SERIE: Kan kunstig intelligens eie kunsten? - PLNTY | kulturmagasinet

SERIE: Kan kunstig intelligens eie kunsten?

Hvem kan sies å eie et kunstverk som kommer ut av en datamaskin eller skapes av en algoritme? Kan en kunstig intelligens ha eierskap til eget kunstverk? Eller handler det om hvem som faktisk står bak?

Are Stenvik er partner i advokatfirmaet BAHR, og har blant annet opphavsrett som område. Han sier at innenfor dagens status er verk-begrepet i opphavsretten utformet slik at det ekskluderer rene robot- og AI-skapte verk.

Regler ekskluderer robot- og AI-verk

– Det er viktig å huske på at reglene vi har i dag ikke er utformet med tanke på denne utviklingen. Et verk som beskyttes av opphavsretten må gi uttrykk for opphavspersonens individuelle skapende innsats. Det betyr at et menneske må ha preget det estetiske uttrykket ut fra dagens regler.

En kunster kan godt bruke teknologi for å skape kunst, og stå med opphavsretten. Forutsetningen er at altså at menneskets innsats preger resultatet.

– Når vi benytter kunstig intelligens i klassisk forstand vil programmereren ikke ha kontroll på hva som skjer, og dermed sluttresultatet. Det er selvsagt en årsakssammenheng mellom programmet og resultatet, men vil innsatsen ha preget det estetiske uttrykket som gir vern i opphavsretten, spør han retorisk.

Illustrasjon: Samra Avgadic
Opphavsrett er den rett som blir gitt til den som skaper et åndsverk. Eksempler på åndsverk kan være bøker, filmer, musikk, fotografier eller dataprogrammer. For at noe skal regnes som åndsverk må det være resultat av en original, skapende innsats.

Mennesket står bak

Kunstner, musiker og professor ved institutt for musikk ved NTNU, Øyvind Brandtsegg er foreløpig ikke i tvil.

– Til slutt er det jo mennesket som også står bak et kunstverk, uansett om det er skapt via algoritmer og kunstig intelligens i et dataprogram, sier han. Det er alltid «vi» som står bak. Og så er det ulike måter å kreve eller ha opphavsrett på.

Are Stenvik i advokatfirmaet BAHR sier at verk-begrepet i opphavsretten utformet slik at det ekskluderer rene robot- og AI-skapte verk.

Warner Music har signert «AI-artist»

Her viser Brandsegg til et eksempel fra Warner Music. Plateselskapet signerte i fjor en «AI-artist» som komponerer en form for ambient musikk basert på innhenting av informasjon fra omgivelsene. Dette er typisk noe man kan betale en musiker å lage, men Warner vurderte at en algoritme kan lage denne typen musikk med hjelp av diverse input. Warner signerte altså en avtale med selskapet «Endel» som lar sin algoritme kverne ut hundrevis av melodier ved hjelp av et tastetrykk.

Les også:  Kari Steihaug, «Potetbøtta og parfymen» er sensuell og nostalgisk

– Bak den kunstige intelligensen vil det alltid være et menneske som har skapt algoritmen, og som i det store bildet, slik jeg ser det, har opphavsretten til all musikken som AI komponerer. Denne personen kan like gjerne ta seg betalt for hele verket med en gang, det vil si, selge kunsten med alle rettigheter. Og dermed blir AI fremstilt som komponisten – som den riktignok ikke er.

Er det mulig at kunstig intelligens eier kunsten?
I Norge reguleres opphavsretten av åndsverkloven av 2018. I tillegg til nasjonale regler er det flere internasjonale konvensjoner som regulerer opphavsrett: Bernkonvensjonen, Verdenskonvensjonen om opphavsrett og TRIPS-avtalen.

Kommer rettslige initiativ

Are Stenvik sier at mange ser behovet for vern også av denne typen kunst, og forventer at det kommer initiativ til dette via EU og Verdensorganisasjonen for opphavsrett. Opphavsretten slik den er utformet i dag må knyttes til et rettslig subjekt, altså en person eller et foretak. Ergo vil ikke en datamaskin kunne ha opphavsrett. 
– Det har vi praksis på i forbindelse med oppfinnelser. Der tilkommer retten den som har gjort oppfinnelsen, altså et menneske. Det er tilfeller da man har sendt inn søknad om patent på en oppfinnelse, og der en datamaskin var oppgitt som oppfinner. Den søknaden ble avslått.

Stenvik er av den oppfatning at vi må tenke gjennom disse problemstillingene, men at det ikke nødvendigvis trenger å munne ut i vern.

Vil beskyttelse fremme eller hemme

– Vil en beskyttelse kunne fremme eller hemme kreativitet og utøvelse av kunst, er det et tema som må med i diskusjonen, sier han. – Det er også mulig å se for seg at slike verk gis en viss beskyttelse i favør av opphavsmannen, altså ikke i 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår, som dagens regelverk, men langt kortere slik blant annet databaser har i dag. 

Les også:  Ventetiden er over. Nasjonalmuseet er åpent.

For kunstner Øyvind Brandtsegg koker det ned til om det i det hele tatt er mulig å skille mellom menneskelig og maskinell kunst.
– For da kommer vi jo fort inn på spørsmålet om hva kunst er, og til det spørsmålet har vi vel ingen fiks ferdig definisjon? Og det er kanskje like bra.

 

Fakta:

Krav til åndsverk

Som åndsverk ansees frembringelser på det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske område som fremtrer som resultat av original og individuell skapende åndsinnsats. Datamaskinprogrammer omfattes også av opphavsrett når dette vilkåret om skapende åndsinnsats er oppfylt. Se åndsverklovens § 2, 2. ledd. (Kilde: Store norske leksikon) 

 

Serien på 6 artikler er støttet av Stiftelsen Fritt Ord. Les også: Er det viktig at kunst skapes av mennesker? Kunst og kultur utvikler individet, hva med maskinene? Kan kunstig intelligens eie kunsten? Algoritmene møter kunsten Kunst bak algoritmene speiler samfunnet Kunstig intelligens redefinerer kunst – skaper en ny sjanger.

 

Close