Kan man være to steder på samme tid? Det er et filosofisk spørsmål. Men så er også veien fra drøm til vitenskap kort for Calina Pandele Yttredal. Hun er liksom dualistisk i utgangspunktet, og i kjernen av hennes kunstneriske kretsløp finner du kjærligheten for det additive og subtraktive lyset.
Primærfarger i lys og på lerret
Hun snakker pasjonert om to sett primærfarger, de fysiske lovene for hvordan lys oppfører seg forskjellig, for eksempel på en skjerm eller en scene med lyskastere – og et lerret hvor du maler og blander farger.
– Maler du med rødt, gult og blått på paletten får du til slutt en mørk farge, mens rødt, grønt og blått gir hvitt lys, forklarer hun. – For meg har fargene et eget liv. Noen ganger har jeg fortsatt å male etter at det ble mørkt i atelieret og kjente på fargenes tyngde og temperatur.
Utforskningen av samspillet mellom pigmentfargen og lysets farge har ført til at Yttredal har utviklet en egen maleteknikk som tilfører bildene en optisk dynamikk og dybde. I denne prosessen ble hun invitert til fabrikken i New York State, den første i verden til å utvikle pigmentfarger som sampiller med lysbølgene på spesielle måter.
I verden. Men i hvilken?
Slik er det også i utstillingen «I verden» på Galleri Røed Jeløy, der man kan spørre hvilken verden Yttredal befinner seg i. Antakelig vil hun svare flere, at det ikke er problematisk å forholde seg til i alle fall to: en indre og en ytre verden. Kanskje vil hun heller si at det er nødvendig for å koble det emosjonelle og intuitive sammen med det intellektuelle. Ens indre tilstand og tankegods henger jo sammen med det som skjer i den fysiske verdenen. Men hvordan forholder vi oss til det?
Kunstner Calina Pandele Yttredal undersøker forskyvninger og endringer i den globale økologien, hvordan dyrearter er truet av befolkningsvekst og klimaendringer.
– Vi mennesker vil ikke se virkeligheten, vi lever i skyggeverdenen. Filosofisk tankegang har jeg jobbet med hele livet. Og så lyset. Virkelighet – og bildet på virkelighet.
Mørke grotter og gjemmesteder
Nettopp dette formuleres i bildene hennes gjennom mørke grotter og gjemmesteder – det siste der dyr søker tilflukt for menneskets hasardiøse fremferd i naturen. Miljøtemaet har fått en sentral, men for så vidt utilsiktet rolle nå, ettersom naturen har engasjert henne fra barnsben av.
Som fireåring kunne hun stå opp om natten og male drømmene sine. Menneskets forhold til natur har hatt sterk betydning for henne, og hun fascineres fortsatt av detaljene naturen har i seg. Gjennom å maksimere uttrykket, blir det klart og tydelig hvor prekært budskapet er akkurat nå, i denne utstillingen. I nåtiden.
Stopper ved ting man gikk forbi før
Området rundt vakre Jeløya er ikke ukjent for Calina Pandele Yttredal, som ofte jobber stedsspesifikt. I utstillingen har hun plassert elementer fra naturen som hun har lånt fra landskapet rundt.
– Man finner så mye på ett sted, fra den fredede Albyskogen, og området ved stranden med rullestein, lavalandskap og robeprofyr, strandkål og andre sjeldne sorter som finnes her, sier hun. Kunstneren har lært mer om naturen når hun vandret i området sammen med mennesker tilknyttet utstillingen – og fått et større helhetsinntrykk.
Kan man være to steder på samme tid? Det er et filosofisk spørsmål. Veien fra drøm til vitenskap kort for Calina Pandele Yttredal.
– Du vet, sier hun, – du stopper og blir oppmerksom på ting som du kanskje gikk forbi før.
Oppmerksom må man også være når man gjør seg kjent med bildene hennes, som er formulert i teknikker, alt fra tegning i pastellblyant, til monotypi og maleri i akryl – men da er malingen gjerne iriserende og interfererende – har altså fysiske egenskaper som gjør den spesielt lysfølsom.
Motiver som skinner
Motivene er gjerne i storformat, og de skinner, møter deg sjenerøst med åpne armer – ønsker deg velkommen inn i det som ved første inntrykk kan oppleves som en eventyrverden av natur, dyr og insekter. Lyset nærmest glitrer. Fargene vibrerer. Gjennom de duse partiene blir opplevelsen myk og skjør. Søte og sjeldne dyrearter fanger oppmerksomheten, og fremheves noen ganger gjennom skarpere penseldrag mot bakgrunnen.
Plutselig forvandles det skjønne til et bedrag og da blir det mye mindre skjønt
Men så endrer bildene karakter. Noe blir klart og tydelig. Dramaturgien er lagt opp litt som scenene i en triller, der du i ruten før noe forferdelig skjer, får et hint om hva som venter hovedpersonen.
Noe som ikke stemmer
Plutselig forvandles det skjønne til et bedrag og blir mye mindre skjønt når du begriper hvor historien bærer. For hva gjør en isbjørn i jungelen, flankert av grønne planter men overøst med nordisk lys? Og hvorfor virker den lille koalabjørnen så utsatt for fare der den er plassert, midtstilt i motivet – den kommer ingen vei, ser det ut til. Den vil ned men er det ikke noe som truer der nede? Er isbjørnen og koalaen klar over hva som vil skje med dem i neste øyeblikk?
I Yttredals malerier får tilskueren anledning til å forestille seg et hendelsesforløp. Og det kan fort vekke en vag følelse av ubehag – i alle fall noe som ikke stemmer.
En sammensatt verden
– Det interessante er at disse plassene ikke er fysiske steder, forklarer hun – fordi motivene er satt sammen av mange steder jeg har vært gjennom livet. Bildene reflekterer steder jeg kan ha vært for mange år tilbake, møter jeg har hatt, ting jeg har sett, noe fra notater eller ting jeg har drømt eller tenkt. Så det er en sammensetning av både minner og inntrykk hvor motivene oppstår – alt samler seg og gir mening – og gjerne kan flere motiver oppstå etter hverandre i en serie.
Hun sier hun at hun opplever at når hun jobber konsentrert med noe, så tiltrekker arbeidet seg både folk og aktuelle steder. Det har skjedd denne gangen.
To viktige møter, to viktige bidrag
Kunnskap gir grunnlag, tyngde og dybdeforståelse. Viktige møter har brakt to mennesker inn i Yttredals kunstnerskap og utstilling. Den ene er seniorrådgiver i UD, Solveig Andresen, seksjon for energi, klima og matsikkerhet og den andre, forsker og marinbiolog, Lars-Otto Reiersen ved universitetet i Tromsø. Begge har de blitt engasjert av Yttredals kunstuttrykk og begge har de kunnet supplere henne med fakta som kommentarer til hennes verker.
Overgangen mellom kunst og vitenskap mener Yttredal er et spennende sted som knytter punkter sammen til en helhet der kunsten blir et talerør for det som er.
Lysets mange betydninger
Lyset har dermed fått flere betydninger i Calina Pandele Yttredals kunstnerskap enn som fortolkning av et motiv på lerret eller som et kunstnerisk innslag gjennom en projektor i en mørk vinternatt, eller som fysiske lover. Vitenskapen er sannheten som belyser kunstnerens kunngjøring. Det er ingen grunn for mennesket å bli sittende i skyggen av den.
Utstillingen står på Galleri Røed Jeløy frem til 12. september.