I dag er vi på full fart inn i algoritmens tidsalder. Big data gir mange muligheter og teknologien kan på mange måter hjelpe oss til å bli bedre – og verre. Å ta i bruk nye muligheter, som teknologi, til å skape nye uttrykk ligger i kunstens natur.
Espen Gangvik er daglig leder av Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS.no) som arrangerer Meta.Morf – Trondheim internasjonale biennale for kunst og teknologi. For Gangvik er det ett grep som er viktig, uansett hva eller hvem, som lager kunst.
– Det er at det finnes et grunnleggende godt kunstnerisk konsept i bunnen som man jobber ut fra, sier han. At det er noe man vil vise eller bevise. Altså at kunstneren bruker verktøyet for å optimalisere produksjonen og formidlingen av sin kunstneriske idé.
Bidra til å åpne opp
Dette er Letizia Jaccheri, professor i datateknologi ved NTNU i Trondheim, enig i.
– Teknologi og kunst har vært sammenvevd siden starten på teknologiutviklingen, fra Leonardo da Vinci (1452-1519) til i dag. På 60-tallet, med datamaskinenes inntog, tok det av. Utviklingen av nye former for programmer og algoritmer har tatt dette flere steg videre. I dag er vi inne i en ny bølge, der kunsten og kunstig intelligens blir en refleksjon av tiden vi lever i, sier Jaccheri.
Hun tror at kunsten kan bidra til å åpne opp og gjøre kunstig intelligens mer forståelig.
– Kunstneren som formidler og tolker av nye viten og forskning bidrar til innsikt i vitenskapelige gjennombrudd og nye teknologiers muligheter og anvendelser. At vi rett og slett forstår teknologien bedre gjennom kunsten.
– I dag simulerer algoritmene i stor grad, det vil si etterligner og blir «foret» med mengder av digital informasjon for å skape visuell kunst. Randi Martine Brockmann
Simulering kontra skape
Daglig leder ved Trøndelag Senter for Samtidskunst, Randi Martine Brockmann er av den oppfatning at kunstnerne, som mange andre, både ser muligheter og begrensinger i kunstig intelligens.
Brockmann mener at kunstnerne bør sette seg i førersetet og ta i bruk kunstig intelligens som et redskap for å skape kunst. Samtidig kan politisk orienterte kunstnere som behersker teknologien formidle de samfunnskritiske sidene av dette, og hvor komplisert og komplekst det er.
– I dag simulerer algoritmene i stor grad, det vil si etterligner og blir «foret» med mengder av digital informasjon for å skape visuell kunst. Dette i motsetning til den kunstneriske prosessen, hvor kunstneren skaper nye uttrykk gjennom valg basert på materialkunnskap og verktøyene som benyttes, altså taktile egenskaper. Sammen med erfaring, erindring og påvirkning er denne kreative prosessen unik for mennesket.
Er det et marked?
– Det som vil være problematisk er om andre enn kunstnere vil tjene penger på denne typen kunst, for bevisst å unngå opphavsrett, og slippe å betale kunstnervederlag og avgifter, for eksempel. Samtidig er kunstmarkedet en del av kunstfeltet som få av oss egentlig har noen befatning med. Kanskje spesielt kunstnerne selv. De blir sjeldent en del av verdistigningen av egne verker, og kan bare se hvordan verdien skapes i det kommersielle markedet. Økonomien i dette er vanskelig å følge slik det er nå. Men at det eksisterer et marked for denne typen kunst, er helt klart, og betalingsviljen er der.
Serien på 6 artikler er støttet av Stiftelsen Fritt Ord. Les også: Er det viktig at kunst skapes av mennesker? Kunst og kultur utvikler individet, hva med maskinene? Kan kunstig intelligens eie kunsten? Algoritmene møter kunsten Kunst bak algoritmene speiler samfunnet Kunstig intelligens redefinerer kunst – skaper en ny sjanger.