«Nuke the Fridge» – en utstilling om kjønn og tvekjønn - PLNTY | kulturmagasinet

«Nuke the Fridge» – en utstilling om kjønn og tvekjønn

Andreas Reutz’ kunstprosjekter handler gjerne om det tvekjønnede, kropp og seksualitet, gjerne importert fra pornografien. Elementene setter han opp mot et umettelig behov for identitet i en digital verden.

I toppetasjen i Kirkegata 5 i Oslo sentrum vandrer vi rundt i et stort hjørnelokale som engang var kontorer og som skal bli det igjen etter pandemien. Det forberedes til utstilling.

Andreas Reutz (1986) har lenge utsatt utstillingen «Nuke the Fridge» som går av stabelen den 27. mai, dagen etter at Oslo åpner opp den sosiale nedstengningen.

På tide å bli konfrontert med følelser

Det er dagen da Oslo åpner igjen etter fem måneder med sosial nedstengning. Det er på tide å bli konfrontert med følelser etter lange dager bak en dataskjerm. Og 27. mai skjer soloutstillingen, utsatt flere ganger. 

– Hvis du overlever en atomeksplosjon i første scene, da har du gjort hovedpersonen udødelig i resten av filmen. For meg så har det en betydning som handler om at jeg liker å vise kortene tidlig, sier han og refererer til tittelen «Nuke the Fridge», en referanse til Steven Spielbergs «Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull» (2008), der Jones redder livet fordi han gjemmer seg i et kjøleskap når en atomsprengning skjer. 

En refleksjon over mennesker og kjønn og umettelige klikk på bilder av mennesker på jakt etter evige forhold eller rask porno. Uttrykk viser ekstase, skam, usikkerhet eller avsky.

Å viser kortene tidlig betyr også trøbbel

Å vise kortene tidlig, som han sier, betyr ifølge ham selv også trøbbel. Da har du vist alt hva du har – og så får du spørsmålet: hva skjer nå? «Madonna Complex» viser akvarell, et medium han aldri tidligere har jobbet med og utfordringen med akvarell er at man har få sjanser til å lykkes.

– Her er det kvinner og menn og alt midt i mellom, de som er begge dele. Jeg synes det er det mest interessante i en seksuell verden. Går man langt. langt tilbake har det tvekjønnede alltid eksistert, men jeg tror det har gått videre nå med tilgang til så ekstremt mye informasjon og menneskets søken om å finne seg en bås å trives i. Når flere søker det samme blir noe  normalisert, sier han og tenker at mye av usikkerheten blir mindre og livet mer konkret nettopp fordi kjønn har mange fasetter. 

Folk går på jakt etter seksuelle identiteter. Andreas Reutz mener at kvinner oppnår mister seksualitet etter en viss alder.

Det analoge forankret i det digitale

Kunstprosjektet er forankret i det digitale på måter de to seriene ikke umiddelbart avslører. En liten musepeker i hvert av akvarellene avslører at dette faktisk handler om vårt forhold til mennesker og internett, de nære rundt oss og om umettelige klikk på bilder av mennesker på jakt etter evige forhold eller rask porno og viser uttrykk i ekstase, skam, usikkerhet eller avsky.

– Jeg synes at internett har vært med å forsterke hore/madonna-komplekset. Det er mye lettere å la seg selv både drifte inn og skape distanse hvis du for eksempel ser porno – det er påfallende hvor mye tøffere folk blir når de er bak en skjerm. For å vise dette synes jeg det er behagelig å bruke akvarell som er både sårt og rart, sier han. 

Serien «Palpitating», er portretter av forskjellige formater i olje og akryl, tjukke og grove overlater som er holdt i brune og rosa nyanser med highlights i hvitt – og malt med kniv.

Ingen pene akvareller

Det er ingen «pene» akvareller han presenterer. Han har sørget for å dyppe penselen i litt skittent vann, brukt mye vann, latt det flyte. Han har ikke giddet å vente på at det tørker, og ut av det har det kommet «brente» linjer.

Kunstprosjektet er forankret i det digitale på måter de to seriene ikke umiddelbart avslører. En liten musepeker i hvert av akvarellene avslører at dette faktisk handler om vårt forhold til internett.

Det analoge arbeidet ruver mot en i rommet, og tittelen på utstillingen rommer tre serier som har forbindelser til hverandre. Serien som henger på motsatt side i rommet, «Palpitating», består av forskjellige formater i olje og akryl, tjukke og grove overlater er holdt i brune og rosa nyanser med highlights i hvitt – og malt med kniv. Portretter. De er alle nakne. Først virker de bare stille. Rolige og liksom ufarlige og meditative. De utstråler sensualitet mer enn seksualitet. Og enkelte av motivene er av gamle kvinner. Reutz mener at idet kvinnen kommer opp i en viss alder, så stopper hun å være et seksuelt vesen. Så legger du merke til at de alle blør neseblod. 

– Neseblod er et veldig tydelig signal fra kroppen om at det skjer ett eller annet – du kan være stressa for noe, eller du behøver bare å være trøtt. Eller så kan det bare skje om du er overivrig eller – ekstatisk. Neseblod gjør sjelden vondt, men det har et visuelt sterkt uttrykk. Blod har man et instinktivt forhold til. Reutz tenker at neseblod er blod man ikke knytter til kjønn. 

Den tredje delen av utstillingen gjenstår, den digitale: «A Sexual Deconstruction of Gender Known to Man» og representerer det aseksuelle.

Over i det akseksuelle

Den tredje delen av utstillingen gjenstår, den digitale: «A Sexual Deconstruction of Gender Known to Man».

– I det digitale universet mitt er det veldig lite seksualitet, jeg har forsøkt å gjøre det så akseksuelt som overhodet mulig. Grunnen til det er at vi blir minnet om at mye vil ha mer. Du tåler mer jo lengre du holder på. Hva finner du etter et klimaks? spør han. 

– Hva gjør du da?

Close