Kronikk: Vi ser en mer miljøbevisst møbelbransje! - PLNTY | kulturmagasinet

Kronikk: Vi ser en mer miljøbevisst møbelbransje!

Kristian Notland Harnes i Nuen retter søkelyset mot et svært viktig faktum: All produksjon belaster miljøet. Alt vi lager kommer fra naturen, gir klimagassutslipp og noe kan være produsert under elendige arbeidsforhold. Han spør: Kan vi ikke bare slutte med det? Kan vi ikke få en møbelindustri som er opptatt av noe mer enn bunnlinja?

KRONIKK av Bjørn Olav Aarø Strandli, markedsrådgiver i Miljømerking Norge, Svanemerket

Vi svarer: Jo! Vi bør kutte miljøbelastningen og heie fram en møbelindustri som bryr seg.  

Det fine er at det ikke er fullt så svart, vi er på rett vei. Svanemerket, som er det offisielle miljømerket i Norden, opplever stor pågang fra produsenter av møbler til både utendørs og innendørs bruk. De siste ti årene har antall møbler på det nordiske markedet økt fra nesten ingen til over 3400 med Svanemerket eller EU Ecolabel, fra nitti produsenter i 2021. 

De fleste finnes i Norge, og lages av anerkjente produsenter som Flokk, Hilding Anders, Fora Form, Helland, Grande og Vestre, for å nevne noen.  

Bjørn Olav Aarø Strandli, markedsrådgiver i Miljømerking Norge, Svanemerket svarer i denne kronikken Kristian Notland Harnes i Nuen, som tidligere rettet søkelyset mot et svært viktig faktum: All produksjon belaster miljøet. Foto: Svanemerket.

Størst interesse på bedriftsmarkedet

Interessen og tilbudet er størst på bedriftsmarkedet, selv om både Fjordfiesta og Hay har noen svanemerkede møbler til forbrukermarkedet. Men vi er enige med Notland Harnes: Mange flere produsenter kunne vist miljøansvar ved å sertifisere produktene sine.

Er det nok med Svanemerket, spør Notland Harnes. Svanemerket er et helhetlig miljømerke. Det er dette som skiller Svanemerket aller mest fra andre merker, og betyr at vi stiller absolutte krav til all relevant miljøbelastning i hele møbelets levetid. Hva betyr det? La oss ta en sofa som eksempel. 

Sofaen har også stopp. Hva er den laget av? Stopp-materialer kan inneholde skadelige kjemikalier som gir dårligere inneklima eller umulig å bruke materialene på nytt.

Hva betyr «miljøbelastning»?

Sofaen har ofte en ramme av tre. Hvordan er forholdene i skogen der treet stod? Er hugsten lovlig? Er skogen bærekraftig drevet? Svanemerket støtter seg på sertifiseringsordninger som FSC og PEFC, og har i tillegg en liste med 115 sårbare trearter vi ikke tillater i svanemerkede møbler. 

Sporbarhet på skog er en kompleks øvelse og sertifiseringsordningene er ikke perfekte, men de er de beste verktøyene vi har per i dag. Det er, som Notland Harnes nevner flere ganger, utrolig viktig å ta vare på det biologiske mangfoldet. Våre krav til skog og trearter er én måte vi gjør det på. 

Kan vi ikke få en møbelindustri som er opptatt av noe mer enn bunnlinja? spør Harnes i sin kronikk. Bjørn Olav Aarø Strandli svarer: Jo! Vi bør kutte miljøbelastningen og heie fram en møbelindustri som bryr seg. Han trekker utemøbelprodusenten Vestre frem som en god rollemodell på hvordan svanemerke produkter. Foto: Vestre.

Hva er stoppen i sofaen laget av?

Sofaen har også stopp. Hva er den laget av? Stopp-materialer kan inneholde en lang rekke skadelige kjemikalier som både kan plage arbeiderne på fabrikken, gi deg dårligere inneklima hjemme, og gjøre det umulig å bruke materialene på nytt. Derfor stiller vi kanskje verdens strengeste krav til all kjemikaliebruk i hele sofaen, stoppen inkludert. 

Metall-produksjon er også svært miljøbelastende. Gruvedriften lager store sår i landskapet og arbeidsforholdene kan stedvis være svært dårlige. Metallproduksjon er svært energikrevende, noe som driver klimakrisa framover. Derfor stiller Svanemerket krav om å bruke en høy andel resirkulert stål eller aluminium, og at det skal være enkelt å demontere metallet etter sofaens levetid, for å sende metallet ut i nye, sirkulære materialkretsløp. 

Svanemerkets krav til produsenter er praktiske

Vi kunne fortsatt. Svanemerkets helhetlige krav folder seg ut over 112 sider, og tilbyr faktisk en løsning på mange av de utfordringene som Notland Harnes tar opp. Svanemerkets krav gir produsentene en praktisk oppskrift på hvordan de kan redusere miljøbelastningen sin i hele verdikjeden, og i kontekst av de store miljøutfordringene vi har. 

Ikke slik å forstå at vi tror våre krav er perfekte. Hvert tredje-femte år reviderer Svanemerket kravene sine. Da ser vi om det har kommet ny kunnskap, nye produksjonsteknologi eller nye markedsforhold som gjør at vi kan gjøre kravene enda et hakk mer ambisiøse. 

Vi kjører offisielle høringer der alle kan gi innspill på kravene vi stiller, og oppfordrer alle til å gi oss høringssvar. Vi har tro på at kravene våre pusher bransjen så langt det går, men kan vi gå lenger, er det ingenting som er bedre enn det. 

Vi må gå inn i materien. Kan vi stoppe opp og være fornøyd med begreper som bærekraftig og lokalt? Er det nok at det er Svanemerket, GOTS- eller PEFC-sertifisert? Er det møbelprodusentenes ansvar å vite mer? spør Harnes i sin kronikk. Foto: Borghild Nerheim / Vandrefilm

Oppdaterer kriteriesettene med jevne mellomrom

Når vi har et nytt kriteriesett klart, må alle som vil beholde merket søke på nytt, og vise at de klarer å oppfylle også de nye kravene. Slik bidrar vi til å gjøre bransjene mer miljøvennlige, steg for steg.  

Til slutt vil vi støtte Notland Harnes’ poeng med at offentlige innkjøpere også må være med på laget. Med et samlet innkjøpsbudsjett på 500 milliarder (som selvsagt også går til andre ting enn møbler), har det offentlige en helt uovertruffen markedsmakt de må utnytte bedre. 

Når kvalitet må vike for pris i offentlige innkjøp

Det er frustrerende når man ser at miljø og kvalitet stadig må vike for pris. Her har både politikere og forvaltningen en stor jobb å gjøre, men også her skjer det positive ting for tiden. Vi oppfordrer derfor flere norske offentlige innkjøpere til å følge opp gode miljøkrav som vektlegger type 1 miljømerker, slik Asker, Bærum, Fredrikstad, Bergen og Drammen kommuner, Sykehusinnkjøp og Statsbygg har god erfaring med å gjøre. 

 

Ukentlig publiserer PLNTY kronikker. Kronikk er en meningsytring som står for skribentens regning.

Close