I utstillingen «Eksponert» på Henie Onstad Kunstsenter presenteres for første gang en av Norges største private fotosamlinger – Møllersamlingen – fra den 23. juni. Det første man tenker på, er kanskje at eksponert betyr at noe er vist frem. Men ifølge ordboken er det en viss risiko involvert. Det tillegges at ordets mening innebærer at noe eller noen er utsatt for noe. I denne sammenhengen, både lys på fotopapir eller for folks blikk.
Eksponert er også å være sårbar
Kan det medfølge en viss sårbarhet i det å vise frem en fotosamling av det private slaget? Hva bringer Møllersamlingen til torgs og hva er viktig med foto?
– Først og fremst er det jo en av de største private fotosamlingene i Norge. Det i seg selv er interessant, for jeg opplever at det er en ekstremt liten offentlighet rundt fotografi. Så over tid og å samle fotografi med liv og lyst som dette er et uttrykk for, det er interessant i seg selv, sier Susanne Østby Sæther, Kurator for fotografi og nye medier ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.
En samling etter interesseprinsippet
Susanne Østby Sæther synes måten samlingen er blitt til på er spennende:
– Det er også sånn at samlingen er bygd opp, først og fremst etter interesseprinsippet. Den er ikke bygd opp for å følge ett spor eller retning. Eller å være representativ for en epoke. Kun etter en ren og bred interesse for fotografiet som uttrykksform, i alle dets avarter. Det er et rikt, frodig og sjenerøst utgangspunkt. Og så er det jo helt sentrale verk vi får se innen foto, interessante fotografer, spennende enkeltverk, ikoniske verk innen fotohistorien – men jeg synes altså frodigheten er en kvalitet.
Hvordan utstillingen settes sammen
– Hvordan jobber du som kurator med et så vidt utvalg for å lage en spennende utstilling?
– Jeg har forsøkt å ha flere tanker i hodet samtidig. Selvfølgelig vil en av dem være å hente ut noe av det som anses som betydningsfullt i fotohistorien, så det har jeg hatt et blikk for. Samtidig er det viktig å se norske fotografer i forhold til internasjonale retninger og utviklingstrekk – og jeg har hatt fokus på å hente frem kvinnelige fotografer, som er underrepresentert i samlingen her, som i mange andre sammenhenger. Videre har jeg organisert materialet i ganske tradisjonelle sjangerkategorier som et hovedgrep. Innenfor hver kategori igjen, så er det en hel rekke ulike linjer og utviklingstrekk – i tillegg til andre typer sammenhenger som trekkes opp. Så har det også vært et mål, at i og med at det er en samling som er mangfoldig, rik og variert, ikke bare å plukke ut et veldig stramt og begrenset utvalg – men nettopp vise noe av variasjonen og frodigheten som finnes i samlingen.
– Jeg håper og tror at dette vil være til inspirasjon, det er så enormt mange innganger til fotografi representert her
Susanne Østby Sæther
Grensen for når foto blir et kunstverk
– Foto kan komme i konflikt med seg selv som kunstform, kan du si litt om det?
– I motsetning til endel andre kunstneriske uttrykk, så har alle et forhold til fotografi. Det tenker jeg er helt grunnleggende. Det er fortsatt mange av oss som ikke forstår hvordan et fotografi egentlig blir til, verken et analogt eller et digitalt foto. Men vi kan ta det, og vi gjør det. Og vi deler det helt uproblematisk. Det gjør at fotografiet står i en særstilling når det gjelder kunstneriske uttrykk. Det andre med fotografiet, som kommer godt frem i denne utstillingen, er at det er både en kunstform med sin egne historie og utvikling – og så er det en god del fotografi som ikke er kunst, men som har en hel rekke andre funksjoner.
– Da snakker vi om dokumentasjon, dokumentar, pressefoto og så videre?
– Ja. Så fotografi fyller ekstremt mange ulike funksjoner både i vår tid og har gjort det i hele vår moderne tid. Så det er ett av de virkelig moderne mediene som har fulgt oss gjennom det 20. århundre fra 1839 og fremover, inn i moderniteten.
– Er det i denne sammenhengen at Møllers fotosamling blir viktig?
– Det er en rekke ulike faktorer som gjør den viktig. En side av saken er at historien gjør en forskjell. Det er mange av bildene her, i denne samlingen, som i utgangspunktet ble produsert som reportasjefotografi og som i etterkant, i større grad, ikke bare er blitt innlemmet i fotohistorien, men også i kunsthistorien. Det er en tendens at kunsthistorien i større og større grad trekker inn fotografiet. Det har noe med at fotografiet har hatt sin egen utviklingshistorie. Også fotografer som ikke først og fremst jobber innenfor en kunstkontekst har jo også sine idealer og visjoner rundt komposisjon og stiluttrykk og hvordan et godt fotografi fungerer. De opererer jo etter mange av de samme kvalitetskriteriene som en som jobber med fotografi som kunst.
Foto – et detaljerikt teknologisk sprang
– Foto var et stort teknologisk sprang i sin tid, slik vi i dag forsker på vårt forhold til for eksempel kunstig intelligens?
– Det at man kunne produsere et bilde ved hjelp av teknologi og ikke minst graden av detaljering og skarphet som et fotografi kunne produsere – og det direkte forholdet til virkeligheten som ble avbildet, det har jo vært sentralt i hele fotografiets historie. Fotografiet ses fortsatt veldig ofte på som – først og fremst og til dels, også bare som et et transparent vindu og ikke som en egen uttrykksform.
Foto til inspirasjon i hverdagen
– Hvordan kan denne utstillingen inspirere alle hverdagsfotografer som tar bilder med mobiltelefoner og deler med venner i sosiale medier?
– Jeg håper og tror at dette vil være til inspirasjon, det er så enormt mange innganger til fotografi representert her, så blant de nær 300 bildene kan man finne noe som gir gjenklang – og hver fotograf og hvert bilde representerer jo en måte å se verden på. Så det å gjenkjenne sitt eget blikk ett eller annet sted blant disse bildene, håper og tror jeg det er gode muligheter for!
Utstillingen «Eksponert» vil stå frem til 31. november 2021.