Joar Nango om bøker og arkitekturtenking i Sápmi - PLNTY | kulturmagasinet

Joar Nango om bøker og arkitekturtenking i Sápmi

Gå inn på arkitekturutstilling. Kom ut med strikkeoppskrift. Det kan skje når du undersøker «Girjegumpi» på Nasjonalmuseet arkitektur. 

«Sámi Art and Aesthetics. Contemporary Perspective», redigert av Ulla Angkjær, Elin Haugdal og Svein Aamold. På forsiden er det et foto av en person dekorert med dyrehorn, malt og kledd i hvitt med hvit sminke. Skikkelsen holder et slags spyd foran seg. Bakgrunnen ligner en vegg av snø. Det er som om boka ber deg viske ut alle inntrykk for å starte på nytt. Tittelen er bare én av de over 400 bøkene og arkivdokumentene du finner utstilt i Joar Nangos «Girjegumpi» på Nasjonalmuseet arkitektur.

«Girjegumpi» er et sammensatt ord der ordet «girje» betyr bok, mens ordet «gumpi» er en flyttbar gjeterhytte på meier. Utstillingen er et nomadisk prosjekt. Veggen er vippet ned og under ser vi et par meier så den kan fraktes med snøskuter.

Moderne uttrykk, naturnær byggeskikk

«Micro. Very small buildings» av Ruth Slavid. Tittelen er sterk oransje i en grotesk, moderne font på grå bakgrunn med skisser av små boflater som minner om konstruksjonen som er satt opp på utsiden av museet. Du finner boktitler om arkitekturteori, om byggeskikk og om annen urfolksarkitektur. Du kan lese i dem alle, bare sett dem pent tilbake. 

Joar Nango er både arkitekt og kunstner. Boksamlingen består av bøker og dokumenter og arkivmateriale som er bygd opp over år

Den bittelille plassen som et menneske kan oppholde seg på med tak over hodet ligger i ordet «Girjegumpi», og refererer til installasjonen midt i rommet – ei hytte på meier der du slår ned veggen for å få gulvplass (om sommeren!). Men det er mer. Ordet «girje» betyr bok, mens ordet «gumpi» er en flyttbar gjeterhytte på meier. Således får den betydningen av et flyttbart bibliotek. 

Vi ser med «contemporary perspective» på urkulturen i nord, som er nært knyttet sammen med andre urkulturer, for eksempel den amerikanske, som i boka «The Tipi, Traditional Native American Shelter».

Gjeterhytter med alt du trenger

Videoinnstallasjon eksponerer hva livet på vidda handler om i detalj. Vi blir med på en omvisning i gjeterhytter som dras med snøskuter og ser hvordan de er bygd for å tilfredsstille basale behov for opphold på vidda. Det er slående hvor enkelt det er å sette dette livet og konstruksjonenes funksjoner i kontrast til sitt eget. Hva trenger man egentlig for å leve godt?

Foruten bøker finner du tradisjonelle kulturskatter i utstillingen, og i tillegg et amfi der du kan sitte og studere.

Ta deg tid

Ikke ha andre avtaler den dagen du besøker utstillingen, for du kan fort komme til å fordype deg i mye i denne samlingen. Bøkene handler om liv, levemåte, fortid, nåtid og fremtid. Og om hvordan kulturer også møtes og noen ganger påvirker hverandre. Det som kanskje er mest spennende er et «contemporary perspective» på urkulturen i nord, men som også er knyttet nært sammen med andre urkulturer, som for eksempel den amerikanske, som i boka «The Tipi, Traditional Native American Shelter». 

Joar Nango er både arkitekt og kunstner. Boksamlingen består av bøker og dokumenter og arkivmateriale som er bygd opp over år og det innebærer at utstillingen byr på utallige innfallsvinkler til å forstå den samiske kulturen. 

I mai 2021 annonserte Peab Bjørn Bygg å ha signert en kontrakt til en verdi av ca. 207 millioner kroner (eks. mva.) med Kautokeino kommune om oppføring av en ny barne- og ungdomsskole med idrettshall og svømmehall.

Etterlyser Samisk kunstmuseum

Selv så mye utstillingen forsøker å møte og forene både arkitektur og samtid gjennom arkitektene Sverre Fehn, med elementer i stål fra Middelaldersalen i Historisk museum som danner bokreoler og fra De Samiske Samlinger, designet av var Jåks og Jon Ole Andersen. Det er det ikke fritt for at den er en kommentar til hvordan den samiske kulturen har et sterkt ønske om å bli hel på alle måter, også gjennom dekolonialisme. 

Noe denne utstillingen bekrefter er at all arkitekturtenkning utfordres på alle vis.

Etterlysningen av Samisk kunstmuseum er klar og tydelig. 1300 verker er innkjøpt av Sametingets innkjøpskomité, men det finnes ikke et eget museum å ha dem i. Det er noe Samisk Kunstnerforbund har arbeidet med gjennom tiår. Sommeren 2021 har Kulturdepartementet endelig vedtatt at Samisk kunstmuseum skal lokaliseres i Karasjok som utvidet areal til De Samiske Samlinger og dette er under prosjektering.

Hvor stor plass trenger vi egentlig for å kunne leve et godt liv? Boka MICRO sier noe om det. Alle bøkene i utstillingen kan leses, må bare settes pent tilbake.

Når er arkitektur maktutøvelse?

Noe denne utstillingen bekrefter er at all arkitekturtenkning utfordres på alle vis. Hva er samisk arkitektur og hva kan det være? Når er arkitektur en undertrykkende maktutøvelse? For nå handler arkitektur mer om at liv skal fylle bygg enn at byg skal fylles med liv. Er vi i stand til å se forskjellen?

I enden av lokalet henger strikkegensere fra taket. Og under dem ligger strikkeoppskrifter som viser samiske signalbygg. De kan du ta med deg når du går. 

 

Og til alles informasjon, kunne vakten i ankomsten reklamere med at det er gratis adkomst på torsdager og at de er oppe til klokka 1900. Verd å ta med seg. 

 

Close