Møbler er kastet rundt. Menneskene er skygger på teltduken. Linjene og perspektivene gjør deg nesten svimmel. Hva er vår verden, hva er bak eller frem, hva er fremtid og hva er fortid? Har vi landet etter katastrofen? I et Fort Nite-spill? Plnty har dykket ned i Nilsens verden på Tjuvholmen.
En av våre fremste samtidskunstnere
Ulf Nilsen er en av våre mest markante samtidsmalere, gift med billedkunstner Ida Lorentzen og med en sterk oppveksthistorie om annerledeshet i Trondheim. Siden det som kanskje var hans gjennombruddstutstilling «Sentimento del tempo – en fornemmelse av tid» på Henie Onstad i 2003, har møtene med hans klokker, fragmenterte historier, flora, figurer, underlige landskap, badende silhuetter, særegne palett og stramme ruiner, forført deg inn et sted mellom drøm og virkelighet.
Utstillingen på Galleri Haaken er stillere enn slik man har møtt Ulf Nilsen før
Nilsen har høstet applaus på Stenersenmuseet, Baroniet Rosendal, Haugar og Ålesund Kunstforening og Blaafarveverket. Denne gangen er det en stillere, mer fortettet Ulf Nilsen med små «dikt» fremfor store romaner vi oppdager på Galleri Haaken. Ved første øyekast kan det kanskje virke litt spinkelt, men ved å la øyne og tanker reise innover i de små formater kan det bli en like spennende reise som i de store fortellingene og lerretene.
Hva skal vi spare på?
Utstillingen «Archives lost and Found» på Galleri Haaken av Ulf Nilsen tar utgangspunkt i maleriet med samme navn fra 2013, som viser en stabel og ras av gjenstander som er kastet og funnet, og som er det første du møter. Ideen er hentet fra en kunstners liv – hva sparer man på og hva som forkastes av ideer – men dette er også en metafor på livet generelt og hva du bringer med deg videre til neste fase.
De rundt ti mindre bildene på utstillingen spinner rundt dette verket: en teltduk (tror vi i alle fall) er løftet til side med kanskje en snor eller en klype. Man kikker inn i en arabisk-lignende ornamentikk med ennå et rom bakenfor. En urban bygningsrekke kan minne om modernistiske hus som i neste øyeblikk motsier seg selv og blir til speil, skillevegger, brett, dører og flater med mønstre. Her er amerikanske David Hockneys tomme verdener i møte med den nederlandske Vermers små interiørscener og barokkens Velasques rom i rom-komposisjoner. Og midt i dette skimtes inspirasjon av Ida Lorentzens elementer og stramme løsninger.
Huset som velter
Et triptykon med tre bilder spiller på altertavlens tredelte motiv, og viser et hus som sakte forvitrer, og truer med å tippe over på en klippe – en klippe som også knekker i konstruksjonen mens himmelen bak blir til et inferno. Det er impresjonistenes måte å gjengi samme motiv gjennom tidene – eller et hus som et symbol på levd liv. Det er ikke alltid håp for menneskets eksistens i Ulf Nilsens verden, i alle fall stilles det noen spørsmålstegn. Samtidig prøver han å stable sammen og male forfallet med skjønnhet. Etter kaos oppstår orden.
Meta-meta-følelse i tematikken
Et annet sentralt verk på Galleri Haaken er «Studio Visitor» – påbegynt i 2013, avsluttet i 2021. En sort portal antyder at du entrer en nesten hellig sone: atelieret. Men det er langt fra behagelig å komme inn her. Perspektiver endrer seg hele tiden når du lar øynene sveipe rundt. Et bord speiler et klokkemotiv, et rom i rommet avslører en lysestake som igjen kaster skygge på veggen lik en kristusfigur. Det er konstruksjoner, religiøse symboler, lag på lag, både fysisk i maleriet og en meta-meta-følelse i tematikken. Men du finner liksom ikke ordene til historiene, selv om de er der. Og det er det som gjør Ulf Nilsens kunst så utrolig spennende. Antydningene, det underliggende ubehaget, de underlige fargene – og likevel en skjør balanse.
En ødelagt hagestol
Det største verket på utstillingen, «Journey Into the Beyond», er 2,5 meter og skal leses fra venstre til høyre som en setning. Du starter med en slags labyrint eller kantete isflak. I midten er et slags vindu med sprosser. Deretter kommer du inn i et langtrukkent rom med en sammenslått og ødelagt grønnlig hagestol – der stolen er et symbol på oss mennesker.
Teltet står igjen, boligen og beskyttelsen. Deler av en sivilisasjon, som om du har ankommet etter katastrofen – som en landing i Fort Nite.
En stillere Ulf Nilsen
Utstillingen på Haaken er stillere enn slik man har møtt Ulf Nilsen før. Bildene mindre, handlingene mer sentrert. Men du vil bare avkode, helst løfte på teltduken, lete etter spor, forstå hva som har skjedd. Og i det møtet er det kanskje deg selv du står og betrakter, i linjer, former, tekstfragmenter og et fåtalls kjente gjenstander. Det er din scene av bruddstykker og uklare elementer.