Samisk nasjonaldag: Elsa Laula Renberg er kvinnen som samlet Sápmi - PLNTY | kulturmagasinet

Samisk nasjonaldag: Elsa Laula Renberg er kvinnen som samlet Sápmi

Den 6. februar feirer samene sin 105. nasjonaldag – en dag som markerer det første samelandsmøtet i Trondheim i 1917. Elsa Laula Renberg regnes for å ha samlet Sápmi og være en av grunnleggerne til samenes nasjonaldag.

Elsa Laula Renberg beskrives som målrettet og som en pioneerkvinne og en som fikk anledning til å ta høyere utdanning i en tid da det var helt uvanlig for kvinner i Norge. SSB rapporterer for eksempel at det i 1940-41 kun var 1100 kvinner som tok examen artium det året, til tross for at det hadde vært anledning for kvinner til å ta denne eksamenen siden 1882. 

Spørsmålet om Elsa Laula Renbergs fødested har vært diskutert. Noen kilder oppgir Susendal i Hattfjelldal i Nordland, andre Vilhelmina i Västerbottens län i Sverige. Hun anses som kvinnen som samlet Sápmi. Foto: ukjent / Saemien Sijtes fotoarkiv / Helgeland museum.

Jobbet for samiske rettigheter

Elsa Laula ble født i 1877 i Susendal i Hattfjelldal, Nordland. Faren, Lars Thomasson Laula og moren, Kristina Josefina Larsdotter var reindriftssamer som drev i grensetraktene mellom Helgeland og i nærheten av Vilhelmina i Västerbottens län i Sverige. Elsa fikk utdanning, som ikke var vanlig for samiske jenter, og gikk på realskole i Örebro og deretter på jordmorskole i Stockholm. Som student ble hun en del av et miljø som jobbet for samiske rettigheter. Hun var svært sosial og forsto snart at hun måtte skaffe seg allierte og bygde nettverk for å hjelpe til å fremme sine saker. 

Brurskanken samiske kvinneforening blir etablert i 1907 på Helgeland, av blant annet Elsa Laula Renberg. Foto: Hilfling-Rasmussen / NTNU UB1

Leder for Lapparnas Centralförbund

I 1904 blir Elsa leder for Lapparnas Centralförbund, som stiftes i Stockholm. Og samme året gir hun ut pamfletten «Inför Lif eller Død? Sanningsord i de Lappska Förhållandena», som sendes til den svenske Riksdagen. Her tar hun opp samenes rett til vann og land og skolegang. Året etter, i 1905, sender Centralförbundet ut tre skriv til den svenske kongen, som alle var undertegnet av Elsa Laula. Som en av tre samer fikk hun dermed audiens hos kong Oscar den andre. I 1907 deltar hun i stiftelsen av «Brurskankens Lapforening», en sameforening på Helgeland, og senere, i 1910 stifter hun også «Brurskankens samiske kvindeforening». 

Les også:  50 år er ikke lenge i regnbuens tjeneste. Men gratulerer likevel!
Landsmøtemedalje fra Samemøtet i 1917.

Var selv preget av koloniseringen

Elsa Laula Renbergs utømmelige engasjement kom fra en oppvekst som var preget fra koloniseringen av Skandinavia. Den hadde da nådd alle samiske områder, og rendriftsfamilien hun selv kom fra opplevde konflikter og konkurranse mellom dem selv og nybyggere, som ønsket de beste beitemarkene. Samer hadde på denne tiden ikke lov til å drive jordbruk. På grunn av befolkningsvekst og knapphet på jord ble reindriftssamene presset opp i fjellene. Familien Laula anla småbruket «Kanaan», som hadde vært i familiens lappskattland i fire generasjoner.

Elsas mor deltok i en delegasjon som oppsøkte kong Oscar den andre for å klage på renbeiteloven av 1898 og bestemmelsene om samenes erstatningsplikt for beiteskader. Av kongen fikk hun i ettertid rett til å bruke og bo på «Kanaan». F.v.: Elsa Laula, mor Kristina Laula og Maria Laula. Foto: ukjent.

Organiserer et politisk samemøte

Da hun giftet seg i 1908 med reindriftssamen Thomas Pedersen Toven fra Vefsn i Nordland, tok de navnet Renberg. De bosatte seg først i Toven reinbeitedistrikt, før de i 1912 flyttet lenger sør for Mosjøen, i Brurskanken reinbeitedistrikt. En hektisk tid for den aktive organisasjonskvinnen begynte. Hun reiste rundt i det samiske Norge, fra Trondheim i sør, til Finnmark i nord. Hun holdt foredrag og med et vinnende vesen, ble hun beundret og respektert. Vi skal heller ikke glemme at hun ble mor til seks barn. 

Som student ble Elsa Laula en del av et miljø som jobbet for samiske rettigheter.

Hennes politiske virke fortsatte. På våren i 1916 skrev hun til reindriftsinspektør Kristian Nissen at hun holdt på å organisere et stort politisk samemøte i Trondheim, i regi av Brurskankens samiske kvindeforening, hvor hun var leder. Her ba hun om statstøtte til møtet og hun inviterte samtidig Nissen til å delta. Sakene som skulle drøftes på møtet var blant annet skolespørsmål, hun kjempet for retten til undervisning på samisk i skolen, organisasjonsspørsmål, og ikke minst reindriftsspørsmål og revisjon av reindriftsloven. Statstøtte ble innvilget og møtet ble berammet til 6. – 9. februar 1917.

Les også:  Løkka-lykke gatekunstfestival bringer gatekunsten til Oslo
F.v.: Ellen Lie (journalist), Anna Löfwander Jarwson (restauratør)og Elsa Laula Renberg var de som arrangerte møtet den 6. februar 1917. Foto: Hilfling-Rasmussen / NTNU UB.

Uenighet og interessemotsetninger

Det er fastslått, blant annet gjennom datidens avisartikler, at det var uenighet og interessemotsetninger blant reindriftssamene på møtet. Allerede rundt 1900 la samer i Rørosdistriktet om til kjøttproduksjon, mens andre melket reinen. Ifølge Adresseavisa, som var blant avisene som rapporterte fra møtet «fikk man det indtryk at dets deltagere var delt i to partier». Daniel Mortenson fra Røsos utnevnes som Elsa Laula Renbergs uttalte motstander. I debatten deltok blant annet Arbeiderpartiets Martin Tranmæl. 

Blant saker som retten til undervisning på samisk i skolen, og eiendomsrett, kjempet Elsa Laula Renberg for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår i Norge. Bildet er fra Sør-Varanger, ca 1895. Foto Ellisif Wessel.

Forener samer fra øst til vest, nord til sør

Til tross for uenigheter og at hun var omstridt i egne miljøer, som reindriftssame jobbet hun for å bevare den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen og melkebruksreindriften. Hun var jordmor og organisasjonsbygger, og det som kjennetegner Elsa Laula Renberg er at hun inspirerte til å forene samer fra Norge, Sverige, Nord-Sápmi og Sør-Sápmi. Selv levde Elsa på begge sider av grensen i løpet av sitt liv. Hun gikk bort 22. juli 1931 på Brønnøy. I 2019 ble Elsa Laula Renberg, som den første samiske kvinne, hedret med en statue av seg i Mosjøen i Nordland.

Close