Kronikk: Skodesigner Luisa Arango mener at fast fashion er som junkfood, og ifølge konsulentselskapet Quantis står skoproduksjon for en femtedel av moteindustriens miljøpåvirkning, og 1,4 prosent av verdens karbonutslipp.
Hurtigheten i dagens moteindustri, sesongene, de ugunstige avtalene, fremveksten av sosiale medier, en global pandemi og moteindustriens formidable bidrag til klimakrisen har de siste tiårene forandret moteverden nærmest til det ugjenkjennelige.
To tredeler ender på søplehaugen
For her er et alarmerende faktum: to tredeler av all klesproduksjon verden over ender på søppelhaugen innen 12 måneder. Dermed vil ikke organisk bomull eller resirkulert polyester være nok for å gi bransjen et rettmessig bærekraftig stempel, når over to tredeler ganske enkelt ikke trenger å bli laget.
Når det gjelder sko ser ikke bildet særlig bedre ut. I følge Quantis, et konsulentselskap innenfor bærekraft, står skoproduksjon for en femtedel av moteindustriens miljøpåvirkning, og 1,4 prosent av verdens karbonutslipp.
Men mote trenger ikke være sånn. Det finnes håp og gode løsninger.
En mer langsom tilnærming til design oppfordrer til en mer gjennomtenkt tilnærming til forbruk og har kunden i sentrum for hele driften. Luisa Arango
Løsningen kan være on-demand
Det er egentlig ganske enkelt. Dersom moteindustrien skal bli bærekraftig må det produseres mindre. Jeg tror løsningen for en bærekraftig moteindustri ligger i å produsere on-demand. Med det vil vi ikke bare redusere overproduksjonen, men også få til bedre sporing og gjennomsiktighet i hele bransjen, helt ut til sluttbrukeren.
En rapport fra britiske Waste and Resources Action Program hevder at ved å utvide livsløpet til et produkt med bare ni måneder kan vi redusere søppel, karbon og vannforbruket med hele 20–30 prosent. Ved å fokusere på on-demand kan vi samtidig sørge for bedre kvalitet, og dermed tilby produkter som lever lengre. Kunden vil også ta bedre vare på produkter de har et mer følelsesladet forhold til.
Langsom tilnærming til design er bra
Med made-to-order (tradisjonelt sett assosiert med haute couture) menes at produktene kun blir produsert når de har blitt bestilt av kunden. En mer langsom tilnærming til design oppfordrer til en mer gjennomtenkt tilnærming til forbruk og har kunden i sentrum for hele driften. Da lager vi ikke lenger produkter basert på en forestilling om den ideelle kunden. Vi lager det til en faktisk kunde som allerede har bestilt og betalt produktet. Dette er en game changer.
En game changer er å lage produktet til kunden som allerede har bestilt det og betalt for det, skriver Arango
Ved å produsere on-demand vil vi som bedrift og merkevare få tilgang til alle prosesser i forbindelse med produksjon av produktene. Vi kan ta beslutninger på bedre kunnskapsgrunnlag om råmaterialer vi vil bruke, hvordan produksjonen skal skje, om transporten osv. All denne informasjonen er nøkler til innovasjon og bærekraft.
Et brudd med tradisjonell praksis
Produksjon på forespørsel fra sluttbruker løser ikke alle utfordringer alene, selv om det er et stort skritt i riktig retning etter min mening. Men en slik form for brudd med til nå tradisjonell praksis må ganske enkelt skje. Alle ledd i bransjen, produksjon, transport, salg, kommunikasjon, markedsføring – alt må operere sammen og være transparent.
Dagens kunder ønsker skreddersydde, unike produkter som forteller en historie og samtidig kan tilby en opplevelse. Jo mer av dette, jo større følelsesverdi får produktet. Å shoppe burde som mye annet i livet være en mer givende opplevelse.
Er du klar for nye kjøpsopplevelser?
Made-to-order er derfor en stor mulighet også for retailbransjen. Når butikker zoomer ut og inkluderer hele bildet, ikke bare plaggene eller skoparene, vil de kunne se muligheter for å eksperimentere med nye former for samarbeid og opplevelser for sluttbrukeren, som går utover enkelt-transaksjoner. Man kan bygge oppunder lojalitet og meningsfulle forbindelser med kundene.
Det avgjørende spørsmålet er imidlertid: er du villig til å vente på et bedre produkt?
Ukentlig publiserer PLNTY kronikker. Kronikk er en meningsytring som står for skribentens regning.