Mølstad har en solid utdannelse og arbeidserfaring fra Sverige, Danmark, USA og Norge. At hun opererer i et kunstfelt som oppleves internasjonalt er derfor ingen overraskelse. Samtidig som hennes kunst er moderne så er det arkaiske trekk ved både form og utførelse.
Seks arbeider på Gelleri Format
Forventningene til Kari Mølstads utstilling Visual system på Format var høye. I 2019 utstilte hun på Østfold kunstsenter. Arbeidene den gang føltes friske og eksperimenterende. Opplevelsen var at hun balanserte på en svak line. Hvert objekt var også utstilt på egen sokkel for å eksemplifisere det unike.
Kari Mølstad har opplevd suksess og anerkjennelse i form av internasjonale omtaler og innkjøp fra viktige museer. Hvor står hun nå?
På Format viser Mølstad seks arbeider. Det er utstilt tre arbeider på hver sin bordplate med bordbein som ser ut til å komme fra IKEA. Begge plater står på skrå i forhold til rommet. Allerede der oppleves monteringen som uengasjert og lite spennende. De unike glassobjektene står oppstilt på rekke og rad som i et varehus.
Hvor står Kari Mølstad nå sammenlignet med for to år siden? Hun har opplevd suksess og anerkjennelse i form av internasjonale omtaler og innkjøp fra viktige museer. Det skulle bare mangle. På sitt beste har hun en god nerve, kombinert med et stabilt kunstnerisk ståsted og teknisk ballast.
Mer tradisjonelt formrepertoar
På Format viser Mølstad teknikker vi kjenner fra før. Men formrepertoaret er mer tradisjonelt enn det hun viste på utstillingen i 2019. Og det er der innholdet halter en smule. Med unntak for et av arbeidene på Format oppleves det som at de er blitt til over samme lest.
Svakest på utstillingen er Axis i lys, havblå farge. Den er med slipinger som går på kryss og tvers av hverandre, mens andre områder er uten sliping. Verket føles som uengasjert og nærmest tilfeldig, og uten spontanitetens glede.
Av høyere kunstnerisk kvalitet oppleves Center og Curve II. De er begge konsekvente i utforming og har en presis sliping som logisk følger formen. Samtidig er utførelsen en smule forutsigbar. Center kan på så måte ses på som et designobjekt. Og som det er verket upåklagelig.
Kunne overraske mer
Når man synser om andres kunst ser man innimellom muligheter man ønsker kunstneren kunne vurdert. Curve III har en nokså nøytral grunnform der overflaten vekselvis er slipt og polert. Spennende er de gjennomsiktige partiene som åpner opp for å se både inn- og utside samtidig. Denne teknikken kunne Mølstad utforske i større grad. Muligens i en mer organisk form med mindre områder som ikke er slipt. På slik måte kan både form og sliping overraske i større grad enn i tilfelle Curve III.
Mølstad fra sin sterkeste side
Sterkest står Oval, som er blåst, planslipt og børstepolert. Her har Mølstad fanget en ambivalens i form i kombinasjon overflatebehandling. Når man ser inn i åpningen fremstår lyset utenfra som klart og konsist. Utvendig er overflaten matt og svakt ruglete. Kontrasten mellom de to fremkaller et mystisk og mindre tilgjengelig uttrykk. I Oval viser Mølstad seg fra sin beste side.