Bare tittelen på John Rausteins utstilling pirrer nysgjerrigheten - PLNTY | kulturmagasinet

Bare tittelen på John Rausteins utstilling pirrer nysgjerrigheten

Til utstillingen Tilrettelagte sannheter (den nye verden), har John K. Raustein laget 10 forskjellige undertitler. Det inspirerte meg til å lage min egen: Tilrettelagte sannheter (Spearmint tyggegummi), skriver vår anmelder Julie Skarland.

Spearmint var det første jeg tenkte på da jeg så den store tekstile installasjonen laget av 1000 meter mintgrønt bomullslerret. Grønnfargen ligner på en godt tygget Wrigleys tyggegummi.

Da jeg stod utenfor og så inn mot installasjonen, så det ut som det var stablet en masse køyesenger langs veggene, som i et asyl. Med madrasser og tepper rullet sammen, og stoffer i knuter, remmer og remser til å binde fast bråkete pasienter med.

John Raustein, Skulptur (hylle/mint), 2022. Treverk, tekstil, vatt, skumgummi.

Stillaser og Mille-feuille

Inne i installasjonen ser jeg at sengene er stillaser man bruker på byggeplasser, og at Raustein har pakket inn alle stenger, flater og rør inn i det mintgrønne stoffet. På stillasene, på gulv og på vegger, er det mange små tablåer, eller installasjoner, sammen med enkeltstående objekter plassert rundt i rommet. Tynne madrasser i mintgrønt ligger stablet og minner meg om kaken Mille-feuille. 

Spearmint var det første jeg tenkte på da jeg så den store tekstile installasjonen laget av 1000 meter mintgrønt bomullslerret

Madrassene gir også assosiasjoner til et yogarom med yogamatter og bolsterputer. I et hjørne er det en krok av puter som ser ut og er stablet som i en haug med steiner. Enkeltverk som er plassert rundt omkring ligner på alle slags bløtdyr, sjøpølser, sjøanemoner og noen ser ut som vaskemopper eller Labbetuss. 

John Raustein, Frittstående skulpturgruppe, 2022. Tekstil, treverk og vatt.

En vanvittig detaljrikdom

Alle objekter er utført med en detaljrikdom bestående av biser, sømmer og stikninger. Stoffremser er sydd på, det er lag på lag med stoff, det er vatteringer og fyllinger med skumgummi. Jeg ser også korallrev, tang og tare, sjokoladeplater, og pastaputer som allt blir til ett, knyttet sammen av det mintfargete stoffet. I installasjonen fant jeg også en ball med tråder fra de opprevne stoffene. Jeg fikk vite at Raustein har gitt seg den utfordringen at utstillingen skal være et «Zero Waste»-prosjekt. Det vil si at alt av stoffet er brukt, ingenting har blitt kastet. 

Les også:  Paleontologiens kunst på Naturhistorisk museum
John Raustein, Skulptur (pinner /terrakotta), 2022.

Paljetteppe blunker til Børre Sæthre

Det er et vakkert og et emosjonelt univers John Raustein har skapt i det mintgrønne rommet. Det er et rom du har lyst til å være i lenge. Jeg har lyst til å legge meg ned blant puter og madrasser og se på teppet bak stillasene, som er i en farge kunstneren kaller Aqua. 

Teppet er laget av et grå-lyseblå-farget stoff. Det henger ned fra taket som en gardin og er perforert med hull. Dette er så vakkert, med lyset som skinner igjennom og med avskjæret fra hullene som skaper skygger. Teppet som heter Paljetteppe, har et blikk til kunstneren Børre Sæthre, og verket han viste på Trondheim kunstmuseum i anledning Lorck Shives kunstpris i 2019, og som senere ble vist på Nitja senter for samtidskunst i 2021.

John Raustein, Paljettteppe, 2022. H 500 x L 600 cm.

Fra cool mint til hot terrakotta

 Beveger vi oss innover i lokalet, går vi fra det coole mintgrønne via aqua inn i et hot terrakotta-univers. Rommet minner om leirkrukker fra Egypt, det er Italia, det er fresco malerier, det er terrakotta pudder med fargede mineraler. Rommet er varmt, det brenner, det er soltørket, men vi blir kjølt ned av små elementer i mint og aqua. Bortsett fra store veggarbeider med patchwork, sydde lommer, hulrom og biser sydd i forskjellige mønstre, finner vi også i dette rommet selvstendige skulpturer av pinner, remmer, bånd bløtdyr, pølser og puter. 

Alle objekter er utført i en detaljrikdom av biser, sømmer og stikninger, stoffremser, lag på lag med stoff, vatteringer og fyllinger med skumgummi

På gulvet, i en skulptur av armeringjernsnetting, ligger det objekter som ligner oppblåste tortellonis. På en vegg henger det store tepper hvor jarekanten på stoffet er sydd rundt og rundt til en stor runding som en sol eller tallerken. På avstand kan dette se ut som keramikk, men også som metall. 

Les også:  The Eclipse. Krig på film på en kino nær deg
John Raustein, Vegginstalasjon, 2022.

Assosiasjoner til det gamle Egypt

Terakottarommet gir meg assosiasjoner til det gamle Egypt. Med solguder og gudinner med smykker og hodepynt i kobber og gull pyntet med korall, lapis-lazuli og turkiser. Arbeidene vekker til live vår fortid, våre minner. Det er fragmenter fra John Raustein sitt liv, men også i fra våre. Inne i skulpturen befinner vi oss i en myriade av fantasier, minner og drømmer. Noe er sårt, noe er ubestemmelig, noe er skummelt, andre minner er koselige og lune. 

En storslagen utstilling

Dette er en storslagen utstilling. Ikke bare i iderikdom og volum, men også det å få gjennomført et så stort, ambisiøst og komplekst prosjekt er imponerende. I alt har det gått med ca. 2000 meter stoff. Av og til har stoffene vært utsolgt fra lagrene, og teamet til John Raustein har måttet kjøre rundt på Østlandet og lete opp stoffer.

Til å realisere utstillingen har John Raustein fått god hjelp av Antti Bjørn, som også har laget kostymene til den vakre performansen, med vesener i utstillingens tre farger, terrakotta, mint og aqua. Raustein har også fått god hjelp av flere assistenter. Den flotte utstillingen viser at de har vært et godt team, noe som lover godt for fremtiden og nye prosjekter. 

Close