Hva er en «trip»? Og hvordan lage litteratur av det? - PLNTY | kulturmagasinet

Hva er en «trip»? Og hvordan lage litteratur av det?

Gjennom rusen kom historiene. Flere norske forfattere har forsøkt å beskrive sine opplevelser med psykedeliske rusmidler. Deres erfaringer er nå satt inn i et litterært verk kun et fåtall forstår.

Odd Harald Vestrheim Opdal er utdannet bibliotekar, og har skrevet en mastergrad i psykedelisk litteratur. Han sier det ikke finnes noen klar definisjon på hva psykedelisk litteratur er, men definerer det som litteratur forfatteren selv må ha opplevd.

Odd Harald Vestrheim Opdal er utdannet bibliotekar, og har skrevet en mastergrad i psykedelisk litteratur. Foto: May Linn Clement.

Psykedelisk litteratur – bortenfor språket?

– Det er en uutsigelig opplevelse, og det som kjennetegner en psykedelisk opplevelse er at du ikke kan sette ord på den. Det finnes for eksempel en klar sjangerdefinisjon på psykedelisk musikk, men det gjør det ikke om psykedelisk litteratur. For hvordan skrive om noe som er bortenfor språket, med noe så konkret som språket selv. Det blir et paradoks, sier Opdal.

«Ingvar Ambjørnsen sa at det var hans plikt som forfatter å bruke LSD»

Opdal trekker blant annet frem tre norske forfattere som har forsøkt å beskrive sine psykedeliske opplevelser; Jens Bjørneboe, Agnar Mykle og Alferd Hauge.

– Dette er forfattere som har brukt psykedeliske rusmidler og forsøkt å skildre dem i ettertid. Den virkeligheten vi lever i blir utfordret når du tar psykedeliske stoffer. Tekstene kan forsøke å gi den samme opplevelsen, altså å utfordre leserens vante tankegang, sier Opdal.

Gjennom rusen kom historiene – flere norske forfattere har forsøkt å beskrive sine opplevelser med psykedeliske rusmidler. Illustrasjon: Andreas Collins.

Psykedelisk litteratur, utfordrer leserens vante tankegang

I sin masteroppgaven forklarer Opdal hvordan Norge drev med psykedelisk terapi, som er en form for psykoterapi der man kombinerer samtaleterapi med psykedeliske stoffer. Men da president Nixon gikk i front og «the war on drugs» skjedde, stoppet også all behandling i Norge. Siden da har det vært lite oppsøkt, og snakket om.

–Frem til 2000-tallet var ikke dette feltet forsket mye på. Selv om vi nå i nyere tid ser at den fins en norsk understrøm av forfattere som eksperimenterte med det. Forfatter Kenneth Moe, som forsøker å beskrive en opplevelse han hadde med sopp i boken «Det åpenbare» fra 2016, eller Ingvar Ambjørnsen som sa i et intervju at det var hans plikt som forfatter å bruke LSD, sier Opdal.

Les også:  Filmens fortapte treghet

Berører de store spørsmålene

– Psykedeliske opplevelser berører de store spørsmålene, som «hva gjør vi her», meningen med livet osv. Forskning fra 2016 viser dessuten hvordan døende pasienter fikk redusert dødsangst og depresjon etter en dose psilocybin (psykedelisk sopp), forklarer Opdal.

John Hopkins University har publisert en forskningsartikkel som viser effekten av forskningen til psykofarmalogen Roland Griffiths, som forsket på virkningen av psykedelia med døende kreftpasienter. Der fikk de små doser psykedeliske sopper i hans behandling.

Andreas Collins holder stolt opp sin nye bok «Psykedeliske dikt om morgendagens sorger». Foto: Stian S. Collins.

Psykedelisk litteratur om dødsangst

Andreas Collins, 21 år, student og forfatter bak boken «Psykedelisk dikt om morgendagens sorger». Han ble inspirert av den psykedeliske litteraturen, og forsøker i sin bok å skildre dødsangsten han kjente på under lockdown og koronautbruddet i fjor.

«Psykedeliske dikt om morgendagens sorger» kom ut i våres, og er en diktsamling på 190 sider

– Det er en bok om ruspolitikk og dødsangst, og et lite kapittel om kjærlighetssorg. Jeg håper den når ut til andre som vil lese boken når de selv er ruspåvirket. Jeg er veldig inspirert av psykedelisk litteratur, og syns det finnes alt for lite av det, sier Collins.

Collins mener at flere burde få et forhold til psykedeliske midler, og håper han kan inspirere gjennom litteraturen sin. 

Roland Griffiths, som forsket på virkningen av psykedelia med døende kreftpasienter. Der fikk de små doser psykedeliske sopper i hans behandling.

Ikke være redd for å skrive om rus

– Man kan ikke være redd for å skrive om rus. Hvem skal skrive om det, hvis alle er redd for å bli ferska? Den er viktig nå, fordi Norge jobber med å avkriminalisere rus. Vårt forhold til psykedeliske midler endrer seg, og det er viktig at flere får et forhold til det, sier Collins.

Les også:  – Folk må drømme om å eie en bit av Norge!

Boken til Collins «Psykedeliske dikt om morgendagens sorger» kom ut i våres, og er en diktsamling på 190 sider. Collins forklarer at hovedmotivasjonen for å skape psykedelisk litteratur i diktform var at skildringen er mye friere.

– Man kan skape sitt eget eventyrland, uten å måtte forholde seg til reglene i vanlig diktformat. Jeg kunne space helt ut og skape noe unikt, selv om jeg tror slik litteratur blir enda med distansert for folk flest, forteller Collins.

Close