Kunstner, musiker og professor i musikkteknologi, Øyvind Brandtsegg, har siden 90-tallet brukt teknologi for å utforske de kunstneriske mulighetene innen kunst, musikk og komposisjon. Dette har han blant annet gjort ved å lage nye instrumenter som kan trenes til å spille gjennom et sett med regler der maskinen velger å handle ut fra noen gitte forutsetninger.
Åpne og gjennomsiktige koder
– Etter hvert som jeg har blitt kjent med nye og mer komplekse algoritmer, så blir også systemene mer ugjennomsiktige. De gamle regelbundne systemene var lette å feilsøke og forstå, mens nå står vi i en situasjon hvor det er vanskelig å ha oversikt over hvorfor systemet velger det, eller det, og hva utfallet blir, sier han.
Han begynte å utforske kunst og teknologi fordi det ga nye muligheter.
– Samtidig som jeg har jobbet med det, så merker jeg hvordan dette arbeidet fører til en nærere og intuitiv forståelse av hva denne teknologien gjør med oss. Vi forsøker rett og slett å modellere aspekter av menneskelige adferd i datamaskin.
Det perfekte selv
Brandtsegg forklarer at når han for eksempel lager et program som skal oppføre seg som en medmusiker på scenen, så er det menneskelige aspekter og adferd som han ønsker å putte inn i den spesifikke algoritmen/teknikken.
Basert på setningsbygging, ord og fraser kan maskinen skrive en roman, men maskinen forstår ikke hva den gjør
– Men jeg merker at dess flere menneskelige aspekter jeg klarer å modellere, dess tydeligere blir det at det alltid står igjen noe som modellen ikke klarer å replisere. Det vil alltid være menneskelige egenskaper og aspekter som vi aldri klarer å modellere. Samme hvor mye jeg klarer å få til, virker det som om jeg bare har kommet halvveis.
Komplekse egenskaper
Form og dramaturgisk utvikling er to relativt komplekse menneskelige egenskaper som er sentrale i debatten om teknologien kan ha en kunstnerisk utvikling basert på det den erfarer.
– Vi kan til en viss grad få en maskin/algoritme til å følge med på et logisk resonnement, som en setning eller musikalsk frase. Det er vanskelig å lage en algoritme som forstår hvilken retning samtalen eller musikken tar. For når et menneske snakker til et annet, så har du jo en slags forståelse av hvor jeg har tenkt meg ut fra konteksten.
Skriver som Hemingway
I en maskin er det vanskelig å formalisere denne egenskapen, selv om det går fremover. Det er maskiner som kan skrive en artikkel i stilen til forfatteren Ernest Hemingway. Det som da skjer er at algoritmen analyserer hvordan Hemingway skrev; setningsbygning, ord og fraser, stil. Basert på dette kan maskinen skrive en roman, men maskinen forstår ikke hva den gjør.
Det gjør forholdet vårt til teknologen litt komplisert påpeker Brandtsegg. – Vi møter på mange måter et vesen, en ting, som ser ut til å forstå og svare oss som om det er mening inne der, men den håndterer bare enkeltelementer. Det er jo selve den menneskelige egenskap som er kompleks – som maskinene ikke klarer å simulere – ennå.
Serien på 6 artikler er støttet av Stiftelsen Fritt Ord. Les også: Er det viktig at kunst skapes av mennesker? Kunst og kultur utvikler individet, hva med maskinene? Kan kunstig intelligens eie kunsten? Algoritmene møter kunsten Kunst bak algoritmene speiler samfunnet Kunstig intelligens redefinerer kunst – skaper en ny sjanger