Kronikk: arkitekturopprøret er like mye et designopprør, skriver Jørgen Tengesdal – daglig leder i møbelmerket Eikund.
I fjor var det Munchmuseet – brakt til livs av folkets skattepenger – som fikk halvparten av befolkningen til å kaste seg aggressivt over tastaturet: Tenk at våre utvalgte politikere kunne tillate seg å bygge noe så avskyelig i hovedstaden!
Parolen blant folket lyder som følger: Vi ønsker å være omgitt av skjønnhet. Det er på høy tid å øke nordmenns bevissthet rundt estetikk.
For oss i Eikund er dette gledelig nytt. Vi stiller oss bak de mange initiativene. Samtidig har vi stilt oss følgende spørsmål: Hva hjelper det å heie frem nye initiativ dersom norske forbrukere ikke er villig til å investere i dem?
Stor internasjonal prestisje. Men.
Da vi startet opp Eikund for 5 år siden, hadde vi en visjon om å være med og prege eksporten av norsk design. Gjennom en skattejakt på gamle loft og utallige kaffekopper med slektninger, sikret vi oss rettighetene til 30 norske møbelklassikere fra 1950-og 60-tallet fra toneangivende formgivere som blant annet Fredrik Kayser, Torbjørn Afdal, Bendt Winge og Sigurd Resell.
Arkitekturopprøret og de mange diskusjonene i kjølvannet av det er like mye et oppgjør med norske vaner og tenkemåte
Jørgen Tengesdal
Vårt mål var å løfte frem norske klassikere som langt på vei er blitt glemt. Vi relanserer produkter som ikke finnes på markedet, være seg tidligere designikoner og prototyper som aldri tidligere har vært i produksjon.
Vi er spesielt stolte av bærekraftverdiene som ligger til grunn i vårt arbeid. Produktene vi gjenskaper er produkter som vi mener var superfine både for 70 år siden, i dag og fortsatt vil være det om 70 år.
Overveldende mottakelse. Men ikke blant norske forbrukere
Mottakelsen har vært overveldende. Vi er blitt applaudert for å tenke nytt, og har høstet stor internasjonal prestisje i ledende magasiner som Wallpaper, BBC Culture, Elle Decoration og mange andre.
Blant norske forbrukere derimot, har responsen vært litt mer forsiktig.
Parolen blant folket lyder som følger: Vi ønsker å være omgitt av skjønnhet. Det er på høy tid å øke nordmenns bevissthet rundt estetikk.
Etter noen år i gamet har vi måttet innse at nordmenn gjerne går for de trygge valgene, og når de går for kvalitet, tyr de ofte til møblene fra vår danske nabo.
Er denne trenden nå i ferd med å snu? Jeg håper og tror det…
Gullalderen for norsk design
På 50 og 60-tallet opplevde vi en gullalder for skandinavisk design. I et intervju i PLNTY minner direktør i Design og Arkitektur, Tor Inge Hjemdal, om at da Høyblokka i regjeringskvartalet sto ferdig i 1958, skulle alt fra skatoller, gardiner og dørvridere være skapt av kjente norske designere og arkitekter.
Noen tiår senere later det til at vi har glemt at vi en gang var patrioter og nasjonsbyggere. Vi synes at dansk design trumfer det norske, eller vi ønsker å spare penger på møbler produsert litt lengre unna.
Norge i verdenstoppen på design
Samtidig rangerer Norge på de internasjonale design-tidsskriftenes top-10-lister – og norsk design anses som et «must see». De siste årene har toneangivende magasiner som Dezeen, Wallpaper, Forbes, BBC og NRK snakket om det lekne og emosjonelle uttrykket «Scandinavian Living», med Norge som soleklar favoritt.
Det er med andre ord mye som tilsier at man bør kjøpe norsk design. Vi står høyt i kurs når det gjelder lokalt fokus, kvalitet og bærekraftige materialer.
At Arkitekturopprøret og en rekke andre initiativ tar til orde for å snakke om hva som kjennetegner norsk kunst og kultur, er et viktig skritt i positiv retning. Økt kompetanse er definitivt avgjørende for å skape interesse rundt fremtidens standarder.
Det koster å investere i fremtidens standarder
Helt til slutt vil jeg trekke frem et aspekt jeg mener er viktig å løfte frem: vi må ikke glemme å heie på hverandre. Om det gjelder sport, design eller andre næringer. I Norge skal vi liksom ikke stikke oss for mye frem. Idretten er kanskje unntaket, men selv der går det hardt utover de som gjør for mye ut av seg. Men sannheten er at det koster både penger og risikovilje å investere i fremtiden.
Norske designere må tørre være annerledes. Vi må tåle å stikke oss frem. Norske forbrukere på sin side, må heie frem aktørene. Ikke bare gjennom paroler, men reell kjøpsvilje.
Arkitekturopprøret og de mange diskusjonene i kjølvannet av den, er ikke bare et oppgjør med norsk estetikk. Det er like mye et oppgjør med norske vaner og tenkemåte.
Vi i Eikund er spente på fortsettelsen, men er forhåpningsfulle og offensive.
Takk for meg!
Ukentlig publiserer PLNTY kronikker. Kronikk er en meningsytring som står for skribentens regning.