– Det var de kreative fagene som fikk meg til å holde ut å gå på skolen i det hele tatt, sier Berit Kjeldsberg. Bak seg har hun en mislykket opptaksprøve til Kunsthøyskolen som 20-åring. Hun tegnet og sydde mye i unge år, men nå er hun mest en betrakter, lytter ellerleser. Hun gikk på Kunstskolen i Trondheim, på tegnelinjen.
Kreativitet, en avgjørende egenskap
– At noen mennesker er mer kreative enn andre er en helt avgjørende egenskap for at verden skal gå fremover og at vi skal utvikle oss som samfunn. Arkitektur, for eksempel og i alt vi gjør – selv når vi bygger veier og kontorbygg, er kreativitet en egenskap som kan være med å skape bedre steder å være. Forskere er kreative, de ser nye muligheter, og det har ført til både godt og vondt, som vi vet.
Kjeldsberg mener at kreativitet kan være så mye – det trenger slett ikke være noe som knytes opp mot et kulturelt uttrykk, eller kunstform. Å være kreativ er like mye det å tenke utenfor boksen, se ting på en annen måte enn alle rundt deg gjør, og klare å sette det ut i livet på en eller annen måte.
– Det handler om evnen til å se for seg hvor man ønsker å gå, og skape fantasier om målet der fremme, som i sin tur resulterer i en strategi for å nå målet.
Berit Kjeldsberg
– Kunstnerisk kreativitet skaper øyeblikk av sterke opplevelser både for den utøvende og det publikum som er åpne for å motta inntrykkene, sier hun.
– Da jeg var ung tenkte jeg at jeg ikke ville overleve én dag uten å tegne eller skape noe. Det ga meg en indre lykke og ro å sitte konsentrert over et «skaperverk» som var mitt. Også når jeg snekret eller holdt på med noe fysisk med hendene ga det en helt spesiell godfølelse som jeg ikke helt kan sammenligne med noe annet.
Kreativitet er galskap noen ganger
Av og til mener Kjeldsberg det kan virke som at kreativiteten for noen har gått over i galskap.
– Det er når vi som publikum overhodet ikke fatter hva som er meningen med et uttrykk eller en ytring, fordi den er så langt utenfor det som er vedtatt som akseptabelt i det sosiale rommet man befinner seg. Men i et annet rom blir det samme «kunstverket» akseptert uten spørsmål og gjerne bejublet uhemmet. Trekker man det langt nok kan man vel si at man må være temmelig kreativ selv for å akseptere de mest ytterliggående kreative uttrykkene som kommer frem i samfunnet rundt oss. Jeg mener likevel at den enkelte av oss bør være modig nok til å si at «Dette er søppel, og har ingenting med kunst å gjøre» hvis det er det vi egentlig mener.
Det er nok av dem som bejubler de merkeligste kunstuttrykk. Kjeldsberg mener at vi skal være tolerante for alle uttrykk, men ikke nødvendigvis kalle det kunst. Det er når kunstneren får statslønn eller stiller ut på gallerier at hen også må godta kritiske motstemmer.
Når tonene fra musikk treffer
– Særlig fasinert blir jeg av konserter, og hvor flyktig opplevelsen er. Noten ble kanskje skrevet ned for 200 år siden, og tonen drar forbi øret ditt i løpet av et sekund og er borte, men stemningen sitter igjen hvis du konsentrerer deg. Og komponistene snakker til oss via noter gjennom århundrene. Bildene kan du selv bestemme hvor lenge du skal se på og bøker kan du bla frem og tilbake i, men levende musikk blir borte igjen på et øyeblikk.
Fantasi og mål blir til strategi i næringslivet
Med 12 år bak seg som administrerende og konsernsjef har hun fokus på at mange vil hevde at kreativitet er helt avgjørende for å lykkes i næringslivet.
– Det handler om evnen til å se for seg hvor man ønsker å gå, og skape fantasier om målet der fremme, som i sin tur resulterer i en strategi for å nå målet. Da må man helst tenke nye kreative tanker for å bli bedre enn sine konkurrenter, påpeker hun.
– Sånn som jeg husker skoletiden min helt fra første klasse og til gymnaset, var det de kreative fagene som fikk meg til å holde ut å gå på skolen i det hele tatt. Men det var alt for få timer, selvsagt.