Kanskje er det helt utilsiktet. Men tittelen reflekterer unektelig tiden vi lever i. Sånn er det. Man slipper åndsverket sitt, og plutselig lever det sitt eget liv i en annen tid enn der det kom fra, blander seg inn i virkeligheter som ikke eksisterte tidligere.
Musikken i DNA-et
Blondie, Police, Grace Jones, Elton Jones, Beatles. Når vi fornemmer antydninger av Bel Canto og Lana del Ray er det ikke tilfeldige inspirasjonskilder som kommer til overflaten. Cathrin Gram har vært utsatt for dem alle i oppveksten. Og er det ikke slik musikk føres videre? Noe av alt vi hører blir sittende i DNA-et og blir dermed kjernen for nye uttrykk i andre sammenstillinger. På Grams egen vei inn i musikken var Bel Canto noe hun hørte mye på. Hun er nemlig ganske opptatt av vokalister.
– Å høre på gode vokalister i et band, betyr mye for meg – at jeg liker stemmen deres.
Det var ikke pandemi og krisetid som sto skrevet da Cathrin Gram besluttet å gi ut en skive (du kan høre albumet her). Men at den støyende samtiden kanskje kunne trenge et roligere preg, er absolutt noe hun tar tak i og ønsker å kommentere.
Silence and Alarm, et eget univers
Sammen med popmagikere som Olav Tronsmoen (Maria Mena, Ina Wroldsen), Nils Martin Larsen (Nils Bech, Marit Larsen), og Henrik Skram (Den Norske Opera), har hun skapt albumet som står i sitt helt egne univers.
– Gjennom å flytte ut av byen så lærte jeg å kjenne andre lyder
Cathrin Gram
– Albumet, som handler om stillhet og alarm, eller larm, handler om at livet kan være fint og stille men at det kan også være bare kaos og mas – og alarmerende – i forskjellige temaer i livet. Er hjertet ditt knust fordi noen har forlatt deg så er det en stillhet der som man ikke kan leve med – samtidig som alarmen står på i hele kroppen. Dette er sammensetninger som hele tiden er der, om man er glad eller om man er lei seg.
– Men er vi redd for stillhet?
– Jeg tror det, og jeg kjenner selv at det er en oppgave jeg har valgt å gi meg selv, å gå inn i stillheten og bruke den som et redskap, meditere for å få indre ro. Det har ført til at jeg har fått utrettet mye i dette livet. Relasjoner har også blitt bedre ved at jeg jevnlig kan gå inn i stillheten. Gjennom å flytte ut av byen så lærte jeg å kjenne andre lyder.
Små sjokk i hverdagen
– Larm og alarm er klart lyder man forbinder med byen, hva gjør det med psyken vår?
– Man går inn i et «Fight-or-Flight»-modus der flukt blir i fokus i byen. Man har alt fra reklameplakater til sin egen mobil der man er tilknyttet støy hele tiden. Man får lyder og bilder i fleisen hele tiden, det er noe å forholde seg til hele tiden. Pulsen blir høy, det merker man også om man har vært på hjemmekontor eller i karantene. Det blir som små sjokk i hverdagen. Så det å finne smutthull til ro, er bra. Å ta tak i pusten, er jo det beste man kan gjøre.
Tekster om livets motsetninger
Strengeinstrumenter i den aller første låta, «Turning Myself in» fremkaller illusjoner av vakre kinesiske hager på det indre øye. Og i denne iscenesettelsen snakker Gram om det å overgi seg til kjærligheten, om å slutte å kjempe så hardt mot den, mens hun tvert imot i låta «The Fall» håndterer løgnen og bedraget i kjærlighetslivet, eller også smerten som rår i «Beg for Love»:
… But I dont wanna beg for love
Not in a million years, for sure
I don’t wanne beg for love
But please come back to me …
– Motsetningen til «Fight-or-Flight» er «Rest and Digest» det som gjør at systemet vårt regenererer og heles – det er fint å minne seg selv på at det er noe man må gjøre, sier Cathrin Gram, som planlegger å utgi en EP på norsk i året som kommer.