Maleren Odd Nerdrum fikk islandsk statsborgerskap, emigrerte til Island og Paris, før han i 2007 returnerte til Stavern med studenter og familie. Det er ikke så vanskelig å spå at dette mulig blir en av årets mest besøkte utstilling – når Galleri Fineart i Oslo viser nærmere 50 verk fra de 20 siste årene frem til 13. april.
Nerdrum-myten
Enten de besøkende ønsker en bit av Nerdrum-myten eller er kunstelskere som vil la seg imponere over teknisk klassisk bravo, kan de tre inn i hans vakker-groteske univers: en fysisk og mental manifestasjon av figurscener og intense selvportretter.
Nerdrum var selv ikke til stede under åpningen av utstillingen i midten av mars, og publikum summet og lurte på om han ville komme. Folk ville se både den «sky» mannen og maleriene. Det er ikke uten grunn at Trygve Hegnar har kalt Nerdrum den beste på markedsføring i sin tid. Men i fraværet av maleren – ble avtrykkene kanskje stående ennå tydeligere frem: maleriene.
Har kjempet
Utstillingen ble åpnet av sønnen Øde Spildo Nerdrum (25) og av Christian Ringnes som i flere tiår har fulgt Nerdrum.
– Som meg har Nerdrum kjempet samme kamp, jeg kun i fem år på Ekeberg-parken, han et helt liv, mot disse menneskene som kan male litt, men som kan mye teori, og som bestemmer hva som er riktig samtidskunst, sa Christian Ringnes i sin tale og avsluttet med:
– Man skaper ikke god kunst av å flyte behagelig nedover en elv, men å stå midt i strømmen og kjempe. Da flytter man verden til et bedre sted. Vi er enige om at ingen kan håndverket bedre enn Nerdrum. Men det er ikke det vi vil huske han for, det som vil stå igjen er hans beskrivelse av eksistensialistiske spørsmål.
Polariteten mellom Nerdrum og konsensus i kunst-Norge ble også understreket av sønnen Øde:
– Det skal nevnes at i år, kjøpte heller ikke Nasjonalmuseet inn et verk av min far, ytret Øde, før han beskrev faren som en ansiktsgraver:
– Kan du male et ansikt, kan du male resten. Et møte med et ansikt er et møte med oss selv. Et samfunn uten ansikter er et samfunn uten medfølelse. Modernismen maler masker, de klassiske malerne fra Rembrandt og til min far graver i ansiktet. Min far har alltid øvd på ansikter. Og han er aldri fornøyd. Målet er å være sann, ikke personlig, avsluttet han.
Kunst som ord ikke kan beskrive
Odd Nerdrum er mannen som selv de som ikke er interessert i kunst har et forhold til. Nerdrums univers kan kan vanskelig beskrives og nokså modige kritikere har kalt det «gammelmesterlig saus».
Kunstneren har innført begrepet kitsch, og nevner seg selv i samme åndedrag som Rembrandt og Leonardo da Vinci. Han har blitt like kjent for et selvportrett med en erigert penis (1998), en kvinne som gjør sitt fornødne (1982 og en versjon fra 1998-2002 som er med på utstillingen). Nerdrums malerier av så vel lyse sommerscener av familie og venner og politisk ladete bilder som «Mordet på Andreas Baader» på over ni kvadratmeter (1978). Dette har satt ham på kunstkartet og gjort ham til en del av samfunnsdebatten.
Debuterte som 23-åring
Han debuterte på Kunstnerforbundet 23 år gammel. Han maler det vakre og morbide i ett og samme bilde. Kan være priset til mange millioner kroner. Lys og gjengivelse er tilstede, enten vi snakker om fem meter langt maleri av «Fem syngende kvinner» liggende på bakken med vandrestaver mellom seg. Anatomi og uttrykk kan ta pusten fra en.
Rembrandt fremfor Picasso
Allerede som 11-åring ble han interessert i eldre kunst. I en en Botticelli-bok ble han kjent med skjønne, melankolske figurer.
«Jeg har alltid syntes at Rembrandts verden er mer menneskelig enn Picassos», har han skrevet.
Han startet sin kunstutdanning i en tid der den nonfigurative modernismen etablerte seg som en ledende kraft. 18-år gammel var han akademielev og på skoletur til Stockholm. Mens de andre elevene henga seg til Matisse, Picasso og Warhol på Moderna Museet, gikk Nerdrum til Sveriges Nasjonalmuseum hvor Rembrandts «Batavernes troskapsed til Claudius Civilis» glødet i mørket. Nerdrum sier han med ett visste hvilken vei han måtte gå. Han ville lære å male som Rembrandt, og skjønte samtidig at dette ble et valg om å male seg til isolasjon. På siden av alt annet.
Odd Nerdrum representerer et paradoks man aldri blir helt klok på: maleriet, håndverket og tradisjonen. Og er likevel kanskje den mest kontroversielle samtidskunstneren
En tvetydig tittel
Utstillingen «You see we are blind» er uten tvil en manifestasjon av denne isolasjonen. Allerede i tittelen kan filosoferingen starte. Ved å sette inn ulike komma og punktum, slik Ringnes påpekte i sin tale:
– Sett inn et punktum og du får: «You see. We are blind». En kontrast mellom dem og oss. Mellom de seende, åndelige og opplyste og de blinde, som ikke har oppdaget eller som søker innover og finner svaret der fremfor i det synlige omgivelsene. Eller sett inn et komma: You see, we are blind – og du får en forklaring, en slags unnskyldning, en bønn om å ta ansvar og anerkjenne. Forstå oss, aksepter oss. Vær så snill. Og kanskje er det dette figurene ønsker, der et blikk møter oss. Men i dette møte, er det oss selv vi observerer.
God tid og helst tomme saler
Skal du besøke utstillingen anbefales det å være alene og ha god tid. Narrativ etter narrativ møter deg. Universet kan være i fortiden, fremtiden, en annen sfære, en annen planet eller i en kollektiv underbevissthet.
Det er også en todelt verden – en lys og en mørk: Somrene i Stavern, lik Skagen-malerne malte sin verden mot Rembrandts selvportretter og barokke figurkomposisjoner som en scene der en kvinne stikkes i ryggen mens et blekt barn ser på. Men det er noe med de stilleste scenene, nære små gester, som maleriet «Evning Star» med kvinnen på stranden, lik en rødlig bauta med ryggen til oss og et lite barn kikkende over skulderen.
Vakker provokasjon
Odd Nerdrum representerer et paradoks man aldri blir helt klok på: maleriet, håndverket og tradisjonen. Men på samtidskunstscenen er Nerdrum kanskje den mest kontroversielle – og mer oppsiktsvekkende enn det vi anerkjenner som provokativ samtidskunst – enten det er innhold, uttrykk eller valg av materialer og teknikk.