– Folk må drømme om å eie en bit av Norge! - PLNTY | kulturmagasinet

– Folk må drømme om å eie en bit av Norge!

For noen år siden solgte det amerikanske auksjonsfirmaet Wright en ukjent dansk stol for rundt 75 000 norske kroner. Eller det var hva de trodde at de gjorde. Stolen var norsk og designet av Torbjørn Afdal, ca 1960.

I disse dager relanserer møbelprodusenten Eikund stolen «Hunter». Medgründer Morten Hippe mener at folk i større grad må drømme om å eie en bit av Norge.

Den nye stolen «Hunter», designet av Torbjørn Afdal, ca 1960 ses her utført i eik. Den er forsiktig modifisert i henhold til originalen som var utført i teak. Foto: Eikund.

Landet rundt for å finne norsk design

Eikund er en relativt fersk møbelprodusent. De har siden oppstarten fokusert på å relansere eldre norsk design fra gullalderen i 1950- og 1960-årene. Morten Hippe har reist og besøkt designere rundt omkring i landet. Han sier at det blitt mange kaffekopper og gode samtaler i jakten på møbelmodeller de kan sette i produksjon. 

I 1950- og 1960-årene kom mange så kalte jaktstoler på markedet. Blant de mest kjente er Børge Mogensens «Jagtstol»? Hva skiller Afdals «Hunter» fra Mogensens?

– Begge stolene tilhører «Hunting Chair»-kategorien og har samme utgangspunkt, som er treramme og oppspent lær. Dette var en populær stoltype på 1950–1960-tallet som designere fra Italia, Tyskland, Skandinavia og Brasil utførte, forklarer Hippe.

– Mogensens er en lavere stol uten bakben, med kortere forben og med flere enkeltdeler i trekonstruksjonen. Der Afdal sin stol har tre sprosser, har Mogensens fem. Formen på sprossene er også veldig forskjellige. Mogensens versjon har armlene, noe Afdal har valgt å utelate. Lærarbeidet og monteringen er også annerledes. I tillegg er det ulike materialvalg. Dette er med på å gi stolene forskjellig estetikk. 

Jørgen Tengesdal (t.v.) og Morten Hippe er møbelgründerne av Eikund, som har reist Norge rundt for å lete frem god norsk design. Her, under lanseringen av «Hunter» på Designers Saturday i Oslo, 2021.

Ny, vintage design

Dere har oppgradert enkelte av stolens detaljer i forhold til dagens standard. Det er alltid et følsomt tema når man avviker fra originalen. Kan dere forklare hva som er blitt gjort og hvorfor?

– Det meste er småting som er justert til et høyere kvalitetsnivå uten å endre designet. Spennene er nå støpt for å gi bedre holdbarhet. Teak er erstattet med valnøtt grunnet miljøvennlige hensyn. Antall hull i beltene er redusert basert på funksjon og en renere estetikk. Kantsømmen kommer nå i tre forskjellige farger for å matche læret. Kuttekantene i læret blir nå pusset ned for å unngå en «hårete» og åpen finish, informerer Hippe og tilføyer: 

– Ingenting har blitt endret for å begrense kost. De er alle subtile justeringer som på ingen måte fratar, men heller gir designet noe mer. 

Det amerikanske auksjonsfirmaet Wright solgte det de trodde var en ukjent dansk stol for rundt 75 000 norske kroner. Stolen Blomqvist solgte kostet rundt 13 000 kroner, men den var skadet. Designet var av Torbjørn Afdal. Foto: Blomqvist.

«Made in Denmark» prises høyere, hvorfor?

For noen år siden solgte det norske auksjonsfirmaet Blomqvist en gammel, slitt Hunter for rundt 13 000 kroner. De visste hva de solgte, men det visste ikke Wright. Hva tenker dere om at så lenge et møbel er stemplet «Made in Denmark» så blir prisen automatisk høyere?

– Torbjørn Afdal er helt klart en av de fremste norske formgiverne fra «The Golden Age»
Morten Hippe

– At klassisk dansk design har høyere pris enn norsk, er kanskje ikke så merkelig. De har en lang historie med mange dyktige designere og flotte produkter med høy kvalitet. Alle disse lagene har bygget opp til «Made in Denmark»-stempelet, forklarer han. – Norge har dessverre ikke samme tyngde i internasjonal sammenheng. Vi hadde ikke det samme langsiktige fokuset, vi hadde færre faglærte møbelsnekkere og lavt nivå i forhold til viktigheten av å promotere produktene. Alt dette har resultert i at altfor få kjenner norske klassikere rundt omkring i verden. 

Eikund under relanseringen av «Hunter» på Designers Saturday, 2021. Foto: Eikund.

Folk må drømme om å eie en bit av Norge 

Videre forklarer Morten Hippe hvordan det internasjonale møbelmarkedet fungerer, fra et vintage-til-i-dag-ståsted:

Les også:  «You see we are blind» – Odd Nerdrums første solo-utstilling i Norge på 24 år

– Så er det jo sånn at personer, firmaer og land kan alle bli «brandet» over tid. At hypen er vedvarende gjør at de de fremstår som det sikreste kortet rent investeringsmessig. Bare man nevner Arne Jacobsen, Fritz Hansen eller Danmark i forbindelse med møbeldesign, så tenker man at det er high-end.

Det amerikanske auksjonsfirmaet Wright solgte en ukjent dansk stol for ca 75 000 norske kroner. Eller, de trodde den var dansk

Det at Hunter gikk for en så lav sum som 13 000 kroner her i Norge, beviser jo også at interessen i Norge for klassisk norsk design er for lav. Vi må begynne her hjemme, bli mer patriotiske og se vår egen historie og skryte av det til omverden. Om vi ikke ser kvaliteten selv, hvorfor skal andre gjøre det? Markedsføring og PR har aldri vært vår styrke. Her ligger danskene milevis foran oss. Skal vi innhente forspranget så må vi fortelle ekte historier og få folk til å drømme om å engang eie en liten bit av Norge. 

Bilde av det som mest sannsynlig er prototypen til «Hunter». Foto: ukjent.

Håndverksprodukter med høyt nivå

Å drive med produksjon av håndverksmøbler i Norge er svært kostbart. Hva gjør Eikund for å holde prisene på et nivå som til syvende og sist gjør det mulig for forbrukerne å kjøpe kvalitet?

– Det å drive med møbelproduksjon i Norge er ikke en utfordring relatert til kostnad, det er mangelen på dyktige møbelsnekkere som er hovedproblemet. Er det ikke mange produsenter med et kontinuerlig behov for faglært arbeidskraft, så er det svært få som tar den sjansen.  

For noen år siden solgte det norske auksjonsfirmaet Blomqvist en gammel, slitt Hunter for rundt 13 000 kroner.

Hippe presiserer at det har ikke vært et poeng å ha lav pris, det er produktene i seg selv som definerer prisen. Når det er såkalte håndverksprodukter med høyt nivå på materialer, form og utførelse, så vet de fleste at det koster, mener han. 

– Vi ønsker selvfølgelig at så mange som mulig skal ha råd til våre produkter, men det er ikke salgsprisen det kommer an på. Det har mest med hvordan man selv prioriterer sine kjøp. Skal man kjøpe en rimelig lenestol fem ganger de neste 30 årene, eller skal man kjøpe den én gang? Dersom man velger å kjøpe noe som er kostbart, så er det ikke nødvendigvis det sett i sammenheng med hvor lenge man kan ha det, eller annenhåndsverdien. Vi kommer uansett ikke til å nedjustere kvaliteten for å selge på pris.

Les også:  «Jente, 1983». Om å forsones med uforståelige ting vi gjør
Torbjørn Afdal ble født 25. oktober 1917 på Voss. Han ble uteksaminert ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1946 og fikk med en gang jobb hos det kjente designkontoret Tegnekontoret Bruksbo AS.

Torbjørn Afdal, en av de fremste norske formgivere

Hvor står «Hunter» og Torbjørn Afdal i forhold til danske kanoner som Hans J. Wegner, Børge Mogensen og Finn Juhl?

– Torbjørn Afdal er helt klart en av de fremste norske formgiverne fra «The Golden Age», også kalt «Mid-Century Modern». Hans formspråk utviklet seg til å bli mer og mer vinklet mot brukskunst enn bare møbler. Elegansen avspeiles i spisestolen «Darby», lenestolen «Broadway» og selvfølgelig «Hunter», mer enn i hans tidligere løsninger. Det er ikke uten grunn at keiseren av Japan kjøpte «Darby», eller at danske Georg Jensen brukte dem i sine reklamer. 

Torbjørn Afdals «Hunter» ble opprinnelig produsert av Haug Snekkeri. Akkurat dette eksemplaret ble solgt hos Wright for ca. 75 000 kroner. Foto: Courtesy of Wright.

I selskap med de mest anerkjente danske

Møbelgründer Morten Hippe er ikke i tvil om at Torbjørn Afdal fortjener å være i samme selskap som de mest anerkjente danske formgiverne, uansett om det er Wegner, Mogensen eller Juhl. At Afdal fikk gull for «Broadway» under håndverksmessen «So wohnt Europa» i München i 1959 (Red.anm), i konkurranse mot nettopp de største danske, sier det meste sier han. 

– Norsk design fortjener helt klart mer oppmerksomhet!

 

Close