Stolen «Krysset» fra 1955 kan trygt sies å inneha kriteriene for god design, og Fredrik A. Kayser tegnet stolen for Rastad & Relling Tegnekontor. Den ble første gang utstilt på Den norske avdelingen for kunstindustri på Helsingborgutstillingen samme år. I etterkrigstiden trengte man produkter av alle slag og møbelindustrien var i oppsving. Man inne i en tid der lettere møbler var i vinden.
Når en graffitikunstner får lov
Sommeren 2021 blir prosjektet «Eikund x Whatson» sluppet, der graffitikunstneren Martin Whatson har fått anledning til å skape sin kunstneriske identitet på Kaysers ikoniske design, reprodusert på lisens av Hellvik-firmaet Eikund utenfor Eigersund, som i tillegg produserer designmøbler fra Torbjørn Afdal, Sigurd Resell, Sven Ivar Dysthe, Torbjørn Bekken og Arne Tjomsland. Kaysers stol «Krysset» har Whatson skapt kunst av i et svært begrenset antall. Og det gikk ikke mange dagene før de var revet vekk.
Stolen «Krysset» fra 1955 kan trygt sies å inneha kriteriene for god design
– Da jeg var i Miami for mange år siden ble jeg kontaktet av en fyr som ville male noen egne møbler, han jobbet i en designbutikk, hvor de blant annet solgte Ray&Charles Eames-produkter og Vitra og amerikanske klassikere, forteller Whatson når vi møter ham i galleriet Oslo Nowhere under en større utstilling bestående av både bilder og stoler i juni. Martin Whatsons graffiti kan ses mange steder i landet og er rekvirert av flere kommuner.
Så hva er egentlig god design?
Nasjonalmuseets definisjon av ordet «design» kommer av engelsk, og omfatter «alle de aktuelle begrepene kunsthåndverk, kunstindustri, brukskunst og industridesign. Design blir definert som utformingen av produkter og tjenester som har en god form i samsvar med funksjon, men handler også om kommunikasjon, egenart og identitet».
Har ventet på et prosjekt som dette
– Jeg tenkte at hvis jeg vil gjøre dette ordentlig, så måtte jeg gjøre et prosjekt som er nært og med noen jeg kunne kommunisere ordentlig med. Kjernen i dette prosjektet har vært at det skulle være så nært og lokalt som mulig. Jeg kunne jobbet med et sør-amerikansk eller kinesisk merke, men da måtte de sende ting fra for eksempel Asia og tilbake, tenk hvilket fotavtrykk det ville blitt!
Martin Whatson kjente ikke til verken Eikund eller «Krysset» før han startet dette prosjektet.
– Men jeg hadde ventet på et prosjekt av dette slaget. Gjennom koronaperioden ble det tydelig at man må støtte lokale bedrifter og spise lokal mat. Det kan være et kostnadsspørsmål, men det bidraget for både norske bønder og miljøet generelt kan jeg bidra med.
Oppdagelsen av god norsk design
Graffitikunstneren har base mange steder også internasjonalt. Men et fokusskifte kan også kjennes godt:
– Dette er hjemme. Jeg har lenge hatt en tiltrekning til det «nordiske». Jeg studerte design, og da trakk jeg mye mot Danmark. Og jeg ser jo hvordan dansk design tiltaler meg. Norge har alltid ligget etter Danmark. Men vi har jo god norsk design her i landet og det Eikund gjør her med å produsere disse stolene, virker fremad. Det føles veldig riktig å ha gjort dette prosjektet med god norsk design.
– Men du oppe i dette – streetart, bokstavelig talt krysset med vintage design – er ikke det litt langt ute? Ser vi på gatekunstens historie, kunne noen sagt; «Å nei, tenk å grise til disse stolene på denne måten?»
– Men det er jo samtidig gatekunstens essens at du skal kunne gjøre hva du vil, hvor du vil, når du vil. Og det gjør jeg ikke alltid, men jeg prøver å ha den innstillingen til et prosjekt. Det får være inngangen og så får man heller ha litt respekt for det man jobber med slik at man møtes på halvveien. Jeg maler for eksempel på gamle oljemalerier og har samme innstilling der: jeg kjøper eldre stillebner, som det finnes millioner av. Flinke malere har kopiert store mestere, sene 1800 og tidlig 1900-talls motiver. Hvis jeg brusher dem opp så blir det et tvungent samarbeid med en kunstner ikke lever lenger og som aldri vil vite at dette er et samarbeid vi gjør. Det er sånt den nye generasjonen mer interessert i. I prosjektet «Eikund x Whatson» er fremragende norsk design forvandlet til kunstobjekter.
I kryssningspunktet mellom design og kunst
«Stolen er konstruert slik at forben og bakben møtes i et krysspunkt». Teksten er lånt fra fra Mats Linders bok om Fredrik A. Kaysers liv og levnet. Linder har gitt ut flere bøker om våre viktigste norske designere fra etterkrigstiden, blant annet Gerhard Berg, Anna Greta Eker og Arne Tjomsland – nettopp kreatører av det vi i dag kaller «vingtage» design, og som ikke minst er blitt viktige samleobjekter.
Norsk design, viktigere enn noensinne
Designers’ Saturday har utviklet seg fra å kjøre folk litt meningsløst rundt fra interiørbutikk til interiørbutikk i Oslo i buss med en dedikert veske til brosjyrer og varer hengende over skulderen – til å bli et viktig arrangement for designinteresserte – og ikke minst deltakere innen industrien. I hele tre dager til ende fra 10-12. september, skal form og funksjon satt sammen i et fristende utseende, feires.
Problemet er bare, som grunnlegger av Eikund, Jørgen Tengesdal, skriver i en kronikk i PLNTY denne sommeren: Norge er i verdenstoppen på design, men vi trenger større norsk oppslutning. Med det mener han at flere norske forbrukere må kjøpe flere norske (design)produkter. La oss håpe at den viktige designfestivalen Designers’ Saturday bidrar til å sette lys på det.