Møbelprodusenten Källemo går for «annerledes» - PLNTY | kulturmagasinet

Møbelprodusenten Källemo går for «annerledes»

Det koster å være annerledes. Særlig i en bransje som til stor del styres av trender. Der man skal lage produkter som blir avbildet i glossy magasiner. Men så er det enkelte som ikke lar seg påvirkes av trender. De som går sin egen vei.

Det koster å være annerledes, særlig i en bransje som i stor grad styres av trender. Vi snakker om en bransje hvor produktene ofte skal avbildes i glossy magasiner. Men så er det enkelte som ikke lar seg påvirke av alt det. Som går sin egen vei.

Jonas Bohlins «Concrete» er blitt et internasjonalt møbelikon. Stolen fra første 100-opplaget omsettes vanligvis for over 100 000 kroner.

En produsent som går egne veier

Møbelprodusenten Källemo er en av få i Skandinavia som virkelig går sin egen vei. Helt siden 1970-tallet har dette firmaet fulgt magefølelsen. Et vendepunkt var Jonas Bohlins «Concrete». Da Källemo begynte å produsere stolen i 1983 var det mange som hevet øyebrynene. Spørsmålet er hvem som ønsket å kjøpe en stol i betong?

– Det er om å gjøre å finne sin egen vei. Vi synes det er viktig at det er en holdbarhet i det visuelle.
Erik Lundh

«Concrete» har senere blitt et viktig ikon innen internasjonal design. Stolen, som stammer fra et begrenset opplag på 100 stykker, omsettes nå for over 100 000 kroner hver seg.

Källemos direktør Erik Lundh sier at de heller vil gå egne veier enn å havne bak i siste trend. Foto: Mats Linder.

Gode møbler som god årgangsvin

Men andre designere har også satt sitt preg på møbelbedriften. Fra slutten av 1980-årene har Källemo hatt et nært samarbeid med Mats Theselius. Hans møbler er både forankret i tradisjonell møbelkunst, samtidig som han utforsker nye materialer og teknikker. Disse møblene er kostbare i utgangspunktet. Og sammenlignet med god årgangsvin, har de en tendens til å bli dyrere med årene.

Direktør Erik Lundh snakker om hvordan det er å være annerledes, om miljø og formproblematikk.

Selv en stablestol skal ha kvalitet og uttrykk. Her, Komplot Design ved Boris Berlin og Poul Christiansen, som har designet klassikeren «Non» i svart gummi.

Gjør ikke markedsundersøkelser

– Hvordan har det hjulpet Källemo å være synlig i markedet ved å være annerledes?

– Vi gjør jo aldri en markedsundersøkelse. Vi gjør det som er interessant. Er det bare tilstrekkelig interessant så blir det et marked av det. Min far pleide å si: «Skal man følge en trend, så er det eneste man vet at den etterfølges av en ny trend», sier Lundh. Han forklarer at man da gjerne havner et steg bak.

Les også:  Ventetiden er over. Nasjonalmuseet er åpent.

– Da er det om å gjøre å finne sin egen vei. Vi synes det er viktig at det er en holdbarhet i det visuelle. At det handler om det langsiktige, sier Erik Lundh

Lysobjektet Ljus färg er designet av konseptkunstneren Fredrik Wretman.

Lokal produksjon er nøkkelen

– Når begynte Källemo å tenke miljø?

– Egentlig alltid. Vi har valgt å være en lokal produsent. Vi har våre leverandører i en 50 kilometers radius. Vår miljøtankegang er å lage en modell man aldri går lei av, sier han.

– Hvordan er prosessen i samarbeidet mellom dere og Mats Theselius?

– Nå har vi samarbeidet i mer enn 30 år. Mats har selv en utrolig kunnskap om teknikker og håndverk. Han vil gjerne kombinere high tech med håndverk. Det blir ofte veldig fint når man kan kombinere de to, og når man opplever håndens nærvær. Vi er ofte enig om de fleste ting. Men allikevel kan prosessen rundt de tekniske utfordringene være lang. Så det kan faktisk ta flere år før vi er helt ferdig med et nytt produkt.

«El Rey» av Mats Theselius kom på markedet i 1998. Opplaget var 360 eksemplarer. Stolen er en av Theselius mest ikoniske produkter. Han har på en formidabel måte komponert det lette i kontrast med det potente.

Holder en stram linje

Direktør Lundh forklarer at Källemo nesten ukentlig får forespørsler fra ulike formgivere. Oftest sier de nei, men han forsikrer at de ser på alt, og ytrer at de er veldig nysgjerrige. Men han ser noe som går igjen:

– Vår følelse er at formgivere ofte prøver å finne på noe nytt. Det er veldig få formgivere jeg opplever som har jobbet med én type problematikk, for eksempel. Vi ser ikke på det kommersielle. Källemo samarbeider mye med designskolene, både Beckmans og Konstfack, og nå jobber vi med et eksamensarbeid. Det kan det bli et produkt av, som vi vil jobbe videre med, sier han.

Les også:  Ventetiden er over. Nasjonalmuseet er åpent.
Hva er lek, og hva er alvor? Sigurd Gustafsson spiller på mange strenger i Copy and paste. Er dette kunst eller funksjon. Hva er hans design, og hva er andres? Stolen har mange nivåer. Så er det opp til betrakteren å vurdere hva man opplever.

Ingen rød tråd, likevel gjenkjennelig

– Källemos møbler er individualistiske. Allikevel føles det som en helhetlig linje. Kan du forklare hvorfor det oppleves slik?

– Man ser ingen rød tråd i kolleksjonen. Men allikevel kjenner man igjen et Källemo-produkt. Det skyldes at vi er veldig frie i materialvalgene våre. Vi tillater også designerne mye individuelt spillerom, sier Lundh.

Pierre Sindre har formgitt flere møbler for Källemo. «Ono» er laget i lakkert ask. Stolen har klare referanser til Bauhaus, funksjonalisme og ikke minst Gerrit Rietvelds ikoniske armstol «Red & Blue».

Utstilt på Astrup Fearnely

Dette er en møbelvirksomhet som har nedfelt at de ikke ønsker å være mainstream. Selv et så enkelt produkt som en stablestol skal ha et uttrykk og kvalitet. Men hva gjør norske møbelprodusenter for å være annerledes, og hvor mye skapes «innenfra»? De fleste produkter ligner andre – og er det fortsatt aktuelt å produsere i Kina og tidligere østblokkland for å få rimelige, men dårlige produkter til et sulteforet marked som kun er ute etter siste trend?

På Astrup Fearnley Museet i Oslo kan du nå besøke Infolounge i bygning 2 der museet har sin faste utstilling. Her har Källemo innredet et eget rom med sine designprodukter til inspirasjon.

Close