I toppetasjen i Kirkegata 5 i Oslo sentrum vandrer vi rundt i et stort hjørnelokale som engang var kontorer og som skal bli det igjen etter pandemien. Det forberedes til utstilling.
På tide å bli konfrontert med følelser
Det er dagen da Oslo åpner igjen etter fem måneder med sosial nedstengning. Det er på tide å bli konfrontert med følelser etter lange dager bak en dataskjerm. Og 27. mai skjer soloutstillingen, utsatt flere ganger.
– Hvis du overlever en atomeksplosjon i første scene, da har du gjort hovedpersonen udødelig i resten av filmen. For meg så har det en betydning som handler om at jeg liker å vise kortene tidlig, sier han og refererer til tittelen «Nuke the Fridge», en referanse til Steven Spielbergs «Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull» (2008), der Jones redder livet fordi han gjemmer seg i et kjøleskap når en atomsprengning skjer.
Å viser kortene tidlig betyr også trøbbel
Å vise kortene tidlig, som han sier, betyr ifølge ham selv også trøbbel. Da har du vist alt hva du har – og så får du spørsmålet: hva skjer nå? «Madonna Complex» viser akvarell, et medium han aldri tidligere har jobbet med og utfordringen med akvarell er at man har få sjanser til å lykkes.
– Her er det kvinner og menn og alt midt i mellom, de som er begge dele. Jeg synes det er det mest interessante i en seksuell verden. Går man langt. langt tilbake har det tvekjønnede alltid eksistert, men jeg tror det har gått videre nå med tilgang til så ekstremt mye informasjon og menneskets søken om å finne seg en bås å trives i. Når flere søker det samme blir noe normalisert, sier han og tenker at mye av usikkerheten blir mindre og livet mer konkret nettopp fordi kjønn har mange fasetter.
Det analoge forankret i det digitale
Kunstprosjektet er forankret i det digitale på måter de to seriene ikke umiddelbart avslører. En liten musepeker i hvert av akvarellene avslører at dette faktisk handler om vårt forhold til mennesker og internett, de nære rundt oss og om umettelige klikk på bilder av mennesker på jakt etter evige forhold eller rask porno og viser uttrykk i ekstase, skam, usikkerhet eller avsky.
– Jeg synes at internett har vært med å forsterke hore/madonna-komplekset. Det er mye lettere å la seg selv både drifte inn og skape distanse hvis du for eksempel ser porno – det er påfallende hvor mye tøffere folk blir når de er bak en skjerm. For å vise dette synes jeg det er behagelig å bruke akvarell som er både sårt og rart, sier han.
Ingen pene akvareller
Det er ingen «pene» akvareller han presenterer. Han har sørget for å dyppe penselen i litt skittent vann, brukt mye vann, latt det flyte. Han har ikke giddet å vente på at det tørker, og ut av det har det kommet «brente» linjer.
Det analoge arbeidet ruver mot en i rommet, og tittelen på utstillingen rommer tre serier som har forbindelser til hverandre. Serien som henger på motsatt side i rommet, «Palpitating», består av forskjellige formater i olje og akryl, tjukke og grove overlater er holdt i brune og rosa nyanser med highlights i hvitt – og malt med kniv. Portretter. De er alle nakne. Først virker de bare stille. Rolige og liksom ufarlige og meditative. De utstråler sensualitet mer enn seksualitet. Og enkelte av motivene er av gamle kvinner. Reutz mener at idet kvinnen kommer opp i en viss alder, så stopper hun å være et seksuelt vesen. Så legger du merke til at de alle blør neseblod.
– Neseblod er et veldig tydelig signal fra kroppen om at det skjer ett eller annet – du kan være stressa for noe, eller du behøver bare å være trøtt. Eller så kan det bare skje om du er overivrig eller – ekstatisk. Neseblod gjør sjelden vondt, men det har et visuelt sterkt uttrykk. Blod har man et instinktivt forhold til. Reutz tenker at neseblod er blod man ikke knytter til kjønn.
Over i det akseksuelle
Den tredje delen av utstillingen gjenstår, den digitale: «A Sexual Deconstruction of Gender Known to Man».
– I det digitale universet mitt er det veldig lite seksualitet, jeg har forsøkt å gjøre det så akseksuelt som overhodet mulig. Grunnen til det er at vi blir minnet om at mye vil ha mer. Du tåler mer jo lengre du holder på. Hva finner du etter et klimaks? spør han.
– Hva gjør du da?