SERIE: Kunst bak algoritmer speiler samfunnet - PLNTY | kulturmagasinet

SERIE: Kunst bak algoritmer speiler samfunnet

En rivende teknologisk utvikling skaper nye begreper som AI-kunst og kryptokunst. Roboter mates med algortimer og produserer skulpturer, bilder og musikk. – Skal vi forhode oss til noe som kunst, må vi forutsette at det er et tenkende skapende individ bak, sier kunstanmelder Mona Pahle Bjerke. 

Mona Pahle Bjerke er en kunsthåndverkentusiast, men synes AI-kunst er spennende.

– Jeg tror og håper vi i enda større grad vil se teknologien speile seg i kunsten, på en spennende fabulerende måte.

Hun er kunstanmelder i NRK, høgskolelektor ved Kunsthøgskolen i Oslo (KhIO) og universitetslektor ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO). 

– Skal jeg bedømme AI-kunst, er det ikke selve algoritmens skapende produkt jeg vurderer, men den styrende tanken bak hele kunstprosjektet. Det algoritmene har skapt avgjør ikke om det er god eller dårlig kunst, men ideen og hvordan kunstneren har iscenesatt AI til å skape. Det er alltid en eller flere kunstnere bak algoritmene.

– Skal jeg bedømme AI-kunst, er det ikke selve algoritmens skapende produkt jeg vurderer, men den styrende tanken bak hele kunstprosjektet, sier kunstanmelder og kunsthåndverksentusiast Mona Pahle Bjerke.

Motstrøm

Det siste drøye tiåret har vi vært vitne til en rivende teknologisk utvikling med blant annet smartteknologi-revolusjonen. 

– Man skulle tro at disse store omveltningene ville speile seg i kunsten; og kanskje gjør de også til en viss grad det, men det er likevel ikke high-tech-kunst eller skjermbaserte VR-prosjekter som har dominert kunstscenen de siste årene, verken på verdensbasis eller her hjemme. Tvert imot er det et helt annet type strømdrag som har gjort seg gjeldende, nemlig en bevegelse som manifesterer seg som en sterk lengsel mot det håndlagede, det langsomme og det kunstferdige, sier Pahle Bjerke. 

Kunsten tviholder på det fysiske i en digital tid. Kunsthåndverket har fått oppsving, og det er inn å veve, strikke, sy og drive med leire. 

– Vi ser en slags motstrøm, og det er veldig interessant. AI-kunst er et kjempespennende felt, men foreløpig ser det ikke ut til å dominere. Vi ser tilbake til noe fysisk, langsomt og kunstferdig, noe vi har mistet litt i vår teknologiske virkelighet. 

I kunstverdenen har det generelt vært stor medieskepsis. TV og radio var i sin tid skummelt, og den medieskepsisen eksisterer fremdeles. 

– Vi må ikke stenge døren til AI-kunst. Det blir spennende å se hva det blir av de kommende generasjoner. Når vi ser tilbake på denne tiden tror jeg vi vil se tydelige spor av teknologirevolusjonen i kunsten. 

Det algoritmene har skapt avgjør ikke om det er god eller dårlig kunst, men ideen og hvordan kunstneren har iscenesatt AI til å skape. Mona Pahle Bjerke

Frykt eller begeistring

Kunstig intelligens er et interessant felt. Vår frykt for at roboten skal bli smartere enn oss og overta. Det gir assosiasjoner til Goethes Faust og Mary Shelleys Frankenstein, og den romantiske angsten for kunnskap og rasjonalitet.   

– Jeg vil fremheve Fredrick De Wildes installasjon – The Council, som ble vist på Veneziabiennalen i 2017. Det var et skremmende uttrykk for nettopp denne tematikken. Verket består av en 3D-printet versjon av August Rodins ikoniske skulptur «Tenkeren» utstyrt med en kunstig hjerne bestående av 38 lysende skjermer. 

«Tenkeren» ble også vist på Kunst- og teknologibiennalen Meta.Morf X i Trondheim i 2018, der AI var et viktig tema. Et annet interessant verk på Meta.Morf X var laget av polske Maria Riszkowska og franske Nicolas Maigret. 

– De utforsker dystopien om hva som skjer når tenkning og idéskaping ikke lenger er menneskelig anliggende, men noe vi overlater til maskiner. Små vifter bringer frem lysende røde ord og setninger i neonskrift. De former syntaktisk helt korrekte setninger generert av en algoritme, avslutter Mona Pahle Bjerke.  

– All kunst er speiling av det samfunnet kunsten er skapt i. Også robotens liv. Det som skiller den fra oss er at den mangler evne til refleksjon, relasjoner og det menneskelige aspektet, sier kunstkritiker Anne Therese Tveita.

Kunst som beveger

Kunstkritiker Anne Therese Tveita anmelder kunst for Stavanger Aftenblad, Contemporary Art Stavanger og Numer, et norsk tidsskrift for tegning, illustrasjon og bokkunst.

– Jeg har møtt meg selv i døra og vært avvisende til det som ikke har med håndverket og det menneskelige å gjøre. Men i kunsthistorien har det alltid har vært avvisninger. Etterpå ser vi at det er en del av samtiden. Det gjelder også AI-kunst, sier Tveita.

Hun er opptatt av det som vekker følelser og rører oss, og legger vekt på opplevelse, tolkning og undring. Hvordan vi kan assosiere noe gjenkjennbart og gi et innblikk i hva kunstneren har tenkt.

– All kunst er speiling av det samfunnet kunsten er skapt i. AI basert på algoritmer, statistikk og analyse av det som samles inn, blir en slags speiling av robotens liv. Det som skiller den fra oss er at den mangler evne til refleksjon, relasjoner og det menneskelige aspektet, sier Tveita. 

Av relevante samtidskunstnere tenker hun umiddelbart på Sougwen Chung. 

– Jeg synes hun er interessant, særlig med tanke på hvordan hun utforsker møtet mellom mennesker og teknologi.

Serien på 6 artikler er støttet av Stiftelsen Fritt Ord. Les også: Er det viktig at kunst skapes av mennesker? Kunst og kultur utvikler individet, hva med maskinene? Kan kunstig intelligens eie kunsten? Algoritmene møter kunsten Kunst bak algoritmene speiler samfunnet Kunstig intelligens redefinerer kunst – skaper en ny sjanger.

 

Close