«Hvert øyeblikk teller – følelser av AIDS», en sterk påminnelse på Henie Onstad Kunstsenter - PLNTY | kulturmagasinet

«Hvert øyeblikk teller – følelser av AIDS», en sterk påminnelse på Henie Onstad Kunstsenter

Utstillingen Hvert øyeblikk teller på Henie Onstad Kunstsenter er en sterk påminnelse om AIDS-epidemien. Installasjonsfoto: Øystein Thorvaldsen / HOK.

«Hvert øyeblikk teller – følelser av AIDS» åpnet 18. februar på Henie Onstad Kunstsenter. Det presenteres 60 internasjonale kunstnere og over 200 kunstverk. Utstillingen aktualiserer den komplekse representasjonen av hiv og aids.

 

Utstillingen er ikke bare en hyllest over at straffelov paragraf  213, som gjorde homofili ulovlig i Norge, opphørte for bare 50 år siden. Det er også en utstilling som minner om hvor vondt det å være homofil til tider har vært. For eksempel kommer du tett på portrettene til Fin Serck-Hanssen i fotoserien «Tema AIDS» fra 1993, som minner oss på at AIDS-epidemien var noe som angikk oss alle med stor kraft fra slutten av 80-tallet. I utstillingen presenteres 60 internasjonale kunstnere og over 200 kunstverk. Muligheten for å få med seg historiske verk er uungåelig. Her, Keith Haring, Chocolate Buddha 3, 1989.

Keith Haring, Chocolate Buddha 3, 1989, 55 x 68 cm. PE.

Kunsten etter AIDS-epidemien

Tommaso Speretta har en lang merittliste bak seg. Han redigerer kunstbøker, er skribent og kurator – med blant annet Veneziabiennalen på listen. Han har også jobbet for Office for Contemporary Art i Norge. For øyeblikket tar han en doktorgrad i kunst og design i London. Nå har han kuratert utstillingen på Høvikodden i Bærum i samarbeid med Ana María Bresciani, seniorkurator ved Henie Onstad Kunstsenter. Han forteller at kunsten ikke lenger var den samme etter aids-epidemien, det var heller ikke seksualiteten og nettopp derfor er skeiv teori så viktig, mener han. Valg av medkurator falt på ham, nettopp på grunn av sin mangeårige forskning med fokus på hvordan hiv og aids har vært presentert i kunsten.

Utstillingen viser hvordan kunstnernes intime erfaringer med epidemien og de verdikrisene den skapte ble tatt i bruk på ulike måter og hvor den har sitt kulturelle utgangspunkt fra. I stedet for å bekrefte de historiske fortellingene om aids, forsøker utstillingen på sin måte å flytte grensene for den kunstneriske fremstillingen av epidemien. 

General Idea,One Month of AZT Ed. 2_2, 1991, Ringier Collection, Switzerland

Er vi ikke kommet lenger?

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen spurte under åpningen om vi ikke enda er kommet videre, med tanke på at mennesker som opplever hiv og aids stigmatiseres i samfunnet før hun fortsatte å fokusere på utstillingens evig aktuelle puls og problematisering rundt kjærlighet og død, håp og resignasjon – i tillegg til intimitet og kropp. Utstillingen snakker kjærligheten, tapet, sårbarheten, om makt, politikk, aktivisme, sex og kraft. Fra et politisk perspektiv vet vi at informasjon og kunnskap om sykdommen i dag er mer utbredt, og at den medisinske behandlingen har forbedret hverdagen til mange personer som lever med hiv og aids. Likevel finnes det fremdeles ingen kur.

Utstillingen viser et omfattende spenn av «følelsesmessige kvaliteter» og presenterer en sammenblanding av estetisk forskning, politisk aktivisme, personlige erfaringer og teoretisk analyse.

– Vi ønsker å leve i et samfunn som ikke diskriminerer minoriteter gjennom sosiale normer. Utstillingen har tatt utgangspunkt i Henie Onstads historiske utstilling Tema: AIDS fra 1993. Den viser hvordan flere kunstnere har protestert og feiret livet som respons på hvordan aids-pandemien bidro til forsømmelse, stigma og skam, sier Ana Maria Bresciani.

Donald Moffett, Call the White House, 1990. Gjengis med tillatelse fra kunstnerens stiftelse og Marianne Boesky Gallery, New York og Aspen.

En utstilling om hverdagsøyeblikk og estetikk

«Hvert øyeblikk teller – følelser av AIDS» er en utstilling av faktiske mennesker, historier og hverdagslige ting, som i sin estetiske form svært kraftig utrykker viktigheten av at det haster og at handling er viktig. 

Utstillingstittelen er hentet fra Rotimi Fani-Kayodes (1955-1989) serie med fargefoto, og presenterer verk fra 1982 og frem til i dag. Utstillingen setter dermed søkelyset på skeiv kultur og presenterer kunstverk som er skapt i tider med intense sosiale og politiske kriser. 

Utstillingen viser et omfattende spenn av «følelsesmessige kvaliteter» og presenterer en sammenblanding av estetisk forskning, politisk aktivisme, personlige erfaringer og teoretisk analyse. De utstilte verkene manifesterer hvordan kunstnere har respondert på aids-epidemien.

Rotimi Fani-Kayode, Every Moment Counts II, fra serien Ecstatic Antibodies, 1989, C-print, 51 x 61 cm. Gjengis med tillatelse fra Autograph, London.

Stigma, død og kjærlighet 

Kommunikasjonssjef på Henie Onstad Kunstsenter, Gunhild Varvin, forklarer hvordan verkene er skapt som en respons på aids-epidemien, slik den skapte stigma, utenforskap, død og kjærlighet på 80 og 90-tallet. 

– Verkene viser hvilket stort internasjonalt problem hiv og aids fremdeles er for millioner av mennesker verden over. Denne epidemien er på ingen måte over, og dagens korona-pandemi har skapt ytterligere utfordringer ved at det har blitt svært vanskelig for mange mennesker som lever med sykdommen å få sine medisiner. Jeg opplever at utstillingen får frem et mangfold av uttrykk. Den er sår, sterk, vakker og vond. Mitt håp er at den kan skape mening og interesse for et variert publikum, sier Varvin.

 

Kunst- og designduoen Elmgreen og Dragseth står bak inngangsbildet i denne artikkelen (Elmgreen & Dragset, Aids is Good, Business for Some, 2011. Installasjonsfoto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter). De har jobbet sammen i 26 år med intallasjonskunst, skulptur og kunst i offentlig rom.

En følelse mange vil gjenkjenne

Fra utstillingskatalogen for «Hvert øyeblikk teller – følelser av AIDS» beskriver Petter Dotterud Anthun en følelse mange vil kjenne seg igjen i, og som er noe vi alle blir konfrontert med i utstillingen. 

«Hvorfor har vi vært så redde for noen som i utgangspunktet ikke ville endret livene våre fundamentalt på noen som helst måte? Jeg tror en av årsakene til dette har vært en form for ignoranse og mangel på forståelse og kunnskap», skriver han. 

Året 2022 er relevant som bakteppe for utstillingen. Det markerer at det er 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert, da straffelovens paragraf 213 ble opphevet. Her, det 13 minutter lange videoverket Keep Your Laws Off My Body, 1989, av Zoe Leonard og Catherine (Saalfield) Gund, skutt på Super8.

Feirer skeivt kulturår 2022

I 2022 er det 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. Over hele landet markeres og feires dette under Skeivt kulturår 2022. Utstillingen er Henie Onstads bidrag til markeringen. Utstillingsperioden er frem til 22. mai 2022.

 

I utstillingen vil du finne disse kunstnerne:

Soufiane Ababri, Patrick Angus, David Armstrong, Gretchen Bender, Barton Lidice Beneš, Ross Bleckner, Tessa Boffin, Andrea Bowers, Nancy Brooks Brody, Nancy Burson (med Kunio Nagashima), Feliciano Centurión, Elmgreen & Dragset, Pepe Espaliú, Rotimi Fani-Kayode, Rafael França, Gang, General Idea, Nan Goldin, Felix Gonzalez-Torres, Gran Fury, Catherine Gund, Sunil Gupta, Barbara Hammer, Keith Haring, Richard Hawkins, Romuald Hazoumé, Hudinilson Jr., Peter Hujar, Lars Laumann, Matts Leiderstam, Zoe Leonard, Paul Maheke, Robert Mapplethorpe, Liliana Maresca, Bjarne Melgaard, Donald Moffett, Mark Morrisroe, Cookie Muller/ Vittorio Scarpati, Piotr Nathan, Bart Julius Peters, Jack Pierson, Karol Radziszewski, Hunter Reynolds, Marion Scemama, Fin Serck-Hanssen, Kerstin Schroedinger and Oliver Husain, Sim Simaro, Manuel Solano, Chrysanne Stathacos, Hugh Steers, Maître Syms, Tseng Kwong Chi, Zephania Tshuma, Edilson de Carvalho Viriato, David Wojnarowicz og Martin Wong.

 

Close