Møt Gunleik Svartdal – mannen som møblerer norske kirker - PLNTY | kulturmagasinet

Møt Gunleik Svartdal – mannen som møblerer norske kirker

Gunleik Svartdal (90) sier han ikke makter mer. Den siste tiden har datteren overtatt mer og mer av den daglige driften av Svartdal Design. Men se, nylig var en stol er ferdig designet og akkurat nå er den klar for produksjon.

Vi møter møbeldesigner Gunleik Svartdal utenfor Kråkerøy kirke i Fredrikstad der menigheten som pusser opp har bestilt møblene hans. Utenfor menighetshuset står en tilhenger fra Fyresdal Tre. Den er fylt til randen med stoler og bord, og er transportert av produsenten selv, Jonny Erikstad. Han har samarbeidet med Gunleik siden 1991. 

Gunleik Svartdal mener at man som designer må høre og diskutere sammen med oppdragsgiveren. Da er det lettere å lage møblene når man kjenner deres behov.

Er med på alle store leveringer

Sammen produserer de møbler til det offentlige, og i hovedsak norske kirker. De møtes alltid når det er nye leveringer. Innimellom tar de turen sammen, men i dag har Jonny med seg en assistent. 

– Jeg har vært med på hver eneste store levering, sier Gunleik. Vi kjører lange strekninger, tar av emballasjen, tørker støv og setter stolene opp riktig i kirken. 

Stolene til Gunleik Svartdal er tuftet på nøkternhet, pålitelige konstruksjoner og bærekraft.

Gunleik klarer ikke å gi slipp på arbeidet. Hver dag kikker han på pc-en for å se om det har kommet inn nye bestillinger eller forespørsler. Samtidig medgir han at det har blitt for overveldende og støtter seg på datteren. 

– Hun er veldig flink med kundene. Men å slå seg helt til ro er ikke hans stil og man unngår ikke å legge merke til at designeren ønsker å ha kontroll på det meste. Han kan ikke skjule yrkesstoltheten. I følge ham selv er kundene er svært positive til å møte ham og Jonny og møbelsalget foregår fra munn til munn. Han forteller at stolene er å finne i Nidarosdomen, Stavanger Domkirke og nye Hønefoss kirke, bare for å nevne noen av mange kirkerom. 

Les også:  Ventetiden er over. Nasjonalmuseet er åpent.
Stolen Finera er stabelbar og finnes i størrelse for både voksne og barn. Den gjennombrutte ryggbrikken illustrerer jakobsstigen.

Et forhold preget av kvalitet

Inne i Kråkerøy kirke sjekker Gunleik stolene som nettopp er blitt levert. Han ser og kjenner på utførelsen og konkluderer med at han er fornøyd. De to samarbeidspartnerne trenger ikke å si så mye til hverandre. Som utenforstående skjønner man straks at også forholdet dem i mellom er preget av kvalitet, som også kjennetegner stolene. Dette er ikke designprodukter som pryder omslagene til glossy magasiner. Stolene til Gunleik er tuftet på nøkternhet, pålitelige konstruksjoner og bærekraft. Funksjonalismens og bondekulturens tankegods er forankret i arbeidet hans. 

Stolen Nidaros ble valgt ut til signingen av Kong Harald og Dronning Sonja i Nidarosdomen i 1991.

Ikke særlig orientert om skolen

Som ung var Gunleik ikke særlig glad i skolen og hver dag måtte han gå to kilometer for å komme dit. 

– Skolen passet ikke meg, så til å begynne med reiste jeg hjem, men da kjørte de meg tilbake. På obligatorisk skole var det ingen praktiske fag den gang, forklarer Gunleik. Senere gikk han på snekkerskole. 

– Der hadde jeg en fetter som var sløydlærer. Da han ble syk overtok jeg undervisningen. På dette verkstedet laget han et soveromsøblement i bjørk til foreldrene. Senere har Gunleik vært ansatt i Bruksbo Tegnekontor og drevet firmaet Svartdal Design. 

Maria Vassli Gjære, soknepresten på Kråkerøy, slår av en prat med Gunleik Svartdal, som aldri går glipp av en stor levering av stoler.

Ny stolmodell er klar til produksjon

Til tross for at han har overlevert ansvaret av den daglige driften til datteren Anne, klarer han ikke å ligge på sofaen. Om noen dager står en ny modell ferdig. 

– Den er spennende, sier Gunleik. Det er en lærstol. Den er jeg fornøyd med selv. Stolen er veldig enkel. Han forklarer konstruksjonen og alle mål og samtidig at han ønsker å gå nye veier og satse på å selge møblene sine på nett. 

Les også:  Ventetiden er over. Nasjonalmuseet er åpent.

Telefonen ringer. En mann han møtte sist de leverte stoler vil møtes men dessverre strekker ikke tiden til. Han er likevel glad for å ha fått slå av en prat med Gunleik Svartdal og håper at det blir levert flere møbler til Fredrikstad-regionen. 

Close