Liv Blåvarp mesker seg i tre med forskjellig struktur, karakter og mønstre. Under utstillingen «Ornaments for Venus» på Galleri Format viste Blåvarp i desember en eksklusiv kolleksjon egenartede halssmykker i tre og andre materialer.
Smykker som kunst
Kan smykker være kunst? Og hvis ja, hva skiller Blåvarps arbeider fra vanlige smykker? Er det utseende, form, materialer eller betrakterens blikk? Svaret er ja på alle påstander. Blåvarps arbeider er virtuose håndverksgjenstander med en helt egen kunstnerisk vri. De er organiske opplevelser for både bruker og de som betrakter bæreren.
En aktiv og eksperimentell kunstner
For første gang på ti år har Liv Blåvarp hatt separatutstilling i Oslo. Men man skal ikke tro at hun er lite aktiv. Heller det motsatte. Blåvarp har jevnlig separatutstillinger, og er flittig deltaker på gruppeutstillinger i inn- og utland. Som en av våre fremste smykkekunstnere har hun bidratt til å utvikle og vitalisere faget.
Arbeidene til Liv Blåvarp er lett gjenkjennelige. Hun jobber i hovedsak med halssmykker.
Liv Blåvarp (1956) har siden tidlig på 1980-tallet vært en frontfigur for eksperimentelle smykker. Deriblant som medlem i Trikk-gruppen, men fremst på egen hånd. Treet er det foretrukne materialet, og det har hun rendyrket til det ypperste. Utstillingen på Galleri Format viste arbeider i hjemlige tresorter som rogn, kirsebærtre og eik, mens ibenholt, palisander og African Blackwood hører til de eksotiske. Vi så også innslag av sølv, reinsdyrhorn, messing, hvaltann og bøffelhorn.
Konstruksjon i organisk bevegelse
Arbeidene til Liv Blåvarp er lett gjenkjennelige. Hun jobber i hovedsak med halssmykker. Komposisjonen er vanligvis todelt. En kraftig definert lukkemekanisme, og selve smykkedelen. Sistnevnte er gjerne komponert av mange ledd fra ett eller flere stykker tre, konstruert i organisk bevegelse. Blåvarp har ofte en fargeskala som oppleves lite norsk. Vi må heller se til afrikanske land når vi betrakter halssmykkene i intense blå, grønne og gule farger.
At kunsten til Blåvarp oppleves som internasjonal er kanskje ikke så merkelig. Men mer enestående er det at hennes formspråk har et særpreg som ikke kan sammenlignes med andre utøvere. Det personlige uttrykket kan heller ikke knyttes til en spesiell tid. De har derfor en universell karakter som kommer til å stå seg lenge, heller enn mye av det tendensiøse kunsthåndverket.
Blåvarps 12 halssmykker
Liv Blåvarps 12 halssmykker ble utført i perioden fra 2003 til 2021, med hovedvekt på de siste to årene. Til tross for at hun bruker samme og tilsvarende teknikker på mange smykker, er hvert arbeid unikt. Hun ser ikke bakover, men er hele tiden på søken etter noe annet enn det hun laget tidligere. Det gjør kunsten hennes spennende. Å plukke ut et eller flere arbeider blir urettferdig overfor de andre.
At kunsten til Blåvarp oppleves som internasjonal er kanskje ikke så merkelig.
«Snøstjerne» fra 2020 har en lun og inviterende, sval grønn tone, som en lett bris fra havet. Helt annerledes i uttrykket er «Venus», utført i 2021. Vi må anta at navnet er en ledetråd som vi kan snuble i. Halssmykket i malt kirsebærtre i rosa farge fører tankene til innsiden av den kvinnelige skjede. Den traktformede enden kan ganske enkelt forklares som skjedeåpningen. Andre arbeider er mer kryptiske. Hva med «Månemenn» og «Neptuns lykt»?
Montasjen fremhever kunsten
I utstillingssammenheng blir Blåvarps arbeider blir ytterligere fremhevet av en stram og enkel montering. I denne sammenheng var de festet til grå, svakt skråstilte plater, satt opp på veggen. Ved å montere dem på vegg blir deres skulpturale kvaliteter ytterligere poengtert, enn om de hadde vært utstilt liggende i monter.