Trettebergstuen har utrettelig tråkket lysløypa for en voksende politisk karriere. Hun har har vært fylkesleder, sentralstyremedlem og politisk nestleder i Europeisk Ungdom, og arbeidet som politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe med saksfelt justis, samferdsel, energi og miljø. Hun har studert statsvitenskap, psykologi og «public management». Og … hold dere fast: Hun er dessuten langt over gjennomsnittet interessert i kultur!
Facebook-status
Dette skrev hun på Facebook i forbindelse med sin nye stilling den 16. oktober:
«På torsdag ble jeg utnevnt til Kultur- og likestillingsminister. Siden det har det gått slag i slag. Takk for alle hilsener. For en ære det er å få en slik tillit. Jeg går ydmyk løs på oppgaven, og gleder meg stort til å kjempe for at alle skal få oppleve kunst og kultur av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor, hvem de er og størrelsen på lommeboka. Til å jobbe for idretten og frivilligheten, og til å føre en offensiv likestillingspolitikk, og være med og løse utfordringene mediene står i. Ytringfriheten og de frie, redaktørstyrte mediene er selve grunnplanken i demokratiet vårt. I går fikk jeg se premieren på Triers Verdens verste menneske, en film som virkelig viser hvor høyt nivå det er på norsk film, jeg ville ikke blitt overrasket om den vinner en Oscar over jul. Jeg elsker norsk film, og vi har verdens beste filmfolk! I dag besøkte jeg Idrettstinget, og den fantastiske idrettsbevegelsen vår, som skaper glede, opplevelser, god folkehelse og store og små fellesskap over hele landet. I morgen tar vi fatt på statsbudsjettet. Jeg lover å være en tilgjengelig og lyttende statsråd. Jeg er heldig, jeg har virkelig fått verdens beste jobb. (hjerteemotikon)»
Formutter
Anette kødder ikke med kulturlivet. Hun er selv en del av det. Hun har jobbet som DJ i utelivet i Oslo og har dessuten sittet i styret for i Homofile og lesbiske sosialdemokrater. Nettstedet Gaysir kåret i 2009 og i 2010 Trettebergstuen til «Norges mektigste lesbiske kvinne».
I 2008 og 2011 kom hun på andreplass i samme kåring, bak henholdsvis Dagbladets daværende sjefredaktør Anne Aasheim og programleder Christine Koht. Trettebergstuen mottok, sammen med Bård Nylund, Sørlandets litteraturpris 2018 i kategori sakprosa for sin bok «Homo». Boka fikk høye terningkast og ble nominert til flere litteraturpriser.
Å hoppe etter Giske
De siste årene har Kultur-Norge vært i varierende hender. Trond Giske (kulturminister 2005–2009) var én av de få som mange vil hevde kastet seg inn i oppgaven med brask og bram. Men for noen ble det dessverre litt mer barm enn bram. I ettertid har uansett mange etterlyst et liknende engasjement som Giske likevel eksemplifiserte. Interesseorganisasjonen for grafiske designere og illustratører, Grafill, intervjuet Trond Giske i 2006, der han kunne fortelle om personlige interesser innenfor både tegneseriekunst og undergrunnsmusikk.
Trine Skrei Grande (kulturminister 2018-2020) ble kanskje mest kjent for å innføre ytringsfrihet som kulturpolitikk
Annicken Huitfeldt (kulturminister 2009-2012), som tok over for Trond Giske, fikk en «flying start» med økte kulturbevillinger, men representerte en mer hverdagslig og gjennomsnittlig norsk kulturforståelse – sammenliknet med Giske. I følge Professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI (Forskning.no, 2010) markerte Huitfelds seg særlig som en «kulturlivets inkluderingsminister og som en legitimeringsminister», der «Giske var popminister og hadde en kjendisstatus.»
Relaterte felt
Hadia Tajik (kulturminister 2012-2113), ble tidenes yngste statsråd i an alder av 29 og første muslim i regjeringen, men er født i Bjørheimsbygd i Strand i Rogaland. Tajik var ikke «yrkespolitiker», men utdannet journalist. Mange vil hevde at hennes periode som kulturminster ble mer preget av diskusjoner om innvandrings- og likestillingspoltikk og sosialdemokratiet, enn ren kulturpolitikk. I et intervju med Nettavisen i 2013 fremhevet hun «Skam» av Salman Rushdie, som sin favorittbok og hip hop, rap og R&B, som favorittmusikksjangere.
Allsang helt på grensen
Da Thorhild Widvey (kulturminister 2013-2015) fremhevet «Allsang på Grensen» som et høydepunkt innen norsk kultur, fikk det mange mange hardtarbeidende undergrunnsartister til å sette espressoen i vrangstrupen. Men norsk kultur er så mangt, og alle skal med!
Abid Raja hadde et utfordrende utgangspunkt som kulturminister under koronapandemien
Da Linda Hofstad Helleland (kulturminister 2015-2018) feiret sin nyinnsetting inviterte hun til fest med mainstream-musikk fra Marcus & Martinus og Tshawe Baqwa. Trine Skrei Grande (kulturminister 2018-2020) ble kanskje mest kjent for å innføre ytringsfrihet som kulturpolitikk, og ble sett på av mange i kulturfeltet som kunnskaps- og intensjonsrik.
Brød og sirkus
Mest debattert av alle var kanskje Abid Raja (kulturminister 2020-2021). Raja, som for det meste benyttet stillingen sin til å eksperimentere med ulike fiffige hårfrisyrer, gøyale dresser, selfier og limo-kjørende besøk i Cannes, hadde et utfordrende utgangspunkt som kulturminister under koronapandemien.
Vi trenger vi å bygge opp det som under pandemien har forfalt. Og ikke minst – vi trenger salt!
Unntakstilstanden kneblet kulturlivet i en periode med en Høyre-regjering som nedprioriterte de mindre aktørene til fordel for de som allerede hadde mest (men også hadde ansvaret for flest ansatte og for frilansende crew-medlemmer). Abid krydret sine krumspring i mediene med diverse besøk til sykehus og andre personlige anekdoter av marginal betydning i en kriseperiode der de aller fleste i kulturfeltet trengte mer enn et Donald-plaster og en sang.
Salt til maten
Etter denne lille kavalkaden av kulturministere, som også har måttet ta på seg tiilstøtende verv innenfor idrett, religionsopplysning, likestilling og inkludering – fagområder som ikke nødvendigvis er åpenbare sengevenner med fin- og undergrunnskultur – ønsker vi Anette Trettebergstuen hjertelig til lykke til i stillingen, og håper vi får anledning til å bli kjent!
Endelig er kultur-Norge igjen åpent for publikum, og vi håper både kulturen og den nye ministeren vokser i sine roller. Vi har knapt brød. Nå trenger vi å bygge opp det som under pandemien har forfalt. Og ikke minst – vi trenger salt!