Professoren i samfunnsøkonomi jobber med litt av hvert, men særlig miljø og klima, sosiale og moralske normer, samarbeidsvilje og ansvarsfølelse. Hun har skrevet så lenge hun kan huske. Har i perioder også drevet med musikk, amatørteater, og fotografering. Gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007, debuterte samme år med novellen «Det må være en grunn» i Vinduet.
– For meg handler kreativitet om å utforske og forfølge intuitive og ikke alltid fullt ut bevisste innskytelser og koblinger. Å sette sammen ideer, kunnskap eller assosiasjoner på nye, kanskje overraskende måter.
Kreativitet og hardt arbeid
Det kan kreve evne og vilje til å gi seg hen til en tanke eller prosess uten å forstå den, uten å vite hva man vil med den, ut fra en kanskje uklar fornemmelse om at «det er noe der».
– Sånne fornemmelser kommer ikke fra ingenting, og du kan heller ikke koble kunnskap og ideer på originale måter uten at du faktisk har en god del kunnskap og ideer. Så kreativitet oppstår best, tror jeg, i vekselbruk med hardt arbeid.
Karine Nyborg tror at når det gjelder barne- og ungdomsskolen, er det kjempeviktig at kreativiteten får nok spillerom – både ved at formings-, musikk- og dramafag må få mange nok timer og god nok lærerkompetanse, men også ved at kreativiteten må ha sin naturlige og selvfølgelige plass i klassiske skolefag som norsk og matematikk.
Du trenger kreativitet – og solid fagkunnskap – til å utvikle interessante hypoteser, til å finne lure måter å teste hypotesene på
Kreativitet leder til nye ideer
– Det finnes forskjellige måter å være forsker på, og jeg har hørt andre forskere hevde at kreativitet ikke er essensielt i deres arbeid. Jeg kan ikke si at det ene er bedre enn det andre, men en sånn måte å være forsker på ville ikke passet for meg. Å lete etter nye ideer, sammenhenger og forståelsesmåter er noe av det jeg virkelig liker ved forskning. Du trenger kreativitet – og solid fagkunnskap – til å utvikle interessante hypoteser, til å finne lure måter å teste hypotesene på, og til å tolke resultatene uten å la deg prege for mye av forutinntatte holdninger og enkle svar.
Professoren tok for alvor opp skrivingen da småbarnsfasen var over. Hennes fjerde utgivelse, «Balladen om den usynlige hånd», er en samling noveller som alle inneholder nokså rare og ukurante elementer av økonomi eller matte.
Novellen om det perfekte frikonkurransemarked
– I novellesamlingen finnes en science fiction-historie om et ungt par som drar på bryllupsreise til det perfekte frikonkurransemarkedet – økonomenes idé om en hypotetisk situasjon konstruert slik at frihandel er til fordel for alle, aldri til ulempe for noen. Denne ideen, som krever veldig strenge forutsetninger, er sentral i økonomisk teori, men den studeres ofte rent matematisk, uten at det strengt tatt er mennesker inne i bildet, forteller hun.
Nyborg begynte på historien mest for moro skyld, og tenkte at et perfekt frikonkurransemarked med mennesker i kunne bli en ganske bisarr og festlig sak.
Logiske brister og science fiction
– Men det var mye verre enn jeg trodde. Jeg støtte stadig på logiske inkonsistenser i historien, det ble vanskeligere og vanskeligere, og til slutt gikk det opp for meg: Forutsetningene for perfekt frikonkurranse er uforenlige med at mennesker kan velge å oppdage og lære nye ting. Altså: En verden der fri handel aldri er til skade, er teoretisk mulig bare hvis menneskene i den verdenen er ute av stand til å lære noe nytt.
Nå jobber Karine Nyborg for tiden med å skrive dette ut som et teoretisk forskningsarbeid, der det er femten sider med matematiske bevis.
– Men dette resultatet hadde jeg aldri oppdaget om jeg ikke hadde gitt meg i kast med den science fiction-fortellingen, sier hun.
4 om kreativitet:
Dette er ett intervju i en serie på fire. Vi i PLNTY har snakket med hardtarbeidende damer om deres forhold til kunst og kreativitet, i arbeidslivet og privat. Flerfoldige rapporter viser viktighet av kunst og kultur i skolen, i arbeidslivet og om det at EQ (emosjonell quotent) stadig får større fokus i næringsliv og akademia. Les mer i PLNTY sitt trykte magasin som kommer i salg 6. mai. Toppbildet i hvert av intervjuene er en kollasj satt sammen av private fotografier fra intervjuobjektet selv.
Les også intervjuet med Christin Kristoffersen og Siv Hallgren