På Soft galleri kan du se to av Brit Fuglevaags tidligste arbeider – Blått (1960) og Uten tittel (1960). Begge ble laget da hun studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. De er forsiktige og søkende i utførelsen.
Som flere andre norske tekstilkunstnere studerte også Fuglevaag ved kunstakademiet i Warszawa. De eksperimenterende sidene ved billedveven i Polen fikk en gripende påvirkning og er eksemplifisert ved Komposisjon (1963). Veven er oppløst med abstrakte former som beveger seg på overflaten. Tekstilen fra dette tidspunktet ble teknikken for å lage kunst.
Materialer fra Varangerfjordens strender
Det som er mest oppsiktsvekkende og spennende på Soft galleri er en serie fra 2020, laget av materialer som er funnet ved Varangerfjordens strender. Materialene er i hovedsak tau i plast i lys turkis og oransje, montert til bunn i vevd lin og ull. Kommentaren til plastforsøplingen er direkte, rå og brutal. De har en skisseartet tilstedeværelse som treffer rett i magen.
I et øyeblikk oppstår tanken om at Fuglevaag kanskje gikk på akkurat denne stranden for 60 år siden. Hvordan har naturen forandret seg i løpet av denne tiden? Fuglevaag er i aller høyeste grad et tidsvitne som bærer et vitnebyrd om hvordan livet vi lever går i feil retning. Det er en ekkel påminnelse om menneskets egoistiske voldtekt på jordens felleseie.
23 av 18 verker utført i 2021
Når man ser verkslisten til Fuglevaags utstilling på Kunstnerforbundet blir man forbløffet. Av de 23 verkene er 18 utført i 2021. Kanskje hun som mange andre kunstnere har opplevd muligheten til fordypelse under Covid-19. Uansett så er tallet på nye arbeider oppsiktsvekkende.
Fuglevaags iboende kraft blir manifestert når kunstverkene konfronterer hverandre på en intens måte som vist på Soft galleri.
Sterkt står arbeidet Never fra 2021. Det er utført i sisal og never. På mange måter knytter det sammen nåtiden med hennes tidligere arbeider i sisal fra omkring 1970. Bruken av never oppleves samtidig som en kommentar til husflidsbevegelsen og det gamle bondesamfunnet der man til stor grad var selvforsynt.
Ull, lin, silke og plast
I Vindussalen henger Blomstring (1996), en vev i ull, lin, silke og plast. At Fuglevaag bruker plast på lik linje med naturlige materialer er spennende. Det eksemplifiserer hennes innstilling til at alle materialer er likestilt. Samtidig så oppleves det som at det ikke er en kommentar som i verkene fra Varangerfjorden.
Fuglevaag er i aller høyeste grad et tidsvitne som bærer et vitnebyrd om hvordan livet vi lever går i feil retning.
Blomstring er utført nesten et kvart århundre tidligere. Da var ikke plasten i media og naturvernernes søkelys som i dag. I dag ønsker vi i størst mulig grad å unngå blandingsprodukter med tanke på miljøet. Ellers er Blomstring i et mer tradisjonelt formspråk som vi kjenner i annen billedvev.
Kunstner med sterk tilstedeværelse
Når man ser på Brit Fuglevaags CV blir man blir imponert. Hennes konstante tilstedeværelse på kunstscenen i 60 år belyser iveren etter å hele tiden drive seg selv fremover. Siden 2010 har hun hatt hele 17 separatutstillinger. Det viser til at hun fortsetter å være relevant.
To utstillingsscener, klare kontraster
Utstillingene på Soft galleri og Kunstnerforbundet skiller seg kraftig fra hverandre. Soft er et lite galleri som er vanskelig å bruke. Enkleste vei er å være svært selektiv og kun vise få verker for å løfte frem det individuelle. Men i tilfellet med Brit Fuglevaag har kurator valgt å nærmest tapetsere rommet. På én måte kan det ligne på en kunstskoleutstilling der alle sloss om plassen.
På Kunstnerforbundet er arbeidene hengt med passe avstand og luft mellom hverandre. Det er gjenkjennelig og ikke noe å pirke på. Det er slik det gjøres i de fleste utstillingssammenhenger. Allikevel oppleves utstillingen på Soft mer relevant. Fuglevaags iboende kraft blir manifestert når kunstverkene konfronterer hverandre på en slik intens måte.