Ikke så merkelig at Deichman stakk av med Oslo bys arkitektpris - PLNTY | kulturmagasinet

Ikke så merkelig at Deichman stakk av med Oslo bys arkitektpris

I en tid der samtidsarkitektur hundses i sosiale medier, og MUNCH-bygningen får det glatte lag, er det befriende å kunne se, føle og skifte mening om Oslos bevegelse. I Bjørvika finner du Deichman, et bygg som trigger tvers i gjennom. 

Alle i Norge bor ikke i hovedstaden. Men er det er ett bygg som burde anbefales på alle besøks-, gjøre- og bøttelister, så er det et besøk på Deichman Bjørvika. Hit kan du komme bare for å komme, hit kan du komme fordi du skal lese eller bare møte noen til en kaffe. Her kan barna boltre seg. Her kan du komme for å sone ut, bare nyte roen. Her kan du låne enn symaskin. Her kan du bli klok, hvis du vil. Her kan du se det utrolig kule kunstverket «Brainstorm» i adkomstområdet av Lars Ø Ramberg, bestående av neonrør og som faktisk beskriver hvordan hjernen arbeider. 

Kunstverket «Brainstorm» møter deg hengende i taket i adkomstområdet. Det består av lysende neonrør og forteller deg hvordan hjernen faktisk jobber. Av Lars Ø Ramberg.

Nydelig i seg selv

Selv uten det overdrevne lyset som alltid følger pressebildene og -illustrasjoner, animerte og påpyntet, er Deichman-bygningen interessant. Og det er jo klart, at når en hel bydel har vært under oppbygging i mer enn 10 år og alt vi har sett har vært pukk, byggegjerder og oransje heisekraner, er det jo når bråket stilner og byen begynner å leve, at vi kan se hva som har faktisk skjedd, hva som er blitt til.

Det bygget som, foruten det nå verdensberømte operataket fremfor alt representerer av levende liv, er nok Deichman. Og det, helt uten anstrengelse. Du kan være der hele dagen. Og på kvelden. De stenger først klokka ti på kvelden på hverdager og åpner klokka ti på søndager. Det er virkelig befriende. 

Under «andre påmeldte» finner vi ting vi liker. Dette prosjektet av Grape Architects handler også om sosiale utesoner, som mye innen arkitektur gjør for tiden. Byer og steder er steder man skal leve og arkitekturen må tilpasses et sosialt liv. Bygget er nett i bygaten, åpner seg for beboerne og erstatter en introvert 60-tallsbygning. Illustrasjon: Industri Romantik.

Mange gode kandidater

Det var mange fine kandidater i Oslo bys arkitektpris-konkurranse. Arkitektur i våre dager er mye mer enn hva kritikerne vil ha det til. Ofte snakkes det ikke om bygg i det hele tatt, men mer om hvordan liv skal leves, energi omformes, at planter er viktige for å rense luften, at vi oppfordres til å være sosiale mennesker som gjør det lurt i å prate med hverandre og at det derfor er fokus på uteområder. 

Jordal Amfi? Får et «tjo». Det gjør også Kristian Augustsgate 13 og vi gir et «nja» til Telegrafen.

På listen over finalistene finnes Vinslottet og Stasjonsalmenningen. Er det fordi de er så interessante, eller er de politisk riktige valg? Rører de ved noe i oss i det hele tatt? Nominerte som Boligprosjektet Lavransvei 1 eller Pilestredet 77-79, må tydelig ha indre kvaliteter skjult for det blotte øye, for dette er visuelle opplevelser som bare «glir forbi». På motsatt siden vekker prosjektet Uranienborg kirkes krypt interesse, antakelig fordi det ligger mange utfordringer her som er løst på gode måter. Også en tomannsbolig i Godalsvei er noe helt annerledes, nennsomt plassert i et boligområde. Jordal Amfi? Får et «tjo». Det gjør også Kristian Augustsgate 13 og vi gir et «nja» til Telegrafen.

Finalist, Vinslottet. Her er det ingenting som minner om god årgangs eller rimelig bordvin, for den saks skylt, bortsett fra at Vinmonopolet holdt til på stedet tidligere. Kan det være mulig at prosjektet er satt på finalelisten av politisk korrekthet? Foto: Dmitri Tkachenko, Höegh Eiendom.

De beste nederst på listen

Ved å grave dypere i listene finner man godsaker, litt som Micheling-guiden, hvis du er interessert i god mat. Det er ikke de som har stjerner som er de tøffeste stedene. Det er de som står på listen. Under «påmeldte» må det være klimahuset i Botanisk hage som går til topps på vår liste. Sittelandskap Akershusstranda har kanskje stilistisk utforming, men her krever det at det mange folk for å skape steming, for det er ingenting annet som gjør det – kanskje bortsett fra kveldssol om sommeren. 

Interessant finalist: Prosjektet Uranienborg kirkes krypt vekker interesse, fordi man fornemmer at det ligger et utfordrende arbeid bak. Under «påmeldte» går klimahuset i Botanisk hage som til topps på vår liste. Foto: Jiri Havran.

Under «andre påmeldte», finner vi imidlertid flere ting vil liker, slik som Fellesverkstedet, som er redesignet i det gamle Støperiet på Grünerløkka, av arkitekt Sondre Bjørnebye Solheim. Men vi synes i tillegg at et boligprosjekt i Vibesgate av Grape Architects er dynamisk og godt tenkt. Også Harbitz Torg av LPO, der en forurensende pillefabrikk lå tidligere, gir oppløftende vibber og liv til et ellers forsaket område. Økern portal er et gigantisk humant løft i en gammel trafikkmaskin.

Deichman Bjørvika sett fra Dronning Eufemias gate. Tenk på origami, bøker i en hylle eller sidene i en bok. Dette er bygget som, foruten det nå verdensberømte operataket, fremfor alt representerer av levende liv og ikke stenger før klokken ti på kvelden i alle ukedager. En pris verdig.

Skapt et bygg tvers gjennom

Med godvilje kan du se på Deichman-bygget og assosiere det med spennende origami, eller sider i en bok. Arkitektene Lundhagem og Atelier Oslo har truffet blink på alle punkter og skapt et bygg tvers gjennom. Deichman-bygget er både diskret og interessant på samme tid, et smykke å se på, spennende former og vinkler. Det må være en glede for alle de som forhåndssørget over hva dette nye bygget skulle levere. Kanskje var det uvitenheten om hva slags liv det gamle biblioteket i empirisk stil og klassisk for hvordan et bibliotek skal se ut, nå er i gode hender. Ta det rolig, «Gamle Deichman» vil finne en ny plass i folks hjerter.

 

Close