Trenger du et krasjkurs i norsk samtidskunst, er sommerutstillingene på landets kunstsentre en gylden mulighet. Dette er utstillinger som gir en rask innføring i hva som beveger seg på kunstscenen rundt omkring i landet.
Et eneste stort kompromiss
For eksempel er Sommerutstillingen i Fredrikstad en ikke-juryert utstilling for kunstsenterets medlemmer. Juryeringen er allerede gjort idet kunstnerne har søkt om opptak for å bli medlem av kunstsenteret. Kriteriet for utstillingen er at ingen av verkene skal være eldre enn tre år gamle. Et slik grep gjør at utstillingen føles vital.
Men kollektivutstillinger av denne typen er et eneste stort kompromiss. Utstillingsansvarlig prøver på best mulig måte gi alle kunstnere en rettferdig presentasjon, noe som i utgangspunktet er umulig. Konklusjonen er som oftest at utstillingen presenterer et uttrykk som toner ned enkeltverket til fordel helheten.
Oppdagelsen av nye navn
Ved slike utstillinger går jeg oftest en runde uten verksliste. Alt for å ikke påvirkes av navn jeg har kjennskap til fra tidligere. Når runden er unnagjort, blir det gjerne en ekstra runde for å se hvem som laget arbeidene jeg liker best. Ofte er det nye, ukjente navn. Og det er der noe av spenningen ligger, å gå på oppdagelsesferd.
Kollektivutstillinger som dette er et eneste stort kompromiss som prøver å gi alle kunstnere en rettferdig presentasjon
En personlig favoritt er Marianne Strangers OmSorg. En tiur som henger med snor rundt halsen, festet til en ramme uten motiv. Om tittelen henspiller til «omsorg» eller «om sorg», eller begge deler, kan betrakteren fundere på. I mitt tilfelle oppleves verket som et historisk tilbakeblikk på barokkens og romantikkens stillebenmaleri. Men i stedet for å henge tiuren mot en vegg og male motivet har Stranger skapt et virkelig tredimensjonalt «maleri». Eller trompe-l’oeil som det heter i kunstterminologien.
Mangfoldet er lekent og loddent
Siri Ensrud arbeider i en annen sjanger. Hennes kollasj Gruppe II-IV er subtilt og lekent. Hun klarer å lage en komposisjon med mange elementer som i hovedsak styres av vertikaler og horisontaler. Fargepaletten er nøytral for å fremme helhetsopplevelsen. Sterkt står også Linda Spaun Hauglies håndvevde verk Etna i bomull og vatt. De varierte strukturene og garnets ulike hvitfarger skaper dynamikk.
Fordelen med slike kollektivutstillinger er mangfoldet, for eksempel at den eldre generasjonen synliggjøres. Som i tilfelle Odd Skullerud som nylig rundet 78 år. Han jobber med landskapsskildringer. Onsøykyst 2020 er utført i et moderne-tradisjonelt språk med rom for maleriets ekspressive sider. Skullerud balanserer på en sikker måte det skisseartede i en enkel komposisjon, men med patos.
Imponerende i porselen og kråkesølv
Tulla Elieson er en av landets fremste keramiske kunstnere. Hun har en imponerende CV med utstillinger rundt omkring i verden. På sommerutstillingen viser hun Terracotta palett i støpt porselen med kråkesølv. Verket tar utgangspunkt i samarbeidsprosjektet med Sisse Lee og hennes arbeider i håndbygd porselen.
Ingen av verkene skal være eldre enn tre år gamle. Et slik grep gjør at utstillingen føles vital.
I Eliesons hender har Terracotta palett blitt til en flat fortolkning som oppleves å resonere med Giorgio Morandis subtile stilleben oljemalerier.
Ikke helt slutt på sommeren ennå
En annen favoritt er Martine Linge og hennes Pivot og Plexus. Typisk for arbeidene er en sterk tilstedeværelse i utførelsen. Som betrakter kan man neste oppleve kunstnerens nærvær.
Flere steder i landet vil sommerutstillingene stå enda en liten stund. Ønsker du oppsøke kunstsentere og sommerutstillinger i din region, finner du de ved å besøke internettadressen https://kunstsentrene.no/.