– Han lager helt egne verdener med problematiserende temaer som setter søkelys på utfordringer i vår egen tid. Og fordi han også er musiker, så jobber han bevisst med lydbildet, forteller Lillehammer Kunstmuseums kurator og konservator Cecilie Skeide.
Sammen med Henrik Vibskov, i hovedsak digitalt fra Danmark, har hun bidratt til at utstillingen «(PLEASE!) CLEAN UP, HONEY», er blitt den største og mest komplette utstillingen Vibskov har gjennomført noen gang.
– Jeg tror aldri vi har snakket om mote, men veldig mye om hva klær gjør med deg, sier hun.
Startet butikk i Oslo
Henrik Vibskov (f. 1972) var up-and-comming i moteverden, og han feirer at det er 20 år siden han ble uteksaminert fra Central Saint Martins i London i 2021. Av en eller annen grunn satset han på å åpne butikk i Oslo i 2008, før han åpnet i Berlin, Amsterdam og New York. Dessverre svarte ikke det norske publikumet på den danske designerens hommage, og butikken i kultur- og moteprosjektet Posthallen ble lagt ned.
Utstillingen er dynamisk, varm, morsom, leken og utforskende – og samfunnskritisk
Samtidig vokste Vibskovs navn i verden og utenom catwalken, fant arbeidene hans veien til scenen, uttrykte seg som performance, ble avant garde-mote og konseptuelle visninger verden over. Kostymene Vibskov tegnet til suksessforestillingen Svanesjøen av Alexander Ekman for Den norske opera og ballett (2014), er utlånt til Lillehammer kunstmuseum for anledningen. Forestillingen skal settes opp igjen våren 2022.
Dynamisk, varm og morsom utstilling
Det er mye å si om utstillingen, for eksempel at den er dynamisk, varm, morsom, leken og utforskende – og tekstil og stoffelig – naturligvis – med det iderike, uttrykksfulle og kommunikative i alle elementer. Men også romfølelsen er «lodden og trygg», og oppfordrer til nysgjerrig utforskning. For eksempel er meditasjonsrommet i «Tårnet», som er åtte meter høyt, og som utfordrer museets Snøhetta-arkitektur for første gang.
Samfunnskritisk blikk
Det er noe her som berører oss alle, uansett om vi synes mote, kostyme eller konseptuell kunst er morsomst. Vibskov sier at han jobber multidisiplinært med tekstil og trekker tråder mellom alle følelsene våre. Vi kan le, føle omtanke, vi kan synes at verden er urettferdig og håpløs, eller rett og slett ganske absurd og overflatisk.
Uansett hvor du fester blikket, finner du et budskap, en detalj som er en del av en større mening – og likeså håndverk, en ide, en tanke verdt å dvele ved som penser deg inn på miljø, bærekraft og teknologi. Eller bare det at det finnes mange hjemløse i verden som vi aldri ser.
Problematisering av fremtidens matutfordring
Installasjonen som først møter deg i annen etasje kan ligne en åme (eller mange armbånd på et håndledd) og er kalt «The Radish Arm Charm».
– Det sto på taket til Det arabiske instituttet i Paris med Notre Dame i bakgrunnen og problematiserer fremtidens matutfordringer. Dette har vi dyrket selv, forklarer Skeide og viser innholdet i mange små glassklokker, – det er kunstig fremstilt, det er ikke jord og ikke naturlig belysning – det vi ser er reddikplanter. Hun forteller videre at modellene på motevisningen gikk inn og ut av installasjonen og hadde på seg noe som lignet gartnerantrekk med mange praktiske lommer.
Henrik Vibskov sier at han jobber med tekstil som kan vandre på en catwalk, henge på en gallerivegg eller prege en forestilling
– Man vet ikke helt om det er kvinner eller menn i visningene, de har et androgynt uttrykk. Han understreket det ustabile ved vår tid ved at leppestiften ikke var på riktig sted, og at modellene gikk på sko som var vanskelige å gå på. Det aller fineste var lydbildet. Alt dette finnes på video i utstillingen, forteller Skeide.
Stoler på publikum
Vibskov har ikke ønsket for mye tekst og forklaringer, han har stor tiltro til publikums evne til å forstå budskapene hans. Utstillingen er et innblikk i hva han har gjort de siste 20 årene, og viser tverrsnittet av hva han har gjort innen mote, kunst og forestillinger.
Ifølge Cecilie Skeide er Henrik Vibskov en alltid hardt arbeidende moteskaper og kunstner med mange store og små prosjekter, som trer frem med stor ydmykhet. Det gjør utstillingen desto mer severdig.