PLNTY spesialmagasin: barna har for lite kunst og kultur i skolen - PLNTY | kulturmagasinet

PLNTY spesialmagasin: barna har for lite kunst og kultur i skolen

PLNTYs nye spesialutgave om kunst og kultur i skolen, eller mangelen på det, konfronterer prosenttall og grafer i utdanningen og  sekseren i matte. Grunnene er mange for å styrke barns kreativitet, og ett er sikkert: de må ha flere timer med kunst og håndverk.

Hjerneforskere, pedagoger, kunst- og kulturfeltene påstår at kunst og kultur er viktig for den gode deltakelsen i et demokratisk samfunn. Samtidig påstås det at barn oppnår bedre kognitiv læring gjennom kunst- og håndverksfag. Hjerneforskere har bevist at hjernen får varig kunnskap fra fysisk arbeid gjennom å bli kjent med materialer og deres egenskaper. Denne kunnskapen oppstår ikke på samme måte fra et vell av teori. Så hvorfor ser vi da en klar trend i skolen: færre lærere med kompetanse i kunst- og håndverksfagene og en nedgang i det totale timetallet fra 20 prosent på 70-tallet til 12,5 prosent i 2021?

Anne Bamford er professor i kreativitet og foretok en undersøkelse av forholdene rundt kunst i skolen i Norge for nøyaktig 10 år siden. Hun sier at kreativitet er helt grunnleggende for å lære. Her er hun tegnet av Tilde M. Walaker, 10 år.

Virker som alle jobber med gårsdagens kultur

«Vi må stille oss spørsmålet om hva kultur er NÅ og hva kultur vil være i fremtiden», sier professor i kreativitet, Anne Bamford i et intervju i spesialutgaven. For nøyaktig 10 år siden utga hun forskningsrapporten «Arts and Cultural Education in Norway 2010-11». Hun og hennes oppdragsgiver, Senter for kunst og kultur i skolen, kan ikke se at det har kommet særlig mange endringer i den norske skolen siden den ble utgitt. Noen påstår at Kunnskapsløftet 2020 skal gi svar. Hvordan vil fagfornyelsen påvirke kunst og kultur i skolen? Det gjenstår å se. 

Forskningsprosjektet «Kunsten å lære» vil om to år kunne påvise hvordan kunst og kultur påvirker kognitiv læring hos barn

Ifølge Anne Bamford er kreativitet helt grunnleggende for mennesket, og hun er kritisk til utdanningstrenden de siste 20 år med stort fokus på Pisa-testing. Hun mener dette har bidratt til at politikerne har forenklet sin leveranse på utdanning gjennom prosenttall og grafer. 

Les også:  Løkka-lykke gatekunstfestival bringer gatekunsten til Oslo
Annicken Dedekam Råge er redaktør i kulturmagasinet PLNTY og mener at denne utgaven er essensiell for å forstå hvordan vi prioriterer kunst og kultur i skolen, eller rettere sagt hvordan vi ikke gjør det. – Vi opprettet underskriftskampanjen «To timer?» som nå går viralt for å påpeke at det er viktigere enn noensinne å øke antallet timer kunst og håndverk i skolen, sier hun.

Pisa-testing tilhører fortiden

– I den nye trykte spesialutgaven av kulturmagasinet PLNTY tas det et oppgjør med satsingen på kunst og kultur i norsk skole, men vi forsøker også å forstå våre myndigheters holdninger til fagene, sier redaktør Annicken Dedekam Råge. – Hvordan forsvarer de at de fortsetter å øke trykket på testing og karakterer når det er bred enighet om at kunst- og kulturfag styrker læringen i skolen? Norge gjorde det ikke bedre ved siste Pisa-test i 2018, så hvor er barna våre på vei?

Denne spesialutgaven av PLNTY er blitt støttet av Kulturrådet, Stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen. Det gir magasininnholdet stor tyngde.

Utnytter ikke ressursene med DKS

«Mens Kulturskolen er et tilbud barn og unge må oppsøke og betale for, har Den kulturelle skolesekken (DKS) en annen rolle. I fjor fikk alle landets drøyt 800 000 skoleelever i gjennomsnitt tre møter med kunst og kultur. Totaløkonomien i ordningen var i 2019 på ca 550 millioner kroner. […] Ordningen er trolig en av verdens største programmer der målsetningen er å gi barn tilgang til profesjonelle kunst- og kulturopplevelser fra seks til 18 år.» Dette skriver kunsthistoriker Mette Dybwad Torstensen i sin artikkel i denne utgaven av PLNTY. Anne Bamford hyller DKS, men mener at Norge ikke får utnyttet ressursene. Barn får ikke bedre kunnskap på grunn av den. 

Erlend Høyersten er direktør på ARoS-museet i Århus i Danmark, Nord-Europas største museum. Dit kom han fra KODE Bergen for sju år siden. Han har mange meninger om hvordan kunsten og kulturen bør flettes inn i samfunnsstrukturen. Foto: Trude Vaaga / Tendens.

Ser på kunst og kultur som «kosefag»

Den norske skolens syn på kunst- og kulturfag som «kos», kan kan bidra til å forklare holdningen til at kompetansen svekkes innen kunst og håndverk. Satsingen på disse fagene ligger hos skoleleder på den enkelte skole. Derfor er kreativitet og kunstfag avhengig av at rektorene ved norske skoler forstår verdien av dem. 

Forsker Anne Bamford påpeker at kreativitet er en helt grunnleggende egenskap i mennesket

– Vi tenker at vi kommer til å kunne bekrefte det vi fant i piloten, nemlig at barna som har kunst og kultur som en del av sin hverdag vil utvikle sine kognitive funksjoner raskere enn barna som har ordinær undervisning på skolen. Det vil jo også ha positive innvirkninger på alle andre ting de også skal lære i skolen, sier prosjektleder Marie Othilie Hundevadt i forskningsprosjektet «Kunsten å lære». I to år skal prosjektet pågå, for siden å kunne sette to streker under svaret. 

Les også:  «Dødsfrisk» – Christine Koht har leseren i sin hule hånd
Underskriftskampanjen «To timer?» er tilgjengelig via en QR-kode på utbrettssiden bakerst i magasinet sammen med engelsk tekst, også via QR-kode. Den er også tilgjengelig via en lenke. Målet med den er å synliggjøre at timetallet må opp.

Skolen er det viktigste stedet å lære kunst og kultur

Bård Erik Torgersen, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Westerdals institutt for kommunikasjon og design, formulerer seg slik:

– I en kreativ prosess må man hele tiden foreta valg, ellers kommer man ikke videre. Torgersen sammenligner det å skrive en bok med å bygge et hus. Man trenger en konstruksjon. Han mener også det er viktig å fremme fantasi.

I Norge har kunst og kultur i utdanningen to departementer å forholde seg til, i magasinet fremheves det at organiseringen av kunst og kultur i skolen kanskje ikke er vel gjennomtenkt. Anne Bamford er imidlertid bare opptatt av én ting, og det er at alle barn i Norge bør få lik opplæring, uansett hvor de bor. 

– Skolen er tross alt det viktigste stedet å lære kunst og kultur, sier forskeren.

 

Close