre

Pressemeldingen som Nasjonalmuseet selv sendte ut tidlig i juni omhandler nettopp at nasjonen nå endelig har gitt Norges samling av kunst, arkitektur og design et eget hjem, noe som betyr at de har fått alt inn på ett sted. Og det er gjort grundig, med et langsiktig perspektiv. 

Nasjonalmuseet har allerede jobbet i flere år med å velge ut objekter som skal vises i åpningsperioden. 1300 kvadratmeter er viet til faste og skiftende utstillinger.

Et museum i verdensklasse

– Med det nye bygget har Norge fått et museum i verdensklasse. Det er et moderne museumsbygg med klassiske kvaliteter, med vakre og holdbare materialer, og med et perspektiv på flere hundre år. Bygget gir oss mulighet til å stille ut mer av samlingen enn noen gang før, og vi kan vise skiftende utstillinger av helt nye formater og av internasjonal skala. Dette er et hus som skal invitere til aktivitet, kreativitet og deltakelse, sier Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo.

Av utstillingene man kan se fra og med åpningsdagen er blant annet «Jeg kaller det kunst», som står fra 11. juni – 11. september. Den vises i Lyshallen, det store rommet for skiftende utstillinger på toppen av bygget. Utstillingen viser 147 kunstnere og kunstnergrupper. Verkene spenner fra musikk og video til teater og maleri.

Men hva med kunsten?

Men hva så med det aller viktigste, nemlig kunsten? Hva med innholdet museet skal levere på? Vi har jo en tendens i Norge til å diskutere praktiske spørsmål, som fasiliteter og romtemperatur. Og det er naturlig nok viktig å ha et blikk på forutsetningene. Vil det nye Nasjonalmuseet bidra til å vedlikeholde og utdanne oss i kunst, arkitektur og design? 

Nå har Nasjonalmuseets 400 000 gjenstander innenfor kunst, arkitektur og design fått nye utstillingsrom på 55 000 kvadratmetre og planene for å vise dem frem er mange

– I en kultur der bilder deles og brukes konstant, men også misbrukes og manipuleres, representerer museet et viktig sted for diskusjoner om bilders makt. Museet kan også tilby avkobling, ro og refleksjon. Vår visjon er å gjøre kunsten tilgjengelig for alle og for den enkelte, og å reflektere samfunnet og tiden vi lever i. Lykkes vi med dette mener vi at museet kan bli samfunnets viktigste møteplass, sier Karin Hindsbo.

Våre kjente og kjære malerier finner du i samlingen, som består av ikoniske verker. Presentasjonen er kronologisk og viser de store linjene i norsk bildekunst.

Satser på velkjente uttrykk og overraskelser

I det nye Nasjonalmuseet vil vi se en presentasjon av 6500 verker fra oldtiden frem til i dag. Museet satser på å gi publikum ikoniske verk, men også overraskelser og det de kaller grensesprengende uttrykk som har vært med på å forme livene våre. Det ser vi frem til. Og med et hypermoderne bygg vendt mot en av Oslos havner, med kafeer og serveringsmuligheter både ute og inne, satser vi på at dette blir hovedstadens nye hangout. 

Foruten samlingen, som viser våre mest folkekjære og kjente malerier, vil man fra åpningsdagen kunne se utstillingene «Jeg kaller det kunst», 11. juni – 11. september, «Østenfor sol og vestenfor måne», 11. juni – 30. desember og The Fredriksen Collection, Søylerommet, 11. juni – . Et utvidet program kan man finne på museets hjemmesider. 

 

Close