Nedre Rommen i Oslo er så godt som Grorud, eller litt forbi, omtrent der hvor Oslo grenser mot nåværende Viken fylkeskommune og Gjelleråsen på andre siden av streken. Her, i et industriområde, har kunstner Markus Brendmoe holdt til i flere tiår og her holder han liv i et kunstnervirke gjennom å holde malerkurs og å undervise. Men lokalene rommer også Brendmoes eget kunstlaboratiorium, hvor han stadig forsker på hvor veien går for ham selv som kunstner gjennom oppgavene han gir seg selv.
Fredag 18. februar – og er du typen som hater å glipp av ting – merk deg: kun denne dagen stiller han ut i Kolbotn Garasje Galleri, et kunstnerdrevet mikrogalleri, fra klokken 19.00 – 22.00.
Energier finner veien
Energier finner veien til kunstnere og Markus Brendmoe er intet unntak. Han er i aktivitet og dukker for tiden opp i mange sammenhenger. I fjor vår i Oppland Arbeiderblad da han var aktuell med utstilling på Fuge i Kauffeltdtgården. Grove riss fra motorsag og brekkjern var også å oppleve da han samtidig introduserte skulpturen som nytt uttrykk. Siden PLNTY snakket med ham sist – da han hadde utnevnt Edvard Munch til sin personlige utfordrer og samtalepartner – skulle han i gang med et prosjekt med å male kvinner. Det har han gjort. I alle fasonger, kroppsdeler, emosjoner, og så videre.
– Kunstnere kan ha planlagt hva de skal skape. Jeg jobber ikke sånn. Jeg kan holde på med et bilde – og plutselig skjer det noe
Markus Brendmoe
Men om atelieret er et laboratorium og det han maler, input som kommer inn på radaren, så er det ikke kvinner som i øyeblikket manifesterer seg i Brendmoes kunst. Menn, derimot, er det flere av. Før det, portretter. Mange portretter, som blant annet ble vist i Gøteborggata 27B i november 2021.
Lar manifestasjonene skje
Manifestasjonen er altså noe Brendmoe er opptatt av, jobber mot, og lar skje.
– Mange kunstnere jobber preliminært. De har ofte planlagt hva de skal skape. Jeg jobber ikke sånn. Jeg kan holde på med et bilde – og plutselig skjer det noe. Dette bildet her, for eksempel, (som ble utstilt i Gøteborggata) har jeg kalt Lars Elton (kjent kunstkritiker, red. anm). Han dukket bare rett og slett opp i dette bildet. Du ser det ligner? Det skjedde bare. Det er ingen tanke bak. Brendmoe sider:
– Maleriet var et resultat av det som alltid foregår på lerretet. Improvisasjon, musisering, rytmer, klanger, komposisjonen og er forsøk på å ha kontakt med understrømmene i ens sinn. Og ta i mot det som oppstår. Det var bare ikke mulig å ikke tenke Lars Elton!
Portretter og selvportretter
Selvportretter manifisterer seg også. Men det nå aktuelle hovedmotivet, «Selvportrett som nyfødt i pappas armer», avbilder et slags mannlig troll med en liten, rosa baby i nevene. Maleriet er bearbeidet flere ganger. Brendmo gir seg ikke, slipper ikke tak i bildene. Mannen er grov i uttrykket, grå og nesten gjennomsiktig fortvilet. Barnet, derimot, som Brendmo ved en digresjon mener ligner hans egen forlover – er fornøyd, nyter livet og er glad og trygg. Representerer barnet Brendmoe selv? I laboratoriet finnes ingen fasitsvar.
Kvinner, menn og menn som kvinner
Selv har Brendmoe tatt plass i det som ligner kvinnens sted og fremstår som tydelig mann i kvinneskikkelser. Og blomsten, symbolet på det sarte og sanselige, er med og danner kontrast. Lar vi radaren vise vei, kan det være samfunnets fokus på kjønnsdebatten som vil inn i laboratoriet. For det er jo åpenbart at kunstneren, som er mann, har undersøkt kvinnen på lerretet. Men nå er det endog tydelig at hun manifesterer seg som ham. Om det er selvportretter eller ikke, virker ikke som det viktigste. Man undersøker jo også seg selv på vegne av andre gjennom et liv og samtiden.
Turen i laboratoriet er ikke over. Men der hvor oppmerksomheten står ved den nyvunne skulptur i kunstnerskapet, som også skal stilles ut på Kobotn, oppstår en merkelig følelse av å bli studert.
Noen observerer og er tilstede
Hva skjer i hjørnet? Det som først kan virke som et forsøk på å tegne en klovn, eller «joker» – eller også et selvportrett Brendmoe tidligere har forsket på (2015) – er skikkelser som vil ha øyekontakt.
Enn så lenge er ikke disse nyankomne en del av den tidknappe pop-up-utstillingen på Kolbotn. Motivene er helt ferske, delvis skriblet med kulepenn, og han har ikke tatt stilling til hva det er som foregår i relasjonen med skikkelsene på veggen. Men han har uten tvil forpliktet seg til en forestående alvorsprat. Eller de med deg. Det kommer jo an på den som ser, ikke sant?
Markus Brendmoe er utdannet ved Statens Kunstakademi og Atelier Warsinski. Brendmoe debuterte på Høstutstillingen i 1983, og fikk tidlig stor oppmerksomhet blant samlere. Han har hatt kritikerroste utstillinger på blant annet Astrup Fearnley og Stenersenmuseet. I september 2022 er han blant annet aktuell med utstilling på Kinikino kunstsal i Sandnes kulturhus.