80 år med norsk møbelproduksjon og presterer som aldri før - PLNTY | kulturmagasinet

80 år med norsk møbelproduksjon og presterer som aldri før

Som en av få møbelprodusenter satset LK Hjelle tidlig i 1950-årene kompromissløst på design. På laget hadde de den progressive interiørarkitekten Karl Edvard Korseth som bidro med en rekke sterke modeller. Flere, som Cozy, oppleves like aktuelle den dag i dag.

I annerledesåret 2020 ble feiringen av LK Hjelles 80-årsjubileum forbigått i stillhet. Møbelprodusenten har som andre, følt usikkerheten over hva disse tider medfører, i form av manglende ordreinngang og oppsigelser. Men heldigvis har pendelen snudd. Cozy, som både er lenestol og sofa, ble designet av Korseth og industridesigneren Thorbjørn Rygh omkring 1955.

Dag Hjelle er tredje generasjon møbelprodusent i Sykkylven. Han holder grepet om selskapet som har produsert norske møbler i over 80 år. – Jeg gleder meg til årene som kommer, sier han. Foto: LK Hjelle.

 

Karl Edvard Korseth og Thorbjørn Ryghs modell Cozy ble produsert av LK Hjelle fra ca. 1954. Foto: Mats Linder arkiv.

Nordmenn pusser opp

Med svært lite reisevirksomhet i 2020 og 21, har nordmenn heller brukt tid og penger på oppussing og interiør. Nå går disse bransjene som aldri før og det ser ut til å bli rekordomsetning for Sykkylven-bedriften. Vi har snakket med Dag Hjelle, tredje generasjon møbelprodusent som fører arven videre. 

Modulmøbelet Ugo, designet av Norway Says, omdefinerte på mange måter LK Hjelle tidlig på 2000-tallet. Foto: LK Hjelle

Skapte arbeidsplasser under krigen

Det var i 1940 at Lars Karl Hjelle startet bedriften sammen med svogerne Arne Welle og Petter Furseth. Samtidig som verden var midt oppi en brennende verdenskrig ønsket de å skape arbeidsplasser i den lille bygda på Sunnmøre. 

– Det er vel ganske kjent at det kan oppstå problemer når tredje generasjon tar over et familieselskap. Dag Hjelle

I 1960 og -70-årene var Gerhard Berg og Møre Designteam premissleverandørene. Berg designet blant annet Norse, en av 60-årenens mest elegante modeller i Scandinavian design-tradisjonen. Stolens vanger er karakteristiske, med skråstilt profil og mykt utbrettet armlene som står i kontrast til den mørkebrune palisanderen. 

Interiør med Gerhard Bergs modell Norse for LK Hjelle i første halvdel av 1960-årene. Foto: ukjent.

Oppmerksomhet for seien Ecco

Møre Designteam fikk mye oppmerksomhet for serien Ecco, som ble designet i 1970 og som kom i produksjon året etterpå. Spesiell er konstruksjonen i stålrør og det vaskbare trekket.  

Utover 1970-årene møtte LK Hjelle stagnasjon på det designmessige plan. Man satset på trygg og klassisk design. Firmaet ble mer og mer en produsent for den øvre middelklasse med tradisjonell smak. 

Møre Designteams Ecco ble produsert av LK Hjelle fra 1971. Foto: Blomqvist.

Inngikk samarbeid med Norway Says

Rundt år 2000 ønsket eier og tredje generasjons møbelprodusent Dag Hjelle å omdefinere firmaet. Han inngikk samarbeid med designgruppen Norway Says og lanserte modulmøblementet Ugo og Break. 

– Hva var reaksjonene da dere la om kursen? 

– Tro det eller ei, reaksjonene var positive! svarer Dag Hjelle spontant. – Den eldre garde i familiebedriften var sporty og tok nye dristige tegninger med fatning. De syntes nok det var litt sprøtt, men var absolutt ikke avvisende til å gi dette nye formspråket en plass i kolleksjonen. Ønsket om å forbli en liten designbedrift hadde også generasjonen før meg i blodet. Og da må en nesten ha et åpent sinn.

Les også:  Ventetiden er over. Nasjonalmuseet er åpent.

Senere har LK Hjelle samarbeidet med Anderssen & Voll, Andreas Engesvik og Hallgeir Homstvedt. 

Stolen Eva er Anderssen & Voll sin hyllest til den norske kubbestolen. Foto: LK Hjelle.

– Hvorfor er det akkurat disse designerne dere satset på? 

– Vårt valg kom fra ønsket om å være langt fremme innen design internasjonalt. Da er det naturlig å søke samarbeid med de beste designerne, er Hjelles konklusjon. I Norge er vi heldige som har flere dyktige designere som er med på å bane vei for den kommende generasjonen av designere. En ting som jeg la merke til under vårt tidlige samarbeid med designerne Espen Voll, Torbjørn Anderssen, Andreas Engesvik og Hallgeir Homstvedt var lidenskapen de hadde for både historisk og samtidig design. Denne kunnskapen er nok ganske avgjørende for hvordan de utøver faget. Å kunne tenke form i et videre perspektiv, både på tvers av bransjer og tidsperiode, kan få kreativiteten til å blomstre, sier Hjelle.

Hallgeir Homstvedts stol Kavai har er et lett gjenkjennelig utseende. Her sammen med et bord designet av Anderssen & Voll for Fjordfiesta. Foto: LK Hjelle.

Jobber med norske og utenlandske designere

– I tillegg har vi også hatt flere prosjekter med utenlandske designere fra blant annet Frankrike, USA, Sverige og Holland. Vi har kontinuerlig dialog med både norske og utenlandske designere, og håper dette skal føre til fremtidige designbragder. Ønsket om å utforske og oppdage nytenkende produkter er vår største motivasjon.

Som andre møbelprodusenter ser også Hjelle på mulighetene for å relansere møbelklassikere fra 1950- og 1960-årene. 

– En kan føle seg som «familiens sorte får», men nå håper jeg heller at vi skal vise oss som «en ulv i fåreklær». Dag Hjelle

– Fra tidligere har dere Fredrik Kaysers 711 og Ingmar Rellings Siesta i kolleksjonen – begge stoler. Hvilke kvaliteter er dere på jakt etter? 

– Både 711 og Siesta ble tilbudt firmaet av de som satt på produksjonsrettighetene, forklarer Hjelle. – Derfor kan jeg ikke si at dette var produkter vi jaktet på. I ettertid har det vist seg at begge produktene er med på å gjøre Hjelle sterkere i markedet. I dag selges disse sammen med den øvrige kolleksjonen til flere eksportmarkeder, og de er blant våre mestselgende produkter. Felles egenskaper for både 711 og Siesta er en lekenhet med materialer, slanke konstruksjoner, gode sitteegenskaper og visuelle kvaliteter. Dessuten er de unike og tåler tidens tann.  De stiller i en klasse for seg og er derfor minst like aktuelle i dag som de var da de ble tegnet, sier han.

Les også:  Ventetiden er over. Nasjonalmuseet er åpent.
Andreas Engesviks krakk Sol er lett og enkel å flytte dit der det er behov for et ekstra sittemøbel. Foto: LK Hjelle

Har omdefinert driften 

De siste årene har LK Hjelle gått fra å være en familiebedrift til å bli et selskap med flere eiere og investorer. 

– Hvordan har det påvirket driften og økonomien? 

– Konkurransen er tøffere, og det stilles høyere krav enn tidligere. Det er vel ganske kjent at det kan oppstå problemer når tredje generasjon tar over et familieselskap, forklarer Hjelle alvorlig. Heldigvis var det flere utenforstående som ønsket å bidra til at bedriften skulle klare seg. Vi har vært gjennom en liten snuoperasjon, og jeg er takknemlig for at vi har fått gode «hjelpere» med oss både i organisasjonen, styret og på eiersiden. Nå ser vi fremover og skal samtidig ta vare på verdiene som tidligere generasjoner har bygget opp.

Fredrik Kaysers armlenestol 711 fra 1960 er etter 60 år å regne som en norsk designklassiker. Foto: LK Hjelle.

Øker posisjonen i Norge

– LK Hjelle er kanskje en viktig produsent i norsk sammenheng, men liten på det internasjonale markedet. Hva er fremtidsplanene. Ønsker dere å styrke posisjonen i Norge eller satse mer på utlandet? 

– De nærmeste årene er nok mulighetene for vekst størst her hjemme, konkluderer Hjelle. – Folks bevissthet og fokus på miljøet og fornybar energi er svært positivt. Likeledes trenger vi flere arbeidsplasser på fastlandet som ikke relaterer seg til oljen. Vi utvikler flere produkter som skal sammenfalle med kravene til mer sirkulært forbruk.  Mindre prisforskjeller mellom norsk produksjon og produksjon i lavkostland hjelper oss også.  

Ingmar Rellings Siesta har universelle kvaliteter som også ble satt pris på av Det Hvite Hus i Washington. Foto: LK Hjelle

Fra det sorte får til ulv i fåreklær

Hjelle mener samtidig at det er viktig å huske på eksporten. 

– Vi har allerede fått innpass hos viktige utenlandske forhandlere, og med den nye organisasjonen er mulighetene mange. Av og til kan en føle seg som «familiens sorte får», men nå håper jeg heller at vi skal vise oss som «en ulv i fåreklær». Jeg gleder meg til årene som kommer, avslutter Dag Hjelle.

 

Close